Det er arveloven som bestemmer hva som skjer med eiendelene dine når du dør. Om du vil at arven etter deg skal fordeles på en annen måte enn loven foreslår, er du nødt til å skrive et testament. Mange har en plan om å sette opp testamentet «en gang i fremtiden», men i noen tilfeller er dette for sent. Uforutsette hendelser kan skje uavhengig av alderen din, og tanken om at testament er noe eldre mennesker skriver blir mer og mer utdatert.
Enten du har planer om å skrive et testament, eller du har fått beskjed om at du er arving, kan det hende du har spørsmål i forbindelse med situasjonen. En advokat har god erfaring med både arvelovens regler, arveoppgjør, og opprettelsen av testamenter. I denne artikkelen kan du lese mer om hvorfor et testament er viktig, og hvordan en advokat kan hjelpe deg.
Når er et testament nødvendig?
Kort fortalt er du avhengig av et testament for at arven din skal fordeles på en annen måte enn arveloven bestemmer. Kanskje du vil støtte en god sak, eller gi noen eiendeler til en person utenfor din nærmeste familie? Hvis du er i en familiesituasjon der du ikke er gift med felles barn, kan det også være lurt å skrive et testament. Dette kan for eksempel være enslige uten barn, eller samboere.
Mange ser på arv som en ren pengefordeling etter et dødsfall, og glemmer at også ting med affeksjonsverdi kan testamenteres bort. Hvis du har en stor samling med frimerker og deler interessen med en venn, kan du testamentere frimerkesamlingen din til han eller henne slik at du vet at den blir satt pris på.
En annen «formuespost» mange glemmer er større verdier som boliger, hytter og kjøretøy. Disse kan også testamenteres bort dersom man ønsker det. Her kan det for eksempel hende at du har et barn som har gjort en stor innsats med oppussing og vedlikehold av hytten, og velger å testamentere hytten til dette barnet fremfor de andre. Ved testamentering av så store verdier, er det viktig å sette seg inn i arvelovens regler for begrensninger i testasjonsfriheten. En advokat kan gi god veiledning når det kommer til forskjellsbehandling i testamentet.
Folketrygdens grunnbeløp
For at arveloven skal samsvare med samfunnsutviklingen brukes benevnelsen «G» fortløpende. «G» står for grunnbeløpet i folketrygden, og 1G er 106 399 kroner per. 1. mai 2021. Beløpet endrer seg i mai hvert år, og du kan holde deg oppdatert på beløpets størrelse på NAV sine nettsider.
For enkelthetens skyld runder vi av 1G til 100 000 kroner videre i artikkelen.
Hvordan fordeles arven uten testament?
Hovedregelen er at ingen plikter å etterlate seg arv, og du kan bruke penger og eiendeler som du vil mens du lever. Du kan gi bort bilen, selge boligen, og bruke pengene på jordomseiling om du ønsker det.
Arvegangsklassene
Når du dør, er reglene annerledes. Arveloven bestemmer hvem som skal arve etter deg, og i noen tilfeller også hvor mye som skal arves. I arveloven er familien din definert som slektsarvinger, og fordelt i tre arvegangsklasser.
- Det er dine barn, barnebarn og etterkommere etter disse som står først i køen når arven skal fordeles. I loven omtales de som «livsarvinger», og tilhører den første arvegangsklassen.
- Den andre arvegangsklassen er dine foreldre og søsken. Om du ikke har noen livsarvinger vil foreldrene dine fordele formuen etter deg likt mellom seg. I tilfeller der foreldrene dine er døde, vil søsknene dine arve i deres fravær.
- Sist i køen står dine besteforeldre, onkler, tanter, fettere og kusiner. Disse tilhører den tredje arvegangsklassen, og arver om du ikke har noen levende slektsarvinger i den første eller andre arvegangsklassen.
