arbeidsrett

Advokat til konflikter om arbeidsrett: Hva kan advokaten hjelpe deg med?

Arbeidsplassen er et sted de fleste tilbringer store deler av dagen sin, og det er viktig at man har det bra på jobb. Dessverre er det ikke alltid at hverdagen er konfliktfri, og det kan oppstå uenighet på mange områder. 

Kort fortalt kan vi si at arbeidsretten handler om forholdet mellom deg som arbeidstaker, og arbeidsgiveren din. Arbeidsmiljøloven sier noe om hvilke regler som gjelder, og hvilke rettigheter og plikter dere har overfor hverandre. 

Enten konflikten handler om en oppsigelse du opplever som uriktig, manglende lønnsutbetaling, eller problemer med ferieavviklingen, kan en advokat gi deg god veiledning om hvordan du burde gå frem for å løse saken. Det er mange lover på området, og det er ikke alltid like enkelt å vite hvilke regler som gjelder. 

I denne artikkelen kan du lese mer om hvordan en arbeidsrettsadvokat kan hjelpe deg hvis du opplever problemer på arbeidsplassen. 

Hva kan en advokat innen arbeidsretten hjelpe deg med? 

En advokat som arbeider med arbeidsrett, har god kjennskap til de ulike problemstillingene man kan møte på i arbeidslivet. Dette gjelder både i konflikt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, mellom arbeidstakere, og mellom ulike arbeidsgivere. I mange tilfeller har vedkommende også lang erfaring med denne typen uenigheter, og kan komme med synspunkter og forslag som dere kanskje ikke har tenkt på selv. 

Som du sikkert har skjønt, er det mange forskjellige konflikter som kan oppstå i forbindelse med arbeidet man gjør. Videre i artikkelen vil vi derfor gå gjennom noen av de vanligste konfliktområdene en advokat innen arbeidsrett møter på, og hva vedkommende kan hjelpe deg med. 

Manglende eller mangelfull arbeidskontrakt

Noen ganger opplever arbeidstakere at de ikke har en arbeidskontrakt, eller at denne er mangelfull og ikke regulerer spørsmålet man lurer på. 

Det følger av arbeidsmiljøloven at alle som arbeider har krav på en skriftlig arbeidskontrakt. I situasjoner der du ikke har en kontrakt, kan du kreve at arbeidsgiver utarbeider denne før du jobber. Dersom arbeidsgiveren din nekter å gi deg en kontrakt, vil dette være imot arbeidsmiljølovens regler

Selv om du ikke har en kontrakt, er det viktig å vite at du fortsatt har de samme rettighetene etter arbeidsmiljøloven. Utfordringen mange møter på i denne forbindelsen, er at de har problemer med å kunne underbygge sine påstander. Hvis du og arbeidsgiveren din er enige om at du bare jobber kveldsvakter, men du likevel tvinges til å jobbe tidligere på dagen, er det vanskelig å bevise at dere har avtalt at du bare jobber kveld uten en kontrakt. Dersom du står i denne typen konflikt, kan en advokat hjelpe deg med å samle inn dokumentasjon som underbygger påstanden din. Vedkommende vil også, i mange tilfeller, kunne presentere informasjonen slik at det er arbeidsgiveren din som vil trenge dokumentasjon for å underbygge sin side av saken. 

Når du signerer en arbeidskontrakt sier du i praksis at du både har lest innholdet, og er enig i det som står der. Hvis du har problemer med å forstå hva kontrakten sier, eller trenger tid til å sette deg inn i innholdet, er det ingenting i veien for at du kan ta den med hjem. Husk også at muntlige avtaler om arbeidsforholdet burde inkluderes i den skriftlige avtalen før du signerer. 

Konflikt med arbeidstaker om oppsigelse

Oppsigelse er i mange tilfeller de mest omfattende konfliktene en arbeidsrettsadvokat møter på. 

Arbeidstaker sier opp stillingen

Som arbeidstaker står du fritt til å si opp jobben din når som helst. Du må likevel være oppmerksom på at du i mange tilfeller har en oppsigelsestid, og at du må jobbe frem til denne har utløpt. 

Oppsigelsestiden vil som regel begynne på den første dagen i måneden etter at du sa opp jobben. Eksempelvis vil oppsigelsestiden begynne 1. april hvis du sier opp i løpet av mars måned. Dersom du har en oppsigelsestid på 3 måneder, og sier opp den 2. mars, vil du måtte jobbe ut juni. 

