påtaleunnlatelse

Hva er påtaleunnlatelse? Alt du trenger å vite

Kort fortalt vil en påtaleunnlatelse skje når påtalemyndighetene velger å la være å reise en tiltale mot en person, selv om det er nok beviser i saken til at en tiltale kan gjøres. Påtaleunnlatelser kan gis ved alle typer straffbare handlinger, og det kan være mange forskjellige grunner til at påtalemyndighetene lar være å gå videre med saken. 

I denne artikkelen kan du lese mer om påtaleunnlatelse, og påtalemyndighetenes arbeidsoppgaver. Du vil også få et innblikk i hvilke tilfeller påtaleunnlatelse er aktuelt, og hvilke konsekvenser det kan ha for deg.

En påtaleunnlatelse er en mildere straffereaksjon der man ikke tiltales i en straffesak. I denne situasjonen kan påtalemyndighetene ha bevis for at du er skyldig, men velge å la være å gå videre med saken etter en helhetsvurdering. Mange tenker på påtaleunnlatelse som en form for advarsel, men det er også viktig å vite at mange saker vil registreres i strafferegisteret. 

Hvem er påtalemyndigheten? 

Det er påtalemyndigheten som kan velge å la være å reise en tiltale mot deg. Denne består av det offentlige, der Riksadvokaten har den øverste makten. Riksadvokaten er ansvarlig for den øverste ledelsen av påtalemyndighetene, og videre i systemet finner vi statsadvokatene og politiets egne påtalejurister.  

Påtalemyndigheten er helt uavhengig av de andre statsmaktene. I praksis betyr dette at de kan gjøre jobben sin på den måte de selv tenker at gir best resultater. Dette må selvsagt gjøres innen lovens rammer. 

Det er særlig fire oppgaver påtalemyndigheten har ansvaret for: 

1. Påtalemyndigheten skal lede etterforskningen av straffbare handlinger 

2. Bestemme om det er gode nok grunner til å reise tiltale mot en person. Denne vurderingen skjer på bakgrunn av etterforskningen som har blitt utført. 

3. Det er påtalemyndighetene som er aktor i straffesaker som holdes for domstolene. Aktoratets jobb er å fremlegge bevis for at en person er skyldig i det han eller henne er tiltalt for. 

4. Når en dom er avsagt i domstolene velger påtalemyndigheten om saken skal tas videre i rettssystemet, i tillegg til å se til at allerede avgjorte straffedommer blir gjennomført. 

En viktig del av påtalemyndighetenes arbeid er å være nøytrale i jobben sin. Om det ikke er nok bevis til at en person kan tiltales, har de plikt til å be om en frifinnelse. Du skal ikke tiltales før det er overbevisning om at du er skyldig, og at din skyld kan bevises på en lovlig måte i retten. 

Kravene til påtaleunnlatelse

Det er Straffeprosessloven som regulerer hvorvidt påtalemyndighetene kan ta i bruk en påtaleunnlatelse. Denne loven regulerer også hvordan prosessen skal gjennomføres. Vanligvis skilles det mellom en ordinær påtaleunnlatelse, og en prosessøkonomisk påtaleunnlatelse

Ordinær påtaleunnlatelse

Den vanligste typen påtaleunnlatelse er den ordinære. I straffeprosessloven står det at:

«Selv om straffeskyld anses bevist, kan påtalemyndigheten når helt særlige grunner tilsier det, unnlate å påtale handlingen. 

Påtaleunnlatelse kan gis på vilkår av at siktede i prøvetiden ikke gjør seg skyldig i noen ny straffbar handling»

Påtalemyndighetene kan altså la være å reise tiltale, selv om de kan bevise at du er skyldig i et lovbrudd. For at dette skal være aktuelt, må det være noen særlige grunner som gjør at en unnlatelse av påtale er aktuelt. Slike grunner kan blant annet være at den som har begått lovbruddet er veldig ung, at lovbruddet ikke er særlig alvorlig, at personen har lite skyld i saken, eller andre personlige eller sosiale forhold. 

Om en påtaleunnlatelse blir aktuelt, vil et av vilkårene være at du ikke gjør deg skyldig i noen straffbar handling før prøvetiden har utløpt. Om dette skjer vil du som tiltales for begge lovbruddene dine. 