Ektefellens arverett
At ektefellen din har krav på arv gjelder uavhengig av om dere har felleseie eller særeie. Størrelsen på arven varierer ut fra de øvrige familieforholdene. Vi går inn på de vanligste tilfellene her.
Den avdøde har barn
Om du har en ektefelle og livsarvinger med arverett, vil ektefellen din ha krav på ¼ av arven du etterlater deg. Han eller henne vil uansett ha et krav på en minstearv på 4G, altså 400 000 kroner. Din ektefelles rett til minstearv vil prioriteres foran dine livsarvingers arverett, og i praksis vil barna dine bli arveløse hvis du etterlater deg mindre enn 4G. Om formuen er større, vil barna dine vil dele resten likt mellom seg, så lenge du ikke har bestemt noe annet i et testament.
Nærmeste slektsarvinger er foreldre eller søsken
I tilfeller der du ikke har barn, og dine nærmeste slektsarvinger er foreldre eller søsken, arver ektefellen din halvparten av formuen. Ektefellen din har også krav på en minstearv på 6G, så søsken og foreldre vil bli arveløse dersom formuens verdi er under dette beløpet
Hverken livsarvinger eller foreldre/søsken med arverett
Om du ikke har noen levende slektsarvinger i første eller andre arvegangsklasse, vil ektefellen din arve alt.
Samboeres arverett
I utgangspunktet vil ikke samboere ha arverett etter hverandre uten at dette er bestemt i et testament. Det er likevel gjort unntak for samboere med felles barn.
Samboere med felles barn
Hvis du og samboeren din har, har hatt, eller venter barn sammen, vil hun eller han ha rett til 4G etter ditt dødsfall. Denne arveretten vil prioriteres foran dine eventuelle livsarvinger, på samme måte som for ektefeller.
Samboere med minst fem års samboerskap
Dersom dere har vært samboere i minst fem år, vil du kunne testamentere opp til 4G til samboeren din. Denne arven vil også gå foran eventuelle livsarvingers krav på arv.
Hvilke regler gjelder for testamenter?
Nå som du har lest litt om arvelovens regler for fordeling har du kanskje bestemt deg for å skrive et testament. Det er ikke et krav om at en advokat skriver testamentet, men det kan være lurt å be om en gjennomgang slik at du vet at det blir godkjent i etterkant av dødsfallet. En slik gjennomgang tar ikke lang tid, og sikrer at testamentet ditt ikke blir forkastet ved arvefordelingen.
For at testamentet ditt skal være gyldig må det følge visse krav til utformingen:
- Du må ha to myndige vitner som bevitner din signatur, og de kan enten være til stede samtidig, eller hver for seg.
- Vitnene må vite at dokumentet er et testament, men må ikke kjenne til noe mer av innholdet.
- Vitnene må signere testamentet mens du er til stede.
- Vitnene eller deres familier kan ikke være tilgodesett i testamentet. De kan heller ikke være ansatt hos noen som blir tilgodesett i testamentet.
Hva bør jeg tenke på når jeg skriver testamentet?
Når du skriver et testament, er det mange ting du bør ha med. Videre følger en liste over innhold som ikke er påkrevd, men som det kan være greit å ha tenkt over.
Dato
Det første du burde sørge for er at testamentet blir datert. I noen tilfeller kan det bli diskusjon i etterkant om du var ved dine fulle fem da du skrev testamentet, og her er det en fordel om man kan slå fast nøyaktig når det ble skrevet. I andre tilfeller kan det hende at det har blitt skrevet flere testamenter med forskjellig innhold. Hvis innholdet varierer, vil det siste testamentet være det gjeldende. Hvis de samsvarer, vil alle gjelde.
Tilbakekall av et tidligere testament
Hvis du har skrevet et testament tidligere, er det lurt å tydeliggjøre at det eldste testamentet tilbakekalles. Dette er selvsagt ikke nødvendig hvis begge testamentene skal gjelde. I så fall kan det være en fordel for arvingene om testamentene slås sammen, eller oppbevares på samme sted.