Arbeidstakere som ikke jobber i oppsigelsestiden, vil heller ikke ha krav på lønn. I noen tilfeller kan også arbeidsgiveren din kreve erstatning hvis du ikke gjør det du skal frem til oppsigelsestiden har utløpt. 

Arbeidsgiverens oppsigelse av arbeidstaker

De større konfliktene oppstår når det er arbeidsgiveren som sier opp arbeidstakeren. En slik oppsigelse må ha en saklig begrunnelse, og denne må ha grunnlag i enten forhold ved virksomheten, arbeidsgiveren eller arbeidstakeren. Uenighetene oppstår som regel når arbeidstakeren ikke er enig i arbeidsgiverens avgjørelse. 

Et eksempel på en saklig begrunnelse for oppsigelse, er hvis bedriften du jobber i sliter økonomisk, og derfor må gjøre en nedbemanning. Et annet eksempel er hvis du ikke gjør arbeidsoppgavene du har blitt bedt om, og heller ikke endrer oppførsel etter gjentatte advarsler. 

Arbeidsgiveren din har ikke lov til å si deg opp fordi at vedkommende ikke liker deg, eller meningene dine. Det er også arbeidsgiveren som må kunne bevise at han eller henne har en god grunn til å si deg opp. Hvis oppsigelsen er på grunn av behovet for nedbemanning i vanskelige perioder, må arbeidsgiveren din også kunne dokumentere at det faktisk er et behov for nedbemanningen, og at det ikke er rom for at du får en annen stilling som kan passe for deg. 

Konsekvenser av en usaklig oppsigelse

Hvis det viser seg at arbeidsgiveren din ikke har noen god grunn til å si deg opp, kan det hende at du har krav på erstatning og oppreisning for den usaklige oppsigelsen. I mange tilfeller kan du også kreve å beholde jobben. 

For at du skal kunne rette krav mot arbeidsgiveren din, må du holde deg innenfor fristene som blir gitt.  Fristene skal stå i oppsigelsesdokumentet du mottar, og her kan du blant annet kreve forhandlinger og reise søksmål. Hvis du har tenkt å rette et krav mot arbeidsgiveren din på grunn av en usaklig oppsigelse, anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat for videre veiledning. Vedkommende kan hjelpe deg med å regne ut den riktige erstatningssummen, og sørge for at alle fristene overholdes. På denne måten kan du forsikre deg om at du får pengene du har krav på, og de rettighetene som loven gir deg. 

Hva gjør jeg hvis arbeidsgiveren trekker meg i lønn? 

Det er mange som er redde for at arbeidsgiveren deres kan trekke dem i lønn dersom de ødelegger noe på arbeidsplassen, eller ikke gjør arbeidsoppgavene sine på en tilfredsstillende måte. Eksempelvis er det flere som lurer på om de kan trekkes i lønn hvis de ødelegger en vare med et uhell, eller gir en kunde feil produkt slik at butikken taper penger. 

Hovedregelen er at det er veldig strenge regler for at arbeidsgiveren din skal kunne trekke deg i lønn for noe du gjør ved en feiltakelse, eller ved et uhell. Utgangspunktet er at du må ha gitt arbeidsgiveren din et skriftlig samtykke til fratrekket i lønnen, eller at dette står skrevet i arbeidskontrakten mellom dere. I noen tilfeller kan arbeidsgiverens mulighet for fratrekk i lønn stå i den gjeldende tariffavtalen, og i så fall er du bundet av denne. 

Tariffavtalen vil i mange tilfeller gi veldig konkrete eksempler på når du kan bli trukket i lønnen din. Eksempelvis vil du ikke kunne bli trukket i lønn for feil i kasseoppgjøret hvis du jobber i butikk, med mindre dere har avtalt dette på egenhånd. 

Når du får utbetalt lønnen din, har du også krav på å få en lønnsslipp. Her kan du holde oversikt over utbetalingen, og påse at alt er riktig. 

Hvis du mistenker at arbeidsgiveren din har trukket deg i lønn uten at vedkommende har lov til dette, er det lurt å ta kontakt med en advokat eller fagforeningen din for videre veiledning. Fagforeningen har god kjennskap til tariffavtalen, og det kan hende at det er grunnlag for lønnstrekk gjennom denne. Hvis det viser seg at lønnstrekket er ulovlig, vil en advokat være et godt verktøy for å løse problemet på en saklig og ryddig måte. 

Sykdom over lengre tid

En av de største utfordringene for både arbeidsgiver og arbeidstaker, er langvarig sykdom. 

