erstatning

Erstatning: Når har du rett på erstatning

Har du blitt påført skade eller tap av ulike slag, er det vanlig å kreve erstatning. Erstatning er ment å dekke økonomiske tap, enten nåværende eller fremtidige. I Norge er det generelt enkle vilkår for å kunne få innvilget erstatning.

Ulike typer erstatninger

I Norge finnes det erstatninger innen mange forskjellige områder. Det kan, for eksempel, være snakk om voldsoffererstatning, som er en erstatning til ofre som har blitt utsatt for vold eller seksuelle overgrep, og som i ettertid sliter med fysiske og/eller psykiske personskader.

En annen type erstatning skal dekke personskader. Personskader er et veldig vidt begrep og omfatter alt fra trafikkulykker til pasientskader.

I denne artikkelen skal vi gå nærmere innpå hva erstatning er, hva som gjør at du har rett på erstatning og hvordan du søker.

Hvem har rett på erstatning?

Erstatning er en kompensasjon du får i form av penger, og disse pengene skal dekke den skaden eller tapet du har påført deg eller blitt påført. Det finnes som sagt ulike former for erstatning, og det er forskjellige skader og/eller tap som kan føre til at du har rett på å få en form for erstatning.

Du må ha lidd et økonomisk tap

Formålet med en erstatning er at du som er skadelidt rent økonomisk skal kunne være i den samme situasjonen som før ulykken skjedde. Generelt må du ha lidd et økonomisk tap for å kunne kreve en erstatning. Det må tross alt være noe å erstatte. Det finnes likevel noen unntak som kan gjøre at du har rett på erstatning selv om du ikke har lidd rent økonomisk. Det skal vi komme tilbake til.

Et annet formål med erstatningsordningen er at det skal virke forebyggende. Tanken er at hvis mennesker vet at de blir erstatningspliktige om de utfører visse handlinger, vil de aller fleste unngå å påføre et annet menneske en form for skade eller belastning.

Hvorfor brukes egentlig erstatninger?

Logikken bak bruk av erstatninger er ganske tydelig. Det handler rett og slett om at hvis noen påfører en annen person skader eller annen ulempe som gjør at offeret mister økonomisk verdi, skal ikke dette gå sterkere utover offeret enn hva det allerede har gjort. Du skal ikke selv stå ansvarlig for at noen andre påfører deg økonomiske tap. Det er det den som har påført skaden som må stå for. I enkelte tilfeller kan man også oppleve skader eller ulykker på jobben og i det daglige, som påvirker hverdagen.

Minske den økonomiske belastningen

Erstatninger skal prøve å rette opp i feil som har skjedd, slik at hverdagen i hvert fall ikke blir økonomisk belastende i tillegg. Erstatningskravet til hver enkelt vil bli grundig vurdert av myndighetene. I Norge er det slik at erstatninger til voldsofre er mye høyere enn erstatningen ved andre type skader og ulykker. Det er fordi voldsofre har vært utsatt for en intensjonell handling, og det fungerer også som en slags kompensasjon for at staten ikke klarte å forhindre volden.

Erstatningene i Norge følger bestemte lover

Erstatningsordninger i Norge er ikke helt det samme som, for eksempel, erstatningsordninger i USA. Her foreligger det ofte mange misforståelser. Du kan ikke få millionerstatninger for alt mulig. Erstatningskrav i Norge følger bestemte lover og retningslinjer, der den viktigste loven er skadeserstatningsloven fra 1969. Det er disse retningslinjene som ligger til grunn når omfanget av skaden skal bedømmes og vurderes.

Vilkår for å kunne kreve å få erstatning

Det er noen bestemte krav og vilkår som skal til for at du både kan kreve, men også få innvilget en erstatning. Økonomiske tap, ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng er tre faktorer som er spesielt avgjørende for din sak.

Må være et økonomisk tap

I Norge er det generelle grunnlaget for å få erstatning at du har lidd økonomiske tap. Det er også tapt økonomi som er det enkleste å måle. Generelt skal det ikke være noen tvil eller vanskelig å bevise at du har lidd økonomisk. Hvis du, for eksempel, har helseutgifter knyttet til en påført skade eller en ulykke, er dette et økonomisk tap du har fordi dette er utgifter du normalt ikke ville ha hatt.