Fødselsnummer
Det kan være lurt å ha med fødselsnummeret sitt i testamentet siden tingretten bruker dette i registeret sitt. Vitnenes fødselsnummer eller fødselsdato kan også være greit å ha med, i tilfelle tingretten eller arvingene vil ha kontakt med dem i etterkant av dødsfallet.
Opplysning om at formkravene er fulgt
Selv om dette ikke er nødvendig, kan det være en fordel å skrive uttrykkelig i testamentet at du har skrevet testamentet av fri vilje, og at du er ved full sans og samling. Det kan også nevnes at du har signert, eller vedkjent deg signaturen din mens vitnene var til stede, og at du bevitnet deres signatur.
Informasjon om gravlegging
Noen har spesielle tanker for sin egen gravlegging, og ønsker å nevne disse i testamentet. Dette kan være ønsker om gravferden, gravstedet, eller lignende informasjon. Om du har spesielle ønsker for gravleggingen din er det lurt å informere de nærmeste om dette om du kan.
Tilleggsinformasjon om arven
Hvis du har testamentert bort eiendeler du vil at skal være mottakerens særeie, kan du skrive dette klart i testamentet. På denne måten kan du sikre at mottakeren får beholde arven ved en skilsmisse.
Gjensidig testament
I noen tilfeller kan to personer skrive et testament som vil være gjensidig til fordel for hverandre. Her vil det blant annet være nevnt hva som skjer med arven når begge er borte, men mange glemmer å nevne hvorvidt den lengstlevende kan- eller ikke kan- endre testamentet. Om du eller dere har tenkt å skrive et gjensidig testament, anbefaler vi at dere tar kontakt med en advokat for videre veiledning.
Testamentet må følge begrensningene i arveloven
Sist, men ikke minst, må innholdet i testamentet du skriver være innenfor arvelovens begrensninger. Disse kan du lese om i neste avsnitt.
Begrensninger i testasjonsfriheten
Mange har en feiloppfatning av at man står helt fritt til å bestemme over formuen sin i et testament. Du har gode muligheter til å påvirke utfallet av arveoppgjøret, men du kan for eksempel ikke gjøre barna dine arveløse. Det er altså en rekke begrensninger som du må være klar over, og vi tar for oss de viktigste her. Om du har tenkt å testamentere bort hele- eller store deler av formuen din, anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat for å forsikre deg om at testamentet er innenfor lovens rammer.
Livsarvingenes pliktdelsarv
Livsarvingene dine (barn, barnebarn og deres etterkommere) har en såkalt pliktdelsarv på 2/3 av formuen du etterlater deg. Den siste 1/3 kan du i utgangspunktet bestemme over selv, med mindre du har en ektefelle eller samboer som også har krav på arv. Det er satt en øvre grense for pliktdelsarven på 15G per barn. Hvis du har en formue som overstiger 1 500 000 kroner per barn, kan du testamentere resten som du vil innenfor lovens begrensninger.
Ektefellens rett til arv
Du kan begrense din ektefelles arverett i et testament så lenge han eller henne har fått vite om dette før du dør. Kravet om at ektefellen skal ha kunnskap om begrensningen gjelder ikke hvis det var umulig, eller urimelig vanskelig å gi beskjed.
Det er en nedre grense for hvor mye du kan begrense ektefellens arv. Han eller henne har krav på 4G hvis du har livsarvinger, og 6G hvis det ikke er livsarvinger i bildet.
Advokatens rolle ved testament
Det er ingen formuer eller familieforhold som er like, og de standard malene og oppskriftene man finner på nett passer dessverre ikke for alle situasjoner. Denne artikkelen er kun en generell fremstilling av arveloven og testamentskravene, og det finnes en rekke unntak, nyanser og tilleggsbestemmelser som ikke kan presenteres her. Om du velger å skrive testamentet selv, risikerer du at det ikke er gyldig. Du kan også få problemer med innholdet i testamentet, slik at formuen ikke fordeles slik du hadde tenkt.
