traffic on a highway by night

Vegtrafikkloven § 31 første ledd jf. § 3: Dette er rettighetene dine

 Vegtrafikkloven er datert 18. juni 1965, og forteller oss hvordan det forventes at vi oppfører oss i trafikken. I paragraf 3 slås det fast at du skal opptre hensynsfullt, varsomt og aktpågivende, slik at skader og hindring av annen trafikk unngås. Dersom du ikke overholder dette, kan du straffes etter paragraf 31.

Å opptre aktsom

Vegtrafikkloven pålegger altså alle bilister å opptre aktsomt i trafikken. Det vil si at du skal ta hensyn til andre trafikanter. I tillegg må du være oppmerksom på fotgjengere, skilt, trafikkbildet og så videre. Det motsatte er å opptre uaktsomt, og her skilles det mellom uaktsomhet og grov uaktsomhet. Det finnes ingen klar og tydelig definisjon på forskjellen mellom disse to. For å gjøre det enda mer komplisert skilles det også mellom ubevisst og bevisst aktsomhet. Dersom sjåføren vet at det fare er involvert, kalles dette altså bevisst uaktsomhet. Du vet med andre ord at du gjør noe som kan sette deg selv og andre i fare.

Ordlyden i første ledd av veitrafikklovens paragraf 3 er som følger:

«Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.»

Loven skal altså verne alle som ferdes i trafikken mot skader, enten vi snakker om skader på person eller på materiell. Slik vi allerede har vært inne på er straffen for brudd på disse bestemmelsene nedfelt i veitrafikklovens paragraf 31, første ledd. Her står det at:

«Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller med fengsel inntil ett år.»

Vegtrafikklovens paragraf § 31 er en straffebestemmelse

Paragraf 31 er stedet der de ulike straffene for de forskjellige lovbruddene fastslås. For å bli straffet må du bevisst ha brutt veitrafikkloven eller ha opptrådd uaktsomt. Har du det, kan du straffes med bøter eller fengsel. Hovedpoenget og selve formålet er selvfølgelig at alle skal få den samme straffen for de samme lovbruddene. Det skal altså egentlig ikke spille noen rolle hvor gammel du er, hvilket kjønn du har eller hvor du bor. Likevel er det veldig mange som mener at folk blir forskjellsbehandlet.

Det har vært flere tilfeller der små uhell har ført til forholdsvis strenge reaksjoner, som store bøter og tap av førerkort i en viss periode. Samtidig har det også skjedd at bilførere som er skyld i uhell som påfører andre skade, bare har blitt ilagt en bot. De aktuelle myndigheter mener at dette i hovedsak skyldes at alle saker er forskjellige, og at det blir forskjeller når det utvises skjønn.

Når det kommer til størrelsen på fartsbøter derimot, er det ikke grunnlag for skjønn. Her følger bøtene faste satser avhengig av hvor fort du har kjørt.

Inndragelse av førerkort ved promillekjøring

Ifølge veitrafikkloven, vil førerkortet beslaglegges om du kjører i ruspåvirket tilstand.

  • Med en promille på 0,5 – 1,2 mister du førerkortet fra 12 til 24 måneder.
  • Med en promille på 0,5 – 0,8 mister du også førerkortet fra 12 til 24 måneder med mindre det foreligger skjerpende omstendigheter.
  • Med en promille på 0,8 – 0,9 mister du førerkortet i 18 til 20 måneder med mindre det foreligger skjerpende omstendigheter.
  • Med en promille på 0,9 – 1,1 mister du førerkortet i 20 til 22 måneder med mindre det foreligger skjerpende omstendigheter.
  • Med en promille på 1,1 – 1,2 mister du førerkortet i 22 til 24 måneder med mindre det foreligger skjerpende omstendigheter.

Gjentakelse er unntaket fra dette. Tiden som er nevnt over gjelder kun dersom dette er første gang du blir dømt for å kjøre i påvirket tilstand. Dersom dette er dom nummer to og det er mindre enn fem år siden sist, inndras førerkortet ditt for alltid. I denne sammenheng betyr for alltid fem år.

