Begrepet «foreldrerett» kan egentlig være litt misvisende. Når vi snakker om familiens rettigheter, er det alltid barnet som står i fokus. I eventuelle konflikter og rettslige tvister innad i familien, er det alltid hva som er barnets beste som står i fokus.
Hvem regnes som foreldre, hvem har fullt foreldreansvar og hva skjer ved en skilsmisse? I denne artikkelen skal vi gå nærmere innpå det som for enkelhetens skyld blir kalt foreldrerettigheter. Foreldrerettigheter blir som regel først et tema når foreldre skal skille seg, eller av ulike grunner ikke bor sammen. Selv om alt er bra i familien, kan det uansett være greit å vite litt om hvilke rettigheter man har som foreldre.
Hvem regnes som foreldre?
Det store spørsmålet er «hvem er foreldrene til barnet?» Dette er som regel ikke vanskelig å finne ut av. Rent biologisk har alltid barnet en mamma og en pappa. I Norge er det allikevel en lov som definerer hvem som er barnets foreldre. Denne loven kalles barneloven.
Det er flere paragrafer i barneloven som regulerer foreldreskapet. Paragraf 2 sier at kvinnen som føder barnet alltid skal regnes som barnets mor. Ifølge denne paragrafen vil dermed en eventuell avtale om å føde barnet for en annen kvinne ikke være bindende. Når det kommer til surrogati, er det andre lover som gjelder.
Paragraf 3 slår fast at om moren er gift når hun føder barnet, vil mannen hun er gift med bli regnet som barnets far. Dette gjelder også om barnets mor er gift med en annen kvinne. Den andre kvinnen regnes som medmor, med de samme rettighetene som en far ville hatt. Denne paragrafen gjelder derimot ikke om ekteparet er separert på det tidspunktet da fødselen finner sted.
Farskap
Paragraf 4 i barneloven handler mer om farskap. Det er ikke alle fedre som er gift eller sammen med moren til barnet. Når mor ikke er gift, må faren skrive under en farskapserklæring under svangerskapet eller etter fødselen. En slik erklæring er kun gyldig om barnets mor godtar den skriftlig, eller om det er hun som leverer den inn. Det samme prinsippet gjelder om det er en medmor og ikke en far i bildet. Fedre kan godta farskap selv om de hverken ønsker eller har mulighet til å aktivt stille opp for barnet. Biologiske fedre har uansett ikke lov til å frasi seg farskapet, og retten kan faktisk idømme farskap på flere måter.
Noen situasjoner kan være litt mer vanskelig når det kommer til å bekrefte farskap. Dette kan være situasjoner der det er flere menn som mulige fedre. Mannen som får idømt farskap er han det med størst sannsynlighet er, eller han som får bevist farskapet gjennom en farskapstest. Mannen som får idømt farskap er ikke pliktig til å stille opp, men han er pliktig til å bidra økonomisk til barnet fyller 18 år.
Barn og skilsmisse
Veldig mange barn har foreldre som av ulike grunner ikke lenger lever sammen. Dette gjelder spesielt for eldre barn. Seperasjon og skilsmisse kan være veldig tøft for familien, og spørsmålet handler ofte om hva som skjer med felles barn.
I 2020 opplevde 19 500 barn at foreldrene gikk ifra hverandre. Dette tallet er synkende, og en positiv utvikling er at stadig flere praktiserer delt bosted og at barna mer enn før tilbringer mye tid med begge foreldrene sine.
Etter et samlivsbrudd kan barnet bo enten hos den ene forelderen eller delt hos begge to. Det siste har som nevnt blitt mer vanlig. Er barnet over 16 år, kan det selv bestemme hvem det vil bo oss. Er barnet derimot under 16 år, må foreldrene møte til mekling for å bli enige om bosted, samvær og foreldreansvar.
Noen ganger blir foreldrene raskt enig om samvær med barnet, mens andre ganger kan spørsmålet rundt felles barn føre til store konflikter. Tall viser at 1 av 3 samlivsforeldre opplever konflikter som gjør det vanskelig å bli enige om en avtale. Forskning viser også at konfliktnivået øker når barnet bor mesteparten av tiden hos bare en av foreldrene.
Hva er foreldreansvar, og hvem får foreldreansvar?
Den som har eller får ansvar for å oppfostre et barn, har også det som kalles foreldreansvar. Foreldreansvar innebærer at personen som innehar dette ansvaret skal oppdra barnet og dekke de økonomiske utgiftene. I tillegg har vedkommende både en plikt og en rett til å ta avgjørelser på vegne av barnet. Dette skal selvfølgelig skje i samråd med barnets interesser.
Foreldre som er gift og bor sammen deler foreldreansvaret likt. Det er først når foreldre blir separert og skilt at foreldreansvaret skal fordeles og avtales. I utgangspunktet skal foreldre fremdeles dele ansvaret likt, men etter mekling og avtale kan det endres på hvem av foreldene som har mest ansvar.
Når foreldrene ikke har vært gift, er det litt andre regler som gjelder. En mor eller far kan søke om å få foreldreansvaret helt alene. Moren må gjøre dette til folkeregistermyndighetene innen et år etter at farskapet ble fastsatt. Faren må også gjøre dette om han ikke ønsker noe foreldreansvar eller om han vil ha det alene.
Det er ikke alle situasjoner som tilsvarer at barnet kan bo 50 % hos mor og 50 % hos far eller medmor. Foreldre kan allikevel ha delt foreldreansvar selv om barnet bor mesteparten av tiden hos den ene forelderen. Skulle det oppstå tvister, uenigheter og konflikter, er det allikevel forelderen som barnet bor mest hos som har rett til å ta de viktigste avgjørelsene. Dette kan for eksempel dreie seg om barnet skal gå i barnehage eller ikke.