Prosessøkonomisk påtaleunnlatelse

Den andre hovedtypen påtaleunnlatelse er den prosessøkonomiske. I loven står det at: 

«Påtale kan unnlates når reglene for straffutmålingen ved sammenstøt av flere lovbrudd medfører at ingen eller bare en ubetydelig straff vil komme til anvendelse»

En prosessøkonomisk påtaleunnlatelse brukes altså i tilfeller der gjerningspersonen har gjort mer enn én straffbar handling, og størrelsen på straffen ikke påvirkes i stor grad av de andre lovbruddene. Grunnen til at påtaleunnlatelsen kalles prosessøkonomisk, er at rettssystemet skal spares for den unødvendige ressursbruken en tiltale for andre gjerninger medfører. Dette er blant annet utgifter til at påtalemyndighetenes etterforskning og forberedelse av bevis. 

Påtalemyndigheten kan også velge å gi saker videre til andre instanser hvis det er nødvendig. Dette kan for eksempel være konfliktrådet eller barnevernet. 

Betinget påtaleunnlatelse

Påtaleunnlatelser gis ofte som betinget fordi de inneholder en rekke forbehold. Disse forbeholdene, eller betingelsene, innebærer en prøvetid på 2 år, der det forventes at du ikke gjør noen nye straffbare handlinger. Hvis det skjer et nytt lovbrudd innen prøvetiden, vil du tiltales for begge gjerningene.. 

Det finnes en rekke andre betingelser som også kan bli gitt. Eksempler som kan trekkes frem er krav om meldeplikt, at du har en begrenset bevegelsesfrihet i prøveperioden, et krav om erstatning eller oppreisning, at du ikke inntar alkohol eller andre rusmidler, og at du gjennomføre bestemte behandlinger. Behandlinger kan for eksempel være at du må møte jevnlig med en psykolog. 

I tillegg til å bestemme vilkår i forkant av påtaleunnlatelsen, kan påtalemyndighetene velge å oppheve, endre, eller legge til vilkår underveis i prøvetiden. Du vil få anledning til å uttale deg om vilkårene før de blir bestemt. 

Om lovbruddet du gjorde skjedde før du fylte 18 år, kan påtalemyndigheten velge å sette prøvetiden til 6, 12, 18 eller 24 måneder. For de over 18 er prøvetiden 2 år. 

De vanligste sakene som unnlates

De fleste sakene som unnlates gjelder en gjerningsperson som ofte er ung, og et lovbrudd som ikke er veldig alvorlig. I mange tilfeller er dette også personens første straffbare handling.. 

Statistisk sentralbyrå fører statistikk over bruken av påtaleunnlatelse fra år til år. I 2020 var det 61 245 straffereaksjoner, med unntak av forenklede forelegg. Påtaleunnlatelse stod for 7 366 av straffereaksjonene, og den mest representerte gruppen var menn mellom 15 og 17 år. 

Det er særlig saker som gjelder eiendomstyveri, rusmiddellovbrudd, og trafikkovertredelser som har gitt påtaleunnlatelse tidligere. Andre saker som også representeres er blant annet ordens- og integritetskrenkelser, vold og mishandling, og annen vinningskriminalitet. Her er det viktig å huske at statistikken ikke tar hensyn til innholdet i hver enkelt sak. Den gir kun et innblikk i hvordan lovbruddene fordeler seg mellom allerede fastsatte kategorier. Du kan lese mer om statistikken her. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/kriminalitet-og-rettsvesen/statistikk/straffereaksjoner

Jeg er uskyldig, må jeg godta påtaleunnlatelsen? 

Selv om påtalemyndighetene mener at du er skyldig, kan det hende de tar feil. Om du tenker at en påtaleunnlatelse (og skyldansvar) er uriktig, kan du kreve at en domstol skal prøve saken din. 

I loven står det at du kan kreve at påtalemyndighetene tar saken til retten hvis siktelsen ikke trekkes tilbake. Her er det viktig å vite at det offentlige ikke vil betale for en offentlig forsvarer. Saksomkostningene kan bli dekket hvis domstolene mener at du ikke er skyldig.  