Selv om det generelt er enkelt å bevise at du har lidd økonomisk, er det enkelte poster som kan bli mer utfordrende å måle. Eksempler på slike poster kan være tapt fremtidig inntekt og tapt livskvalitet. I slike situasjoner vil det lønne seg å få hjelp av en advokat, som har god kjennskap til erstatningsordninger og rettspraksis.

De ulike økonomiske tapene må kunne dokumenteres. Derfor er det viktig at du sparer på kvitteringer fra ulike helseutgifter, dokumenter fra politiet og lignende som er viktig for kravet ditt.

Ansvarsgrunnlaget

Ansvarsgrunnlaget er en annen faktor som er avgjørende i erstatningssaker. Det er også denne faktoren det strides aller mest om. Ansvarsgrunnlaget er en betydelig faktor fordi om det ikke finnes noen som er ansvarlige for skaden som har skjedd, er det heller ingenting å søke erstatning for.

Forsett

Brudd på avtale, lov, forsett, uaktsomhet og lignende er ulike typer av ansvarsgrunnlag. Forsett betyr at man har utøvd vold mot noen med viten og vilje. Det handler rett og slett om skader gjerningsmannen har påført med  hensikt. Hvis noen, for eksempel,  banker deg opp på byen er dette vold som er gjort med hensikt.

Uaktsomhet

Uaktsomhet handler rett og slett om at personen som har påført en annen person skade uten å gjøre det med hensikt, burde ha opptrådt på en slik måte at skaden hadde vært unngått. Hvis du, for eksempel, er lite oppmerksom i trafikken og kjører på noen, har du opptrådt uaktsomt. Det forventes at sjåfører med billappen vet at man må være oppmerksom når man er ute og kjører.

Avtalebrudd

Brudd på avtaler faller under en litt annen praksis enn de overnevnte. Denne formen for erstatning bunner i at vilkårene i en avtale mellom to eller flere parter er brutt. Det kan, for eksempel, dreie seg om tjenester som ikke blir levert.

Når det kommer til ansvarsgrunnlaget, gjør loven noen skilnader. Barn, psykisk syke og lignende personer regnes ikke som fullt ansvarlige for sine handlinger.

Årsakssammenhengen

Årsakssammenhengen er egentlig ganske enkel. Den handler rett og slett om at skaden eller voldshendelsen skal være direkte årsak til at du på nåværende tidspunkt ikke kan utføre et arbeid eller fungere normalt i hverdagen. Dette kan også gjelde ved materielle skader, som for eksempel på bil, som gir grunnlag for erstatning.

Hvis en fotgjenger brekker beinet fordi han eller hun har blitt påkjørt av en bil, er dette en årsakssammenheng som danner grunnlag for erstatning. Hvis et voldsoffer ikke kan jobbe på grunn av psykiske traumer av volden, så er det en årsakssammenheng. Dette er bare noen eksempler.

Upåregnelig skade

Det er viktig å vite at det som kalles upåregnelig skade er noe annet. Upåregnelig skade betyr at hvis to personer står og jobber med en motorsag, og tannkjedet plutselig ryker og slynges inn i leggen på den ene personen, er dette en form for skade ingen kunne forutse. Slike skader faller utenfor noens ansvar. Dette gjelder spesielt om disse personene utførte et jobboppdrag på vegne av en bedrift.

Om du mener du har rett på erstatning, finnes det fire spørsmål det blir anbefalt at du går gjennom. Disse fire spørsmålene er:

  1. Har du hatt noen økonomiske tap?
  2. Hva er det som har gjort at du sitter igjen med økonomiske tap?
  3. Skyldes det uaktsomhet eller er det en lov eller avtale som har blitt brutt? Har noen påført deg skade med vilje?
  4. Kan du dokumentere det økonomiske tapet ditt?

Pasientskadeerstatning

Pasientskadeerstatning er noe du har krav på om du har blitt utsatt for feilbehandling, som har resultert i personskade. Denne erstatningen er det det statlige organet Norsk Pasientskadeerstatning, NPE, som yter. En pasientskadeerstatning skal dekke økonomisk tap og tap av livsutfoldelse der dette er aktuelt.

Hovedkravet for å få pasientskadeerstatning er altså at det foreligger en skade. Denne skaden må være påført deg som følge av behandling, undersøkelse, diagnostisering eller oppfølging. Både offentlig og privat helsebehandling er dekket, og skaden kan være både av forbigående eller varig art.

