kalkulator regnskap

Hva er revisjon og hvordan fungerer det?

Revisjon betyr ettersyn, og brukes gjerne om ulike prosesser som brukes for å kvalitetssikre forskjellige systemer. Man kan, for eksempel, foreta en produktrevisjon, en HMS-revisjon og en regnskapsrevisjon. Regnskapsrevisjon handler om å kontrollere om regnskapet oppfyller visse krav. Disse kravene omfatter både det som står nedfelt i lover og forskrifter samt det som går under fellesnavnet god regnskapsskikk.

Slik fungerer revisjon

En revisjon skal være uavhengig, og revisoren skal ikke være ekstern. Det vil si at vedkommende skal være uten forbindelse til bedriften han eller hun utfører revisjonen for. De fleste revisjoner skjer på årlig basis, og utover dette kan revisoren også bidra med råd og veiledning. På den måten kan bedriften sikre at regnskapet utføres riktig.

Før 2021 fantes det to ulike varianter av en autorisert revisor. Den ene var statsautorisert og den andre var registrert. Dette har nå endret seg, og fra og med januar 2021 er alle revisorer autoriserte revisorer.

Eliminere feil og sikre tillitt

Å revidere regnskapet bidrar til at man får luket ut eventuelle feil, og med det sikrer man at alle kan ha tillitt til regnskapet. Dette er ikke bare viktig overfor myndighetene, men også overfor ansatte, kunder, banker, leverandører og eventuelle investorer. Revisjonen er slik sett avgjørende for en sunn økonomi.

Det er ikke hvem som helst som kan gjennomføre revisjon av regnskapet. Dette må gjøres av en person med en bestemt utdannelse og kompetanse innen økonomi. Med andre ord må det gjøres av en revisor. En viktig del av revisorens jobb er å sjekke at bedriftens årsregnskap er i henhold til gjeldende lover, og i tillegg følger det som kalles god regnskapsskikk.

God regnskapsskikk

Revisjon av regnskapet handler altså om å kontrollere at regnskapet stemmer med budsjettene som ble vedtatt, og at det er i samsvar med lover, forskrifter og god regnskapsskikk. Det er også viktig å luke ut eventuelle feil, som har blitt gjort i regnskapsføringen.

Det er ikke helt lett å forstå hva som ligger i begrepet god regnskapsskikk. Helt konkret betyr det at regnskapsføringen og revisjonen skal følge anerkjente normer og rutiner. Dette igjen betyr at man følger prinsippene i, for eksempel, regnskapsloven og revisjonsloven samt anerkjent regnskapsteori og praksis. Å følge god regnskapsskikk sikrer kvaliteten på arbeidet der hvor loven er mangelfull. Kravet om å følge god regnskapsskikk er så viktig at det til og med er nedfelt i regnskapsloven. Kapittel 4 i regnskapsloven sier blant annet at utarbeidelse av årsregnskapet skal foretas i samsvar med god regnskapsskikk. Videre kommer det frem at hva som er god regnskapsskikk handler om en rekke forhold. Her spiller oppfatningen til kvalifiserte fagfolk inn samt internasjonale standarder og teorier. Den viktigste delen handler naturlig nok om de norske regnskapsstandardene, og uttalelser fra viktige autoriteter på området, som Oslo Børs og Finanstilsynet.

Grunnleggende regnskapsprinsipper

Revisorens oppgave er å vurdere om årsregnskapet er utarbeidet i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Spørsmålet revisoren skal svare på er om dette regnskapet er i overensstemmelse med regnskapsloven, og de grunnleggende regnskapsprinsippene som er beskrevet i denne loven. Her kommer en oversikt over disse regnskapsprinsippene:

  • Transaksjonsprinsippet – «Transaksjonen skal regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet (transaksjonsprinsippet)». En transaksjon består av to deler, nemlig en overdragelse og et vederlag. Det første skjer mellom minst to parter. Vederlagets verdi blir i henhold til transaksjonsprinsippet bestemt ut fra dets verdi på det tidspunktet da transaksjonen fant sted. Altså når gjenstanden eller tjenesten overleveres fra kunde til selger.
  • Opptjeningsprinsippet – «Inntekt skal resultatføres når den er opptjent (opptjeningsprinsippet)». Den som fører regnskapet må sørge for at sluttføringen skjer på riktig tidspunkt, og som regel sammenfaller transaksjonstidspunktet med opptjeningen. I noen tilfeller derimot betaler nemlig kunden på før eller etter tidspunktet for transaksjonen. Opptjent inntekt omfatter også realiserbar inntekt, som for eksempel finansielle instrumenter eller utenlandsk valuta.
  • Sammenstillingsprinsippet – «Utgifter skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt (sammenstillingsprinsippet)». Dette betyr at kostnadene som er påløpt ved å skape en inntekt, og selve inntekten, skal sammenfalle, og begge pengetransaksjonene skal dermed resultatføres i den samme perioden.
  • Forsiktighetsprinsippet – «Urealisert tap skal resultatføres (forsiktighetsprinsippet)». Dette betyr at man skal ta hensyn til eiendeler som faller i verdi for hvert år som går. For å gjøre dette resultatfører man den faktiske verdien hvert år, altså det beløpet man hadde fått solgt eiendelen for, og ikke den verdien eiendelen hadde da den ble kjøpt. Dette prinsippet bidrar til at bedriftens verdi ikke settes kunstig høyt.
  • Sikring – «Ved sikring skal gevinst og tap resultatføres i samme periode». Posisjoner som sikrer hverandre, skal resultatføres i samme periode.

Revisorens oppgaver

I hovedsak skal revisoren kontrollere at regnskapet stemmer med budsjettene som bedriften har vedtatt. Han eller hun skal også luke ut det som eventuelt måtte være av feil og mangler, og til slutt skal revisoren kontrollere at regnskapet er i tråd med gjeldende lover, forskrifter og god regnskapsskikk.

En stor andel av revisorens oppgaver er knyttet opp mot årsregnskapet, som er det mest omfattende, økonomiske dokumentet en bedrift utarbeider. Med revisoren har selvfølgelig flere oppgaver enn dette. En av dem er å kontrollere ulike regnskap opp mot diverse budsjetter. Dette er spesielt viktig når det kommer til både statlige og kommunale regnskap, der det offentlige følger nøye med på hvordan pengene brukes.

Når det kommer til årsberetningen, skal revisoren sikre for at de opplysningene som oppgis er i overensstemmelse med det som står i årsregnskapet. Revisoren kan også vurdere om bedriften har etablert de interne rutinene som er nødvendige for at regnskapet blir ført på en forsvarlig måte.

Det kan være mange grunner til at en bedrift ikke har gode nok rutiner når det kommer til regnskapsføringen. Det kan være alt fra manglende kompetanse til sprengt kapasitet. Slike avvik skal selvfølgelig rapporteres. Revisorens oppgaver ved revisjon av årsregnskapet står beskrevet i revisorlovens kapittel 5.

«Revisor skal vurdere om årsregnskapet er utarbeidet og fastsatt i samsvar med lov og forskrifter, og om den revisjonspliktiges ledelse har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og forskrifter. Revisor skal vurdere om opplysninger i årsberetningen og i eventuell redegjørelse for foretaksstyring etter regnskapsloven § 3-3 b om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift, og forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap er i samsvar med lov og forskrifter, og om opplysningene er konsistent med årsregnskapet (…) Revisor skal se etter at den revisjonspliktige har ordnet formuesforvaltningen på en betryggende måte og med forsvarlig kontroll. Revisor skal gjennom revisjonen bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil.»

Frister

Bedriftens årsregnskap, og en eventuell årsberetning, må være godkjent av generalforsamlingen senest 6 måneder etter at regnskapsåret er over. Regnskapsåret følger kalenderen, og begynner den 1. januar og avsluttes den 31. desember. Innleveringen av årsregnskapet gjøres elektronisk i Altinn, og dette må gjøres senest 1 måned etter at det har blitt godkjent av generalforsamlingen.

Dersom årsregnskapet leveres etter den 31. juli vil det påløpe forsinkelsesgebyr. Om man trenger utsettelse, vil det normalt være revisoren som søker om dette på vegne av bedriften.