Egenmelding

Hvis du har jobbet på arbeidsplassen din i minst to måneder, kan du benytte deg av egenmelding hvis du er syk i inntil tre dager. I så fall er det ikke behov for legeerklæring. Det er likevel viktig å huske at denne gjelder for tre kalenderdager, så hvis du skriver egenmelding på fredag, vil du måtte skaffe en legeerklæring hvis du også er syk mandag og tirsdag uken etterpå.

Hvis du har brukt egenmelding fire ganger i løpet av 12 måneder må du i utgangspunktet ha sykemelding fra en lege fra den første fraværsdagen. 

Konflikt med arbeidsgiveren om sykepenger

Hvis du skulle være utsatt for en sykdom eller skade som gjør at du ikke kan jobbe, har du krav på sykepenger. Det er mange som lurer på om man også kan få sykepenger for utfordrende livshendelser, som for eksempel skilsmisser eller dødsfall i nær familie. I utgangspunktet er ikke dette ansett som sykdom, men du har som regel krav på sykepenger likevel. 

Hvem har krav på sykepenger? 

Hvis du skal ha krav på sykepenger, må du ha jobbet hos arbeidsgiveren din i minst fire uker, og sykdommen må medføre tap av den faste arbeidsinntekten din. Videre skal du og arbeidsgiveren din utarbeide en plan for hvordan du raskest mulig kan komme tilbake i arbeidet ditt. 

For at du skal ha rett til sykepenger, må du også prøve deg på arbeidsrelatert aktivitet så tidlig som mulig. Hvis du ikke kan gjøre noen arbeidsoppgaver, må du kunne dokumentere at dette skyldes medisinske grunner gjennom en legeerklæring. 

Hvor lenge har man krav på sykepenger? 

Mange er usikre på hvor lenge de har krav på sykepenger, og om det er arbeidsgiveren eller NAV som skal betale. 

Det er arbeidsgiveren din som betaler sykepengene fra den første fraværsdagen, og ut de 16 første dagene av fraværet ditt. Deretter vil NAV ta over betalingen gjennom folketrygden. 

Personer som har fått utbetalt sykepenger i mer enn 248 dager de siste tre årene, vil ikke lenger ha krav på sykepengene. Denne tidsbegrensningen gjelder også hvis du har vært delvis sykemeldt. Selv om du ikke lenger har krav på sykepenger, kan du ha rett til andre støtteordninger gjennom folketrygden, og NAV vil gi deg informasjon om dette. Hvis du mener at du fremdeles har krav på sykepenger, eller at du har krav på andre støtteordninger som NAV ikke vil gi deg, er det lurt å ta kontakt med en advokat som kan se nærmere på saken. 

Hvordan finner jeg riktig advokat for saken min? 

Det er ikke alltid like enkelt å vite hvilken advokat man skal velge hvis man står overfor en konflikt om arbeidsrettslige problemstillinger. Et godt utgangspunkt er å velge en advokat som har spesialisert seg innenfor arbeidsretten, og gjerne også en med lang erfaring på området. For de fleste vil også prisen og beliggenheten ha mye å si, men det er viktig å ikke la disse faktorene styre valget i for stor grad.  

En advokat som har lang erfaring på området vil som regel bruke mindre tid på arbeidet, enn en som er nyutdannet. Selv om timeprisen hos sistnevnte er lavere, kan den samlede prisen bli høyere. Husk også å sjekke om du har noen forsikringer som dekker kostnadene til advokathjelpen, eller om du kvalifiserer for fri rettshjelp. I så fall vil ikke timeprisen være like avgjørende for valget. Det aller viktigste er at du kommer i kontakt med en advokat du stoler på, og som du selv føler deg trygg på at vil ivareta dine interesser på best mulig måte. En god strategi kan være å møte, eller ringe de aktuelle advokatene, slik at du kan skape ditt eget inntrykk av personene. Tilbakemeldinger på nett kan ikke erstatte opplevelsen du selv får ved å kontakte advokatene direkte. Flere advokater har også rådgivningstimer som enten er gratis, eller har lavere pris frem til dere begynner arbeidet.

Farhad Khan

Daglig leder, Synega Advokat

"(Påkrevd)" indicates required fields

Navn(Påkrevd)
(Påkrevd)

Påtaleunnlatelse

I Norge er påtalemyndigheten den offentlige myndigheten som reiser påtale mot noen som de mener at har begått en straffbar

Les mer »