Støy fra naboer kan være veldig slitsomt, særlig hvis bråket skjer jevnlig over lang tid. Det er mange som lever med støy lenger enn de trenger fordi de er konfliktsky, og ikke har lyst til å ta opp problemet med naboen sin. Mange tenker nok at naboen kommer til å skjønne selv at støyen er plagsom for andre, eller at det går over av seg selv. Dessverre er ikke alle naboer like hensynsfulle, eller forstår hvor bråkete de faktisk er.
De fleste borettslag har egne husordensregler som sier hvordan man skal oppføre seg. Her vil blant annet regler om støy ofte være nevnt, og vanligvis skal man være stille etter 23.00 på kvelden, og før 07.00 om morgenen. Reglene sier sjeldent noe om hva hvor mye støy som er «stille», og i denne artikkelen kan du lese mer om hvor tålegrensen ligger. Vi vil også gi et innblikk i hva du kan klage på, og noen tips til hvordan du kan gå frem for å bedre situasjonen.
Du må tåle å høre naboen
I et borettslag bor man som regel tett på hverandre, og du må tåle å høre naboen fra tid til annen. Typisk støy man kan oppleve i et borettslag er bråk fra oppussing, barnegråt eller barnelek, folk som roper eller skriker høylytt til hverandre, fest og høy musikk.
Når du har valgt å bosette deg på denne måten, forventes det at du tåler mer støy fra naboens hverdagsliv enn hvis dere hadde bodd lenger fra hverandre. På den andre siden er det viktig at naboer tar hensyn til hverandre, og prøver å redusere bråket fra sin leilighet, sånn at den ikke blir for voldsom.
Loven forbyr støy som er urimelig, eller unødvendig
Borettslagsloven og eierseksjonsloven krever at alle som bor i et borettslag eller sameie skal bruke sin boenhet på en respektfull måte. Man skal altså ikke oppføre seg på en måte som er til ulempe, eller sjenanse for naboene sine. Naboloven underbygger dette synspunktet. Her krever loven at ingen av naboene skal oppføre seg på en måte som er urimelig, eller unødvendig til skade eller ulempe for naboen.
Når loven sier at støyen ikke skal være urimelig eller unødvendig, legges det opp til en helhetsvurdering av hver enkelt sak. Reglene er formulert veldig generelt, og det kan være vanskelig å tolke hva som faktisk er ulovlig, og ikke. Likevel er det klart at det bare er den urimelige eller unødvendige støyen som er forbudt. Støy som skyldes at naboens tørketrommel går på dagtid, eller at yngre barn løpet over gulvet, vil trolig ikke være urimelig. Om naboen derimot har på tørketrommelen hver natt sånn at du ikke får sove, kan det hende at denne støyen er ulovlig.
Teknisk eller økonomiske muligheter til å redusere støy
I vurderingen av hva som er urimelig eller unødvendig støy vil flere faktorer spille inn. Loven trekker blant annet frem at det skal legges vekt på hva som er teknisk og økonomisk mulig å gjøre for å redusere eller forhindre bråket. Hvis støyen fra naboen din er en TV som står på fullt volum, vil det være enkelt å skru ned lyden. Om støyen derimot skyldes små barn som gråter, vil det ikke være like enkelt å bedre situasjonen. Det kan også hende at støyen skyldes elektriske apparater som vaskemaskiner eller ventilasjonsanlegg. Her vil det som regel være vanskelig å flytte apparatene, men det går an å be naboen om å prøve å vaske tøy på dagtid.
Hva måtte du forvente da du flyttet inn?
Videre i vurderingen skal det også tas hensyn til hva du måtte forvente da du bosatte deg i området. Hvis du har flyttet til et borettslag med veldig mange barnefamilier, må du tåle mer støy fra barnegråt enn om du har flyttet inn i et borettslag med seniorboliger forbeholdt de over 50 år.
Enkelthendelser må du som regel tåle
Samlet sett vil det altså være den urimelige, eller unødvendige støyen som er ulovlig. Om naboen feirer bursdag en kveld og spiller musikk til 23:30, er ikke dette som regel noe du burde la gå. Loven tar sikte på å forby de formene for støy som er mer alvorlige enn «vanlig» husbråk, og forholdet mellom naboer handler mer om gjensidig forståelse av at man bor nærme hverandre. Hvis du tenker at balansen i naboforholdet ditt er veldig skjev, kan det være lurt å ta saken videre.
Fremgangsmåte ved urimelig, eller unødvendig støy
Hvis du tenker at støyen du opplever er urimelig, eller unødvendig plagsom for deg, kan du gå videre med en klage.
Undersøk hvilke regler som gjelder i borettslaget
Det første du burde gjøre er å undersøke hvilke regler som gjelder i borettslaget ditt. Selv om 23-07 er vanlig stilletid, kan det hende at reglene hos dere er annerledes. I borettslag med mye gjenlyd i bakgården, eller veldig mange småbarnsfamilier, kan det hende at stilletiden begynner allerede klokken 20 på kvelden.
Ta kontakt med naboen
Det neste du burde gjøre er å ta kontakt med naboen din. Om han bryter en eller flere deler av borettslagets regler, er dette som oftest nok til at han endrer oppførselen sin. Hvis støyen derimot ikke direkte bryter med reglene, men likevel er plagsom, kan du også ta opp dette.