Rettigheter rundt samvær
Samvær kan være et veldig sårt tema. Hvem skal barnet bo mest med, eller hvordan skal delt bosted løses. Det er viktig å vite at rett til samvær først og fremst handler om barnet. Barnet har rett til å ha mye samvær med begge foreldrene sine. Denne rettigheten gjelder også selv om foreldrene bor et stykke unna hverandre. Barnets beste er altså veiledende når samvær skal fastslås.
Alderen på barnet har også noe å si for hvordan samvær blir fordelt. Det er fordi barn har ulike behov etter hvilken alder det befinner seg i. Dette har Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet fastslått.
Retten på samvær kan bli komplisert. For mange foreldre er tiden og livet etter et samlivsbrudd tøft og usikkert, hvor mye skal ordnes på nytt igjen. En forelder jobber skift eller kun om natten, mens en annen kanskje må flytte for å finne nytt bosted eller arbeid. Derfor er det viktig at man deltar i mekling, hvor formålet er å finne en samværsavtale som fungerer best mulig for alle.
Dette skjer under mekling
Under mekling skal partene møte opp på et familievernkontor. Der vil en mekler hjelpe dere med å komme til enighet rundt avtaler om foreldreansvar, samvær, bosted og så videre.
Mekling skal i tillegg kartlegge hva som er til barnets beste under den nye situasjonen. Er barnet over 7 år, skal barnets ønske om bosted bli tatt hensyn til. Er barnet over 12 år, skal dets mening vektlegges i mye større grad.
For noen foreldre er det enkelt å komme frem til en avtale, mens andre trenger flere runder med mekling. Noen ganger vil konfliktene mellom foreldrene være så store at mekling ikke gir noen resultater. Da vil saken havne i retten, og en domstol vil komme frem til en avtale som foreldrene må følge.
Når retten skal avgjøre foreldreansvar og samværsrett
En del saker som omhandler ansvar og fordeling av barn etter en seperasjon er svært konfliktfulle, og foreldrene klarer ikke å bli enige under mekling. Da er det retten som avgjør hvem barnet skal bo hos samt hvordan fordeling av bosted skal foregå og lignende.
Mange foreldre lurer på hvem som vinner i retten, men i en rettsak er det foreldrene som stiller helt sist med tanke på hensyn til deres ønsker. Det er barnet som står i hovedfokus. I noen saker er det enklere å avgjøre hvem som får foreldreansvar og samværsrett. Dette gjelder spesielt i situasjoner hvor det har foreligget fysisk og/eller psykisk vold. Andre ganger kan det være vanskeligere for retten å finne en løsning.
NRK gjorde en undersøkelse av over 200 foreldretvister som endte i dom. Denne undersøkelsen viste at den forelderen som snakket negativt om sin tidligere partner overfor barnet har størst sannsynlighet for å tape i retten. Dette fordi retten vektlegger hensyn til forelderen som har det psykisk verst i konflikten.
Trenger man en advokat under foreldretvister?
Under mekling trenger man ikke å engasjere en advokat, men hvis foreldretvisten ender i retten vil det være nødvendig med en advokat. En advokat skal hjelpe deg gjennom rettsprosessen, og skal blant annet bidra med dokumentasjon.
Hvis man har en årsinntekt under en viss grense, kan man søke om fri rettshjelp. Da vil en offentlig advokat bli oppnevnt.
Bosted
Fast bosted handler egentlig om hvem som kan ta de store avgjørelsene når det kommer til saker rundt barnet, og ikke hvem som barnet kan tilbringe mest tid med. Hvis barnet får fast bosted hos mor, er ikke det i seg selv noen grunn til at barnet ikke får se far eller medmor like mye.
Når det kommer til bosted, finnes det tre alternativer. Det første alternativet er at barnet har fast bosted hos begge foreldrene. Alternativ nummer to er at barnet har fast bosted hos en av foreldrene og samvær med den andre. Det tredje alternativet er at barnet kun har fast bosted og samvær med den ene forelderen.
Som nevnt følger det med egne forpliktelser og rettigheter rundt fast bosted. Når det kommer til fordeling av tid, er det vanlig at foreldrene selv prøver å bli enige. En vanlig fordeling av tid er at foreldrene har rullerende uker, og at det er egne avtaler for ferier og helligdager.
Oppsummering
Begrepet foreldrerett er egentlig litt misvisende fordi det alltid handler om barnets beste. I situasjoner hvor foreldre skal skille seg, skal man møte til mekling for å lage avtaler rundt foreldreansvar, bosted og samvær. I saker med et høyt konfliktnivå, hvor mekling ikke hjelper, vil foreldretvisten havne i retten. Her vil en dom være avgjørende for avtalen som foreldrene må følge.
Foreldreansvar innebærer at man har ansvar for et barn, og at man skal stå for oppdragelse, økonomiske utgifter og ta avgjørelser på vegne av barnets interesser. Foreldre som er gift får automatisk delt foreldreansvar, og når foreldrene blir skilt skal de i utgangspunktet fortsette med å fordele foreldreansvaret likt. Unntak er ved avtaler som fastslår en annen fordeling.
Samvær handler om hvor mye tid barnet skal tilbringe med foreldrene sine, og i utgangspunktet har barnet rett til å ha god og mye kontakt med begge foreldrene sine. Når det kommer til å lage avtale rundt samvær, vil barnets beste og alder være veiledende.
Når foreldre splitter opp, skal man også bli enig om bosted. I Norge har det blitt vanligere med delt bosted. Andre alternativer er at barnet har fast bosted hos en forelder og samvær med den andre, men i noen situasjoner har barnet kun bosted og samvær med den ene forelderen.
