påtaleunnlatelse

Påtaleunnlatelse

I Norge er påtalemyndigheten den offentlige myndigheten som reiser påtale mot noen som de mener at har begått en straffbar handling. Et annet ord man kan bruke for en reising av påtale, er å anklage noen. Påtalemyndighetens hovedoppgaver er å lede etterforskningen av straffbare handlinger, avgjøre om det skal reises tiltale etter en etterforskning, være aktor i en straffesak, og ta stilling til om en dom skal ankes eller godtas. Vurderingen av påtaleunnlatelse vil falle inn under oppgaven om å avgjøre hvorvidt tiltale skal tas ut, eller ikke. 

En påtaleunnlatelse vil kort fortalt innebære at påtalemyndigheten lar være å reise en tiltale for straffbare handlinger, selv om de mener at personen har gjort en ulovlig handling. Dette betyr ikke at personen slipper unna med det han eller henne har gjort, men at det ikke blir ført noen straffesak. En påtaleunnlatelse er en strafferettslig reaksjon, og vil som regel bli registrert i strafferegisteret. 

I denne artikkelen kan du lese mer om påtaleunnlatelse.  

Hva sier loven? 

Det rettslige grunnlaget for påtaleunnlatelse finner vi i Straffeprosessloven. Her står det noe om når påtaleunnlatelse kan skje, og hvilke krav som stilles til denne. 

Vi skiller ofte mellom en «ordinær påtaleunnlatelse» og en «prosessøkonomisk påtaleunnlatelse». 

Hva er ordinær påtaleunnlatelse? 

En ordinær påtaleunnlatelse er, som navnet sier, den vanligste typen påtaleunnlatelse. Det står i straffeprosessloven at: 

«Selv om straffeskyld anses bevist, kan påtalemyndigheten når helt særlige grunner tilsier det, unnlate å påtale handlingen. 

Påtaleunnlatelse kan gis på vilkår av at siktede i prøvetiden ikke gjør seg skyldig i noen ny straffbar handling». 

Når man skal vurdere om en påtaleunnlatelse skal skje, gjøres det en helhetsvurdering av saken. I en slik vurdering er det mange faktorer som spiller inn. Det vil blant annet ha betydning hvor gammel den anklagede er, og de personlige og sosiale forhold i personens liv vil være relevant. Man vil også vurdere hvor alvorlig den straffbare handlingen en, og hvor mye skyld personen har vist i saken. Det vil være stor forskjell på om man er hovedpersonen bak lovbruddet, eller om lovbruddet skjedde som et resultat av andre faktorer der du ble blandet inn. 

Hva er en prosessøkonomisk påtaleunnlatelse? 

Som man kanskje kan forstå ut ifra ordet «prosessøkonomisk» er denne typen påtaleunnlatelse begrunnet i at man ønsker å spare rettssystemet for unødvendig bruk av ressurser. 

I straffeprosessloven står det at: 

«Påtale kan unnlates når reglene for straffutmålingen ved sammenstøt av flere lovbrudd medfører at ingen eller bare en ubetydelig straff vil komme til anvendelse». 

Den prosessøkonomiske påtaleunnlatelsen brukes altså i situasjoner der det har skjedd flere brudd på loven, og en dom for en av handlingene ikke spiller noen stor rolle for størrelsen på straffen. 

Påtalemyndighetene har også muligheten til å overføre saker til andre instanser hvis de ser at dette er det beste. Dette er for eksempel barnevernet eller konfliktrådet. 

Det er viktig å være klar over at en påtaleunnlatelse innebærer at man anses som skyldig for den straffbare handlingen. At du slipper rettssak, har ikke betydning i denne sammenhengen. Du blir altså ikke frikjent fordi at påtalemyndigheten velger å la være å ta saken gjennom domstolene. 

Hvem er påtalemyndigheten? 

Påtalemyndigheten er det offentlige som har ansvar for etterforskning av straffesaker. I Norge er det tre ulike nivåer av påtalemyndighet. 

Påtalemyndigheten i politiet består av politiadvokater, politimestere og politifullmektiger. Statsadvokatene og Riksadvokaten er de to andre nivåene, og Riksadvokaten er påtalemyndighetens øverste leder. 