I begge tilfeller er det viktig at du tar opp problemet på en hyggelig måte. De færreste vil plage naboene sine, og et godt naboforhold vil være til fordel for dere begge. Kanskje han ikke er klar over at vaskemaskinen er plassert på baksiden av veggen til soverommet ditt? Eller kanskje han ikke er klar over at du kan høre barna som løper i etasjen over? Mange med dårlig hørsel er heller ikke klar over dette, og det er ikke usannsynlig at naboen ikke vet hvor høyt TV-høyttalerne faktisk spiller.
Som regel vil naboen endre oppførselen sin når du har tatt opp problemet. Her kan det også lønne seg å spørre naboen om han opplever noen lignende problemer fra din bolig. På denne måten kan samtalen mellom dere føles mer gjensidig, og mindre som en direkte konfrontasjon.
Gå videre til styret
Ikke alle naboer er like forståelsesfulle, og noen ganger er ikke en samtale nok. Alle borettslag har et styre, og deres oppgave er å passe på at ting går riktig for seg. Hvis du mener at naboen din bryter med borettslagets regler,, kan du sende inn en skriftlig klage til styret der du beskriver situasjonen
Innholdet i klagen
I klagen du sender til styret er det viktig at du nevner hvem du er, og hvem naboen din er. Gjerne ta med bolignummeret, eller en god beskrivelse av hvilke boenheter det er snakk om. Fullt navn og kontaktinformasjon er også lurt å få med sånn at det blir enklere for styret å løse konflikten.
Videre i klagen er det viktig å få med hva du faktisk klager på. Om det er brudd på borettslagets regler så er det fint om du skriver hvilken regel du mener blir brutt. I tilfeller der det ikke er noe direkte brudd på reglementet, trenger du ikke å nevne det.
Når du beskriver problemet, er det en fordel å gi så utfyllende informasjon som du kan. Er bråket en vedvarende støy (for eksempel bråk fra elektriske apparater som står på hele dagen), eller mer forbigående (som for eksempel bråk fra festing)? Det kan også være lurt å nevne når på døgnet bråket foregår, og hvor lenge av gangen. Gjerne ta med når støyen startet, og hvor lenge den varte.
Du burde også få tydelig frem hvilke konsekvenser bråket har for deg. Om du har små barn som ikke får sove, er det lurt å skrive dette også. Typiske ulemper er søvnløse netter, problemer med å arbeide på hjemmekontor, mye hodepine på grunn av vedvarende bråk, og generell mistrivsel hjemme. De aller fleste har forståelse for at støy er slitsomt, men ved å gi konkrete eksempler på ulemper kan det være lettere å sette seg inn i situasjonen. Personene som sitter i styret er som oftest bosatt i borettslaget, så du kommer langt ved å gi dem mulighet til å sette seg selv inn i situasjonen din.
I klagen kan du også skrive at du har tatt kontakt med naboen, men at han ikke var interessert i å endre oppførsel etter samtalen dere imellom.
Om styret ikke løser problemet
Det er ikke alle borettslag som har et styre som fungerer som det skal. I noen tilfeller kan det hende at styret ikke er enig i at naboen oppfører seg dårlig, eller at de sender han et varsel, men lar være å følge opp saken.
Hvis naboen din ikke endrer oppførsel etter beskjed fra styret, er det viktig at du står på ditt og fortsetter klagingen til både naboen og styret. Om dette ikke hjelper, er det lurt å ta kontakt med en advokat som kan veilede videre i saken. For mange kan en advokat oppleves som et drastisk steg, og utgiftene gjør at alternativet virker fjernt. Det de ikke vet, er at mange innboforsikringer dekker store deler av kostnadene en advokat medfører. For å finne ut om din innboforsikring dekker utgifter til advokat, kan du lese i forsikringspapirene dine, eller ta kontakt med forsikringsselskapet ditt.
Oppsummering
Som du har lest, vil det være gode muligheter for å klage på støy fra naboen. Selv om noe bråk kan være plagsomt, er det viktig å huske at litt lyd må man tåle når man bor så nærme hverandre. I tilfeller der bråket varer over lengre tid, eller er urimelig eller unødvendig plagsomt, vil du ha et godt grunnlag for å klage.
For å opprettholde en god relasjon med naboen, kan det være lurt å ta kontakt med han direkte. Ta opp problemet på en hyggelig måte, og prøv å komme til en løsning som fungerer for begge to. Om han har en tørketrommel som bråker på natten, kan du spørre pent om han kan prøve å bruke den på dagtid når du er på jobb. Det er viktig å gå frem på en ordentlig måte sånn at ikke problemet eskalerer.
De aller fleste vil prøve å endre seg etter en slik samtale, men det gjelder dessverre ikke alle. Om naboen din ikke er interessert i å oppføre seg annerledes, vil det neste steget være å ta kontakt med styret i borettslaget. Send dem en skriftlig klage der du beskriver problemet, hvem det gjelder, og hvor omfattende det er. Husk å ta med hvilke konsekvenser støyen har for deg, slik at det er lettere for dem å sette seg inn i situasjonen.
Etter at du har sendt inn en klage, er det viktig at du følger opp saken. Noen borettslag sender bare naboen din en skriftlig advarsel, men følger ikke opp med mindre du gir beskjed om at problemet ikke har blitt løst. Dersom styret ikke tar saken på alvor, anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat for videre veiledning. Advokaten kan bistå klageprosessen til styret, og eventuelt ta saken videre i rettssystemet hvis det blir nødvendig.