Før du godtar en påtaleunnlatelse, er det lurt å orientere seg om hvilke konsekvenser den vil ha for deg i fremtiden. Det er ingen situasjoner som er like, og vi anbefaler at du tar kontakt med en av våre advokater for veiledning i din konkrete sak. 

Konsekvensene av påtaleunnlatelse

Selv om en påtaleunnlatelse gjør at du ikke tiltales i saken, er det fortsatt en straffereaksjon ved at du blir regnet som skyldig i det du anklages for. En konsekvens av dette er at hendelsen registreres i strafferegisteret. 

Hvor store konsekvenser en registrering i strafferegisteret har i praksis er vanskelig å forutsi. Likevel vil ikke forholdet bli registrert på en vanlig politiattest, så i tilfeller der en vanlig politiattest er nødvendig, vil det ikke få noen alvorlige følger. En vanlig politiattest vil for eksempel kunne bli etterspurt ved søknad om jobb. 

Om du derimot blir bedt om en uttømmende politiattest vil lovbruddet ditt være nevnt der. Du vil for eksempel måtte fremlegge denne attesten hvis du har ønske om å arbeide som politi eller i fengsel, hvis du skal reise til USA uten særskilt visum, eller om du har tenkt å adoptere barn. Et unntak fra den uttømmende politiattesten er om du var yngre enn 18 år da lovbruddet skjedde. I så fall vil ikke påtaleunnlatelsen være nevnt her. 

Oppsummering

Som du har lest, er det påtalemyndighetene som bestemmer om de vil reise en sak mot deg, eller ikke. Denne avgjørelsen tas på bakgrunn av en helhetsvurdering, der flere faktorer spiller inn.

Hvor gammel du er, hva slags lovbrudd det er snakk om, hvor alvorlig handling du har gjort, og hvor stor skyld du har i saken, vil stå sentralt i vurderingen. Andre forhold kan også ha betydning. Her vil det for eksempel være relevant om du har begått flere lovbrudd før, og om andre sosiale eller personlige forhold gjør at en påtaleunnlatelse er aktuelt. 

Ved flere lovbrudd kan det også unnlates påtale for straffbare forhold som ikke vil være spesielt utslagsgivende for straffens lengde. Mindre lovbrudd vil i mange tilfeller medføre unødvendige kostnader og bruk av ressurser for påtalemyndighetene. Blant annet er dette utgifter til etterforskning og forberedelse av bevis. Om ikke den straffbare handlingen vil ha betydning for dommens utfall, er det heller ikke alltid nødvendig å bruke ressurser på det. 

Det er som regel mindre lovbrudd som gir påtaleunnlatelse, og den aldersgruppen som ble mest representert her i 2020 var menn mellom 15 og 17 år. Det er særlig saker relatert til eiendomstyveri, rusmidler eller trafikkovertredelser som blir unnlatt. 

Mange tenker at en påtaleunnlatelse er bedre enn en å ta saken til domstolene, selv om de anser seg selv som uskyldige. Det er viktig å huske at en påtaleunnlatelse sier at du er skyldig i lovbruddet du er anklaget for, så om du mener du er uskyldig kan det være lurt å be en domstol vurdere saken. Å få en påtaleunnlatelse registrert kan få konsekvenser for dine muligheter i framtiden, og vi anbefaler derfor at du tar kontakt med en av våre advokater for å få videre veiledning hvis du står i denne situasjonen.   

Bruk av advokat i straffesaker

Om du velger å ta saken din til videre vurdering i domstolene, risikerer du at straffen blir strengere enn påtaleunnlatelsen hvis de finner ut at du er skyldig. Denne artikkelen er kun ment for å gi deg et innblikk i hva påtaleunnlatelse er. Det er mange nyanser, tilleggsbestemmelser og unntak som ikke blir inkludert i en så generell fremstilling. Om du er usikker på hvilke muligheter du har, anbefaler vi at du tar kontakt med oss. Vi bistår gjerne i saken, og svarer på spørsmålene dine. 

Farhad Khan

Daglig leder, Synega Advokat

Navn(Påkrevd)
(Påkrevd)