Revisorens utdannelse og plikter

Revisorloven angir ikke bare revisorens oppgaver. Den angir også hvilke krav som stilles til både utdannelse og godkjenning. For å bli revisor kreves det en bachelorgrad i revisjon. En autorisert revisor må ha mastergrad i regnskap og revisjon, og bli godkjent av Finanstilsynet. Det stilles ikke bare krav til utdannelse, men også til det som halles hederlig vandel og gjennomført praksis. De strenge kravene skyldes blant annet at revisoren har en stor og ansvarsfull rolle, som ifølge revisorloven skal gjennomføres med integritet, objektivitet og aktsomhet.

Revisoren plikter i tillegg å være taus om de opplysningene han eller hun tilegner seg gjennom arbeidet sitt. Samtidig står det i revisorloven at revisoren også er pliktig til å gi opplysninger om den revisjonspliktige dersom, for eksempel, en aksjeeier, daglig leder, kontrollkomité eller en gransker krever det.

Hvilke bedrifter er revisjonspliktige?

Det er ikke alle bedrifter som er revisjonspliktige. For å være revisjonspliktig må man være regnskapspliktig. Det vil si at bedriften er pliktig til å utarbeide et årsregnskap. Her er listen over bedrifter som er regnskapspliktige:

  • Alle aksjeselskaper og allmennaksjeselskap
  • Ansvarlige selskaper og andre deltakerlignende selskaper, som oppfyller enten har salgsinntekter på mer enn 5 millioner, mer enn 5 årsverk, flere enn 5 deltakere eller deltakere som er en juridisk person med begrenset ansvar.
  • Alle enkeltpersonforetak med eiendeler med en verdi på over 20 millioner kroner eller mer enn 20 årsverk.
  • Samvirkeforetak og økonomiske foreninger med salgsinntekter på over 2 millioner kroner.
  • Andre foreninger med en verdi på mer enn 20 millioner kroner eller 20 årsverk.
  • Borettslag, boligbyggelag og eierseksjonssameier med et visst antall seksjoner.
  • Stiftelser.
  • Andre som etter særskilt bestemmelse i eller i samsvar med lov har regnskapsplikt.
  • Utenlandske bedrifter som utøver eller deltar i virksomhet i Norge eller på norsk kontinentalsokkel, og som er skattepliktig til Norge etter norsk intern lovgivning.

Dersom du har regnskapsplikt, men har en årlig omsetning på mindre enn 5 millioner kroner, er det normalt sett ikke nødvendig med revisor. Alle enkeltpersonforetak som har en årlig omsetning på mer enn 50 000 kroner har imidlertid det som kalles bokføringsplikt. Det betyr at de må føre et regnskap etter bokføringsloven.

Hva koster revisjon?

Hvor mye bedriften må betale i revisjon kommer helt an på hvor stor revisjonen er. Jo mer jobb det er for revisoren, desto dyrere blir det. Vanligvis ligger prisene på alt fra 10 000 kroner og oppover, avhengig av bedriftens størrelse, hvilken type bedrift det er og hvor mye som må gjøres. Det lønner seg derfor alltid å sjekke flere tilbud før du velger revisor. 

Oppsummering

Alle bedrifter som er regnskapspliktige er også revisjonspliktige. Det vil si at en ekstern person, en revisor, skal revidere årsregnskapet og sikre at dette er i henhold til lover, forskrifter, god regnskapsskikk og gjeldende budsjetter. En revisor har en bachelorgrad eller mastergrad i regnskap og revisjon, og har fått en godkjenning av Finanstilsynet. I tillegg til utdannelsen stilles det også en rekke andre krav til vedkommende.

Revisorens oppgaver er nedfelt i det som heter revisjonsloven. Der finner man også en nøye beskrivelse av det viktige prinsippet god regnskapsskikk. En revisor gjør imidlertid mer enn å bare revidere årsregnskapet. Han eller hun kan også fungere som en rådgiver, og bidra til at bedriften får på plass gode rutiner og systemer for regnskapsføring. Derfor kan det være smart å be en revisor om hjelp i det man skal starte opp en bedrift, slik at de gode rutinene er på plass helt fra første stund.

Revisoren skal være objektiv, og det betyr at han eller hun ikke kan være ansatt i firmaet vedkommende har fått i oppdrag å revidere årsregnskapet til.

Fyll inn navn og telefonnummer og vi vil kontakte deg.

Bransje*
Kontaktperson*