En advokat vil kunne tilpasse testamentet til din familiesituasjon, og sørge for at eiendelene dine blir fordelt slik du selv ønsker. Dette behøver ikke å ta lang tid, og du kan være trygg på at dine interesser ivaretas etter beste evne. Testamentets viktigste oppgaver er å fordele arven din slik du vil, i tillegg til å forhindre konflikter mellom de øvrige familiemedlemmene når verdiene skal fordeles. Hvis hele arven er forhåndsfordelt, unngår man at øvrig familie må bli enige om fordelingen selv.
Ofte stilte spørsmål:
Hvordan gjennomføres arveoppgjøret hvis den avdøde bor i utlandet?
Utgangspunktet for arveoppgjøret er reglene i landet hvor den avdøde bodde da han eller henne døde. Hvilket land personen er statsborger i, er som regel ikke relevant for avgjørelsen her. Hvis for eksempel en norsk statsborger er fast bosatt i Spania, vil de spanske reglene gjelde for arveoppgjøret (og ikke de norske).
Unntak for denne regelen er om personen var bosatt i et av de nordiske landene i mindre enn 5 år før han eller henne døde. I så fall kan arvingene ofte kreve at statsborgerskapet danner grunnlag for hvilke regler som gjelder, og det faste bostedet. Man kan også skrive i et testament hvilke regler som skal gjelde for arveoppgjøret, men det er ikke alle land som godkjenner dette. Hvis du er i en situasjon der du er arving til en som bor i utlandet, anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat for videre veiledning i det aktuelle landets regler.
Hva er et “sammensatt skifte”?
Ofte vil en av ektefellene dø før den andre, og verdiene som den avdøde etterlater seg vil i så fall fordeles mellom arvingene.
Før en fordeling til arvingene kan skje, må eiendelene fordeles mellom ektefellene slik at man vet hvilke ting som tilhører den avdøde og utgjør arveformuen. Grunnen til at det heter sammensatt skifte, er at det både skjer en fordeling mellom ektefellenes eiendeler, og mellom den avdøde ektefellen og hans eller hennes arvinger.
Ved et sammensatt skifte må man ha tungen rett i munnen, og det er ofte mange eiendeler som skal fordeles. Tingene har blitt samlet opp over lang tid, og det kan være uklart hvem som egentlig eier hva. Saken blir også mer komplisert hvi den gjenlevende ektefellen vil sitte i uskiftet bo. For å sikre at et sammensatt skifte skjer på riktig måte, kan det være lurt å få veiledning av en advokat som vet hvilke regler som gjelder. I mange tilfeller er dette også veldig tidsbesparende.
Hvilken rett til arv har særkullsbarn?
Særkullsbarn er barn som den avdøde har med en annen enn den gjenlevende ektefellen eller samboeren.
Siden utgangspunktet i loven er at barn har rett på arv, vil særkullsbarna ha krav på arv etter sin avdøde forelder, men ikke etter deg. Om du også vil at særkullsbarnet til din ektefelle/samboer skal få arv når du dør, må du skrive dette i et testament. Hvis man går inn i en familiesituasjon med særkullsbarn, kan det være lurt å være tidlig ute med å planlegge- og skrive et testament. En advokat kan gi god veiledning i denne prosessen, og komme med innspill til hvilke hensyn man må vurdere, og hvilke konsekvenser testamentet får i fremtiden.
Barna til den avdøde har krav på 2/3 av formuen (eller 15 G hver), og dette gjelder uavhengig av om forelderen er gift med en annen enn barnets far eller mor. Om barnet er enebarn, vil han eller henne få 2/3 selv, eller eventuelt dele denne summen likt med sine søsken.