Det er også viktig å være klar over at om du har blitt påført en pasientskade, vil du ha krav på gratis advokat. Det vil si at det er NPE som betaler for de oppgavene advokaten gjør. Om inntektene dine er lave nok, kan du også søke om fri rettshjelp.

Slik søker du om erstatning

Når du skal fremme et erstatningskrav, må du aller først samle sammen all nødvendig dokumentasjon. Deretter må du formulere et formelt krav og sende det til den rette saksøkte. Dette kan du få hjelp til av en advokat. Er det statlige organer du krever erstatning fra, er det staten eller kommunen der hendelsen skjedde som er den rette saksøkte.

Hvis erstatningen kommer ut fra en straffesak, er det politiet du skal henvende deg til. De kan også hjelpe deg videre. Du har tre uker på deg til å sende over et dokumentert erstatningskrav til politiet. I saker hvor det er snakk om vold, kan en søknad om erstatning rettes mot Kontoret for voldsoffererstatning. Trenger du generelt hjelp med hele prosessen, har du rett på fri rettshjelp.

Kan du få full erstatning?

En full erstatning skal, som navnet tilsier, dekke hele det økonomiske tapet du har hatt som følge av skaden eller ulykken. Det vil si at rent økonomisk skal du havne i den samme situasjonen du var i før skaden oppsto. Skaden skal rett og slett viskes ut rent pengemessig.

For å få full erstatning er det altså viktig at du kan dokumentere hele det økonomiske tapet ditt. Det er disse pengene du får tilbake, og generelt ikke noe mer. I mange andre land er det vanlig at den skadelidende som en slags trøst får litt ekstra. Dette er imidlertid ikke vanlig praksis i Norge. Skulle, for eksempel, en brutt avtale føre til at du taper 100 000 kr, er det normalt 100 000 kr du har rett på å få i erstatning.

Kan rett på erstatning bli foreldet?

Erstatningskrav kan bli foreldet, og skal du ha rett på erstatning må det altså ikke være foreldet. Dersom et erstatningskrav har blitt foreldet, har det rett og slett gått for lang tid siden skaden oppsto.

Årsaken til dette er et ønske om at kravene skal gjøres opp i rimelig tid. Det er også det beste for alle parter. Et erstatningskrav som, for eksempel, skulle dukke opp 40 år etter hendelsen, regnes også som unødvendig belastende for skadevolderen.

Generelt må et erstatningskrav reises innen tre år etter at den skadelidte først hadde krav på erstatningen. Det er fordi det forventes at den skadelidte har informasjon og kontroll over situasjonen sin. Det finnes ulike grunner til at noen har rett på en erstatning. Derfor vil noen erstatningskrav kunne være gyldige i hele 10 år før det blir foreldet.

Rett på advokathjelp

Det er ikke alltid lett å ha kontroll over prosessen med å fremme et erstatningskrav. Den skadelidte kan ha vært gjennom mye, og derfor kan det være lurt å få advokathjelp. Det finnes veldig mange dyktige advokater som har mye erfaring med å reise erstatningskrav.

Har du vært utsatt for en straffbar handling, har du som regel rett på fri rettshjelp. Det samme gjelder om du er lavtlønnet.

Oppsummering

I Norge kan du blant annet få erstatning hvis du er utsatt for vold, eller har blitt utsatt for en annen form for personskade. En erstatning er en kompensasjon den skadelidte får som følge av det økonomiske tapet han eller hun har hatt som følge av skaden eller ulykken. Tanken er at det økonomiske tapet skal nulles ut, slik at skaden rent pengemessig aldri har skjedd.

For å kunne få erstatning må du dokumentere alt som har skjedd. Et formelt erstatningskrav sendes skriftlig inn til politiet eller den rette saksøkte. Dette kan det lønne seg å få advokathjelp til, da det ofte er mye som må dokumenteres. Så lenge alt av dokumenter er tilgjengelig vil du ha krav på å få full erstatning.

Et krav om erstatning kan bli foreldet, og skal du søke om erstatning må dette gjøres for saken din har blitt for gammel. Enkelte saker kan ha en frist på ti år, men tre år er den mest vanlige fristen.

Fyll inn navn og telefonnummer og vi vil kontakte deg.

Bransje*
Kontaktperson*