Det er et krav at påtalemyndigheten vurderer saken objektivt, og er nøytral når det kommer til vurderingen av sakene som behandles. Hvis det ikke er nok bevis til å dømme deg i en sak, er det ingen grunn til å ikke frifinne deg. I praksis betyr dette at en tiltale innebærer at påtalemyndigheten er overbevist om at du er skyldig, og at de selv mener at dette også kan bevises i domstolene. 

Det er påtalemyndigheten i politiet som har anledning til å gi påtaleunnlatelse i saker der politiet har fått makten til å kunne reise tiltale mot deg. Om det er snakk om andre typer saker, er det Statsadvokaten som kan velge å unnlate påtale. Om det er snakk om alvorlige saker med en strafferamme på 21 år eller mer, er det Riksadvokaten som bestemmer. Hvis det er snakk om veldig alvorlige lovbrudd vil som oftest ikke påtaleunnlatelse være aktuelt.

Hvilke lovbrudd gjør det aktuelt med påtaleunnlatelse? 

Dersom påtalemyndigheten mener at de kan bevise at du er skyldig i lovbruddet, kan det bli aktuelt med en påtaleunnlatelse etter en helhetsvurdering. Som regel vil en påtaleunnlatelse være aktuelt når personen som anklages er ung og lovbruddet som har skjedd ikke er veldig alvorlig. Om det er snakk om det første lovbruddet personen har begått, vil dette være positivt for å slippe domstolsbehandling. 

De sakene som oftest gir påtaleunnlatelse (uten å ta hensyn til innholdet i hver enkelt sak) er rusmiddellovbrudd, eiendomstyveri, vold og mishandling, ordens- og integritetskrenkelser, brudd på trafikkreglene, annen vinningskriminalitet og eiendomsskade. Mindre seksuallovbrudd og andre lovbrudd kan også gi grunnlag for påtaleunnlatelse. 

I utgangspunktet har påtalemyndigheten anledning til å velge påtaleunnlatelse i alle saker som gjelder straff. Man kan for eksempel få et tilbud om påtaleunnlatelse dersom påtalemyndigheten ønsker å viktig informasjon i forbindelse med større straffesaker. 

Hva er en betinget påtaleunnlatelse? 

Når påtalemyndigheten velger å unnlate påtale, kan dette gjøres på visse betingelser. Dette kan for eksempel være at nye straffbare handlinger ikke skjer innen en gitt periode, eller at man må gjennomføre behandlinger. Andre vilkår kan være at du må holde deg på et visst område under prøveperioden, betale erstatning eller oppreisning, holde avstand til alkohol og andre rusmidler, eller en meldeplikt. 

En påtaleunnlatelse med vilkår har som regel en prøvetid som varer i to år. Gjennom prøvetiden kan vilkår både fjernes, endres, eller legges til, og du vil få anledning til å si din mening om vilkårene før de blir fastsatt. 

Om du ikke overholder vilkårene gjennom prøveperioden kan man reise en ny straffesak mot deg. Lengden på prøvetiden kan variere, og de som er under 18 år da lovbruddet ble gjort kan få en prøvetid som er kortere. 

Siden en betinget påtaleunnlatelse ofte gis med et vilkår om at ikke nye lovbrudd gjennomføres i prøvetiden, er det viktig å være klar over et brudd på dette vil medføre at du tiltales for både det gamle lovbruddet og det nye. 

Hvilke konsekvenser har en påtaleunnlatelse? 

Det er mange som er usikre på hvilke konsekvenser en påtaleunnlatelse medfører. Kort fortalt er påtaleunnlatelsen fremdeles en strafferettslig reaksjon, og du vil bli ansett som skyldig i den straffbare handlingen som saken din gjelder. I strafferegisteret vil dette registreres, og det kan ha betydning når du legger frem politiattesten din. 

I mange tilfeller kommer ikke saken frem på en vanlig politiattest, og vanlige jobbsøknader på flere yrker vil derfor ikke vise at en påtaleunnlatelse har skjedd. Om du derimot må fremlegge en uttømmende politiattest vil saken din stå skrevet der. Dette er en attest du eksempelvis må vise hvis du har lyst til å adoptere et barn, arbeide som politi eller i fengsel, eller om du vil reise til USA uten særskilt visum dit. 

