arv-søsken

Fordeling av arv mellom søsken

De aller fleste har- eller vil bli berørt av et arveoppgjør i løpet av livet. Hvordan arven skal fordeles kan enten være bestemt gjennom et testament, eller følge av reglene i arveloven. I denne artikkelen kan du lese mer om fordelingen av arv, med hovedfokus på arvefordelingen mellom søsken. 

Et stort antall familiekonflikter oppstår i forbindelse med arveoppgjør. For å unngå konflikt kan det være lurt at du og dine søsken setter dere godt inn i hvordan arven skal fordeles. Hvis foreldrene deres fremdeles er i live, kan det være lurt å snakke med dem om hvilke ønsker de har for arveoppgjøret. Om foreldrene dine ønsker at arven skal fordeles i tråd med arvelovens regler, er det ikke behov for testament. Hvis de derimot vil at andre også skal motta arv, eller at spesifikke eiendeler skal fordeles på en forhåndsbestemt måte, må de skrive et testament som gir uttrykk for dette. 

Når det ikke er skrevet testament vil arveloven bestemme hvordan formuen fordeles

Hvis den avdøde ikke har skrevet testament, vil arven fordeles i tråd med arvelovens regler. Her deles arvingene i tre klasser: 

  1. Første arvegangsklasse er livsarvingene. Dette vil være den avdødes barn, barnebarn, og deres etterkommere. Hvis det er noen livsarvinger, vil disse dele arven mellom seg. 
  2. Andre arvegangsklasse er den avdødes foreldre og deres livsarvinger (den avdødes søsken, nieser og nevøer). Slektninger i  2. arvegangsklasse har bare krav på arv hvis det ikke er noen arvinger i 1. arvegangsklasse. 
  3. Tredje arvegangsklasse er den avdødes besteforeldre og deres livsarvinger (den avdødes onkler og tanter). Disse vil bare motta arv hvis det ikke er noen arvinger i første og andre arvegangsklasse. 

Lovens arvegangsklasser er et utgangspunkt for arverekkefølgen innad i slekten. Dersom det er en ektefelle eller samboer med arverett, vil deres arv påvirke hvordan arven fordeles. Det samme gjelder hvis den avdøde har skrevet et testament. 

Grunnbeløpet i folketrygden

Videre i artikkelen vil det være snakk «G», som er en forkortelse for grunnbeløpet i folketrygden. Loven bruker denne standarden for at reglene skal fungere, uansett hvordan økonomien i samfunnet endrer seg. Per 1. mai 2021 er grunnbeløpet i folketrygden 106 399 kroner. Beløpet endres hver 1. mai, og du kan holde deg oppdatert på NAV sine nettsider. For enkelthetens skyld vil beløpene rundes av i eksemplene som brukes. 

Hvis det ikke er andre slektsarvinger

Når din far eller mor dør, vil du og dine søsken dele arven likt mellom dere siden dere er i første arvegangsklasse. Utgangspunktet er at dere deler hele arven, men fordelingen blir annerledes hvis det er en gjenlevende ektefelle eller samboer med arverett. 

Gjenlevende ektefelle eller samboer med arverett

Ektefelle

En gjenlevende ektefelle vil ha krav på ¼ av arven, og i alle tilfeller et minstekrav på fire ganger folketrygdens grunnbeløp. De resterende ¾ vil du og dine søsken dele likt mellom dere. 

Eksempel: Dersom din far etterlater seg 2 400 000 kroner, vil den gjenlevende ektefellen ha krav på  600 000 kroner (¼). Du og dine søsken vil dele de resterende

1 800 000 kronene (¾) likt mellom dere. 

Eksempel 2: Dersom din far etterlater seg 500 000 kroner, vil den gjenlevende ektefellen ha krav på 425 000 kroner på grunn av minstearven på fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Du og dine søsken vil dele de siste 75 000 kronene mellom dere. 

Samboer

I noen tilfeller vil også en gjenlevende samboer ha arverett. Om den avdøde har- har hatt- eller venter felles barn med samboeren, vil samboeren ha krav på fire ganger folketrygdens grunnbeløp. 

Samboere uten felles barn vil også ha arverett så lenge samboerskapet har vart i minimum de siste 5 årene før dødsfallet. Her vil også samboeren ha krav på fire ganger folketrygdens grunnbeløp. 

Eksempel: Hvis din far etterlater seg en formue på 1 200 000 kroner, og samboer han har bodd med de siste 5 årene, vil 425 000 kroner gå til samboeren. Du og dine søsken vil dele de resterende 775 000 kronene likt mellom dere. 

Minstearven til samboer eller ektefelle vil prioriteres

Både den gjenlevende ektefellens og samboerens krav på minstearv vil prioriteres foran deg og dine søskens krav på arv. I praksis betyr dette at ektefelle eller samboer arver alt hvis formuen er på mindre enn 425 000 kroner. 

I testament kan arvelateren bestemme hvordan formuen fordeles

Hvis den avdøde har skrevet et testament, vil han selv kunne velge hvordan formuen skal fordeles. Dette gjelder den delen av arven som ikke er låst gjennom arvelovens regler om minstearv og pliktdelsarv:  

Begrensning av ektefelle eller samboers arverett

I noen tilfeller kan det hende at din far ikke ønsker at den gjenlevende ektefellen skal arve ¼ av formuen, eller at samboeren skal arve 4 ganger folketrygdens grunnbeløp. 

Arveloven åpner for at ektefellens arverett kan begrenses ned til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp hvis ektefellen har fått kunnskap om testamentet før dødsfallet. Hvis det er umulig eller urimelig vanskelig å varsle ektefellen, gjelder ikke kunnskapskravet. 