Saken din vil som regel ikke stå på den uttømmende politiattesten hvis du var under 18 år da lovbruddet skjedde. 

Må du godta en påtaleunnlatelse hvis du mener du er uskyldig i saken?

Det er ikke alltid man blir anklaget for lovbrudd man har begått, og det kan hende du selv mener at du er uskyldig i saken. Hvis dette er tilfellet, kan du kreve at saken blir prøvd i domstolene. 

I straffeprosessloven står det at: 

«Dersom siktede hevder at han ikke er skyldig i en straffbar handling som påtale er unnlatt for … kan han kreve at påtalemyndigheten bringer saken inn for retten, om den ikke frafaller siktelsen». 

Med andre ord kan du kreve at saken blir behandlet i rettssystemet hvis påtalemyndigheten ikke lar være å sikre deg. Det vil være en risiko i forbindelse med domstolsprøving, og den mulige straffen du kan få kan være strengere enn i en eventuell påtaleunnlatelse. Om du vurderer å motsette deg påtaleunnlatelsen og kreve domstolsprøving, er det lurt å ta kontakt med en advokat for en vurdering av saken. Advokaten vil kunne hjelpe deg med å vurdere hvilke alternativer du har, og om du burde ta saken videre til domstolene. 

Det er viktig å være klar over at du ikke har krav på en offentlig oppnevnt forsvarer dersom du selv krever at saken skal prøves i retten. I praksis må du derfor dekke eventuelle advokatutgifter selv. Hvis du vinner saken i domstolene, kan du få dekket saksomkostningene dine. I noen situasjoner kan det hende at retten gir deg en offentlig oppnevnt forsvarer. Dette gjelder i saker der spesielle rettslige eller faktiske spørsmål reises. 

Hva kan en advokat hjelpe deg med? 

En straffesak er ofte omfattende og belastende for den som bli anklaget for en straffbar handling. Advokaten kan hjelpe deg med å få klarhet i hva som skjer, og hvilke muligheter du har. 

Det er i utgangspunktet en risiko når man velger å prøve en sak i retten. Når det er snakk om påtaleunnlatelser vil du risikere at straffen du får i domstolene er strengere enn den du hadde fått ved å akseptere påtaleunnlatelsen. Vi anbefaler at du tenker nøye gjennom saken, og rådfører deg med en advokat for å finne ut hvordan du burde gå frem videre. 

Advokaten kan hjelpe deg med å skaffe bevis og dokumentasjon som taler i din favør. I tillegg vil advokaten også arbeide med å finne argumenter og dokumentasjon som beviser at motpartens utsagn ikke er riktige. Ved å la advokaten ta seg av saken, kan du være sikker på at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte. Om det skulle bli behov for ankesak etter at domstolene har bestemt utfallet, kan advokaten hjelpe deg med prosessen videre. 

Avslutningsvis

Som du har lest, vil en påtaleunnlatelse være en form for strafferettslig reaksjon der påtalemyndigheten lar vær å be om straffesak i domstolene. Om du godtar påtaleunnlatelsen vil du anses som skyldig i lovbruddet du er anklaget for, og det kan hende at det stilles egne betingelser. Slike betingelser kan være at du må holde deg unna rus og alkohol, eller at du må gå til en bestemt behandling. Hvis du begår en ny straffbar handling under prøvetiden, vil dette medføre et brudd på betingelsene. I så fall kan du tiltales for både det nye, og det gamle lovbruddet. 

For å være sikker på at dine interesser ivaretas på best mulig måte, anbefaler vi at du lar deg bistå av en advokat dersom du ønsker å motsette deg en påtaleunnlatelse. En advokat kan også hjelpe deg med å finne ut hvorvidt du burde godta påtaleunnlatelsen, eller om du burde ta saken videre til prøving i domstolene. Om du velger å prøve saken din, vil advokaten være et viktig verktøy når din side av saken skal presenteres og argumenteres for. 

Farhad Khan

Daglig leder, Synega Advokat

"(Påkrevd)" indicates required fields

Navn(Påkrevd)
(Påkrevd)

Påtaleunnlatelse

I Norge er påtalemyndigheten den offentlige myndigheten som reiser påtale mot noen som de mener at har begått en straffbar

Les mer »