En gjenlevende samboers rett til fire ganger folketrygdens grunnbeløp, kan begrenses i et testament. I så fall må samboeren ha gått kunnskap om dette før dødsfallet, med mindre det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle. 

Begrensningen av livsarvingenes krav på arv

Pliktdelsarven til arvelaterens barn (livsarvingene) er 2/3 av formuen, men kan begrenses til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp per barn. 

Eksempel på fordeling av en mindre formue

Hvis vi tar utgangspunkt i at din far etterlater seg en formue på 1 200 000 kroner og 3 barn (deg inkludert), vil du og dine søsken dele 800 000 kroner (¾) likt mellom dere. De resterende 400 000 kronene kan faren din testamentere til hvem han vil. 

Om det er en gjenlevende ektefelle eller samboer med arverett, vil de ha krav på 425 000 kroner. I dette tilfellet vil det ikke være noe til overs som kan testamenteres bort. 

Eksempel på fordeling av en større formue

Om din far etterlater seg en formue på 12 000 000 kroner og 3 barn, vil du og dine søsken dele 8 millioner (⅔) likt mellom dere. Den gjenlevende ektefellen kan begrenses til 600 000 kroner, og han står fritt til å testamentere bort 3 400 000 kroner til den han måtte ønske. 

Fordeling av arv mellom søsken der en er død

Noen ganger kan det hende at en av den avdødes barn har gått bort. Om den døde broren eller søsteren ikke har egne barn, vil du og dine gjenlevende søsken dele arven likt mellom dere. 

Dersom den avdøde broren eller søsteren har egne barn, vil fordelingen bli annerledes. Barna til det avdøde søskenet vil dele hans andel av arven likt mellom seg. 

Vi kan tenke oss et eksempel der Anne er død, og har barna Erik og Ole. Ole har også gått bort, men han har to barn, Lise og Lotte. I dette tilfellet vil Lise og Lotte dele Oles andel av arven likt mellom seg. I praksis vil Erik få halvparten, og Lise og Lotte får ¼ av arven hver.

Fordeling av arv mellom søsken må ikke være rettferdig

Arveloven har ikke noe krav om at formuen skal fordeles likt mellom søsken. Hvorfor man velger å forskjellsbehandle barna varierer, men det er noen faktorer som går igjen. I noen familier har et av barna en sterk tilknytning til en eiendom, og foreldrene ønsker derfor å sørge for at dette barnet får beholde den. I andre familier har barna forskjellig økonomisk situasjon som gjør at et av barna har behov for mer støtte enn de andre. Et tredje tilfelle er at forskjellsbehandlingen skyldes konflikter innad i familien. 

De er to hovedmåter å gjennomføre en forskjellsbehandling på livsarvingene. 

1.     Den avdøde kan gi ett av barna mer gjennom et testament

2.     Ett av barna kan motta eiendeler og gaver mens den avdøde fremdeles er i live

Det er ingen plikt til å etterlate seg arv

I arveloven er det ingen regler som sier at man må etterlate seg arv. Når du fremdeles lever, kan du bestemme over tingene dine uten hensyn til andre. Hvis du vil gi et tantebarn hytten din, eller selge huset og dra på jordomseiling, står du fritt til å gjøre dette. Du kan også velge å gi formuen din til en veldedig organisasjon, eller bruke den opp på deg selv. 

Oppsummering

Arv er et tema som mange synes det er ubehagelig å snakke om. Likevel kan en god samtale i forkant av et dødsfall gjøre arveoppgjøret lettere.

Hvis den avdøde ikke har skrevet et testament, er det arveloven som bestemmer hvordan arven skal fordeles. De 3 arvegangsklassene grupperer slektningene, og gir en rekkefølge for hvilke familiemedlemmer som prioriteres først i arveoppgjøret. Om det er ektefeller eller samboere med arverett, vil fordelingen bli noe annerledes. Det samme gjelder om den avdøde har skrevet et testament. 

Utgangspunktet er at du og dine søsken deler arven likt mellom dere, etter et eventuelt fratrekk for en gjenlevende ektefelle eller samboers krav på arv. I et testament kan den avdøde begrense en gjenlevende samboer til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp, og en samboer kan gjøres arveløs. I begge tilfeller må samboeren eller ektefellen få kunnskap om at de begrenses i et testament før dødsfallet, med mindre det er umulig eller urimelig vanskelig å gi dem beskjed. 

Du og dine søsken kan også begrenses i testamentet. I utgangspunktet har dere krav på å få dele 2/3 mellom dere, men hvis arven er av stor verdi kan arven begrenses til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp per livsarving. Her er det ikke noe krav om at dere får kunnskap om begrensningen i forkant av dødsfallet, kun at det er skrevet i testamentet. 

I tilfeller der en av livsarvingene er døde, vil hans eller hennes barn dele andelen mellom seg. Om den avdøde livsarvingen ikke har egne barn, vil du og dine øvrige søsken dele hans eller hennes andel mellom dere. 

Det er ingen som plikter å etterlate seg arv, og man står fritt til å bruke pengene sine som man vil mens man er i live. Herunder kan man også velge å forskjellsbehandle barna sine slik at arven i praksis kan fordeles før dødsfallet skjer. Det er ingen krav om at søsken må behandles likt i et testament. Om dine foreldre vil gi deg alt som ikke må gis til dine søsken ( det som overstiger 15 ganger folketrygdens grunnbeløp per søsken), kan de gjøre det. 

Farhad Khan

Daglig leder, Synega Advokat

"(Påkrevd)" indicates required fields

Navn(Påkrevd)
(Påkrevd)