Dine rettigheter

Hvert år skrives det ut rundt 200 000 forenklede forelegg og rundt 20 000 forelegg. Det første er bøter skrevet ut på stedet av en politimann, og det andre vil si at en politiadvokat har vurdert saken før boten blir skrevet ut.

Et forenklet forelegg vil si at saken avgjøres på stedet. Det er ikke alle overtredelser som kan straffes med et forenklet forelegg, men høy fart, manglende overholdelse av vikeplikten, manglende lys, bruk av håndholdte mobiltelefoner og trimmede mopeder hører med blant overtredelsene som kan straffes på denne måten.

Dersom du, for eksempel, har kjørt for fort, vil du normalt få tilbud om et forenklet forelegg. De fleste vedtar denne på stedet. Det skal tross alt godt gjøres at du får en annen dom dersom du prøver å gå videre med saken. Likevel har du en lovfestet rett til å ikke vedta dette forelegget.

Om du bestemmer deg for å ikke vedta et forenklet forelegg, vil en politiadvokat se på saken din. Denne kan da ilegge deg et forelegg, og dette kan videre bety at boten blir høyere enn om du hadde godtatt det forenklede forelegget. I tillegg kan du måtte møte i retten, noe som stort sett alltid fører til strengere straff enn den opprinnelige.

Om overtredelsen er grov nok, vil politiet beslaglegge førerkortet ditt. Godtar du ikke dette, kan de holde på det i tre uker før saken oversendes til retten. Det anbefales at du ikke godtar beslaget da du med dette sikrer at behandlingstiden ikke tar mer enn tre uker. Har du godtatt beslaget, kan politiet bruke så lang tid de måtte ønske på å sende saken videre til tingretten.

Innrømmer du forholdet, vil du få en strafferabatt og en forenklet rettsak. Dersom du mener at du er uskyldig, og som en følge av det ikke innrømmer forholdet, vil saken din gå til retten. Her er det påtalemyndigheten som har bevisbyrden, og du er uskyldig inntil det motsatte er bevist.

Advokatutgifter

Dersom saken din går til retten, vil du få oppnevnt en forsvarsadvokat. Denne blir betalt av domstolen. Noen ganger kan du imidlertid få beskjed om at du må betale for advokaten din selv. Det skjer dersom du er tiltalt for å ha kjørt i ruspåvirket tilstand eller uten gyldig førerkort.

Du har også mulighet til å søke om fri rettshjelp dersom du har dårlig økonomi eller risikerer ubetinget fengsel. Tar du kontakt med en advokat, vil denne kunne hjelpe deg med å vurdere hva du kan ha krav på og hjelpe deg med å søke.

Oppsummering

Veitrafikkloven pålegger enhver bilist på norske veier å opptre aktsomt, slik at det ikke forvoldes skade på personer eller materiell. Det skilles mellom uaktsomhet, grov uaktsomhet, ubevisst uaktsomhet og bevisst aktsomhet, men det er vanskelig å finne en klar definisjon av hva som er forskjellen mellom alle disse.

Paragraf 31 forteller oss hvilke straffer vi kan få for hvilke overtredelser. Selv om fartsbøter følger fastlagte satser, og alle slike overtredelser behandles likt, finnes det en rekke overtredelser der skjønn er med i bildet. Loven skal i utgangspunktet sikre at alle blir behandlet likt for den samme overtredelsen, men i svært mange tilfeller virker ikke dette å være tilfellet.

Dersom du får en bot, kan du velge å godta den på stedet. Da skriver politimannen ut et forenklet forelegg. Et forelegg derimot skrives ut av en politiadvokat etter at denne har vurdert den aktuelle saken. Dette betyr som regel at boten blir høyere. Om du blir fratatt førerkortet, kan du velge å godta dette på stedet eller ikke godta det. Det anbefales at du ikke godtar førerkortbeslaget på stedet. Dette vil nemlig garantere deg at saksbehandlingstiden ikke blir på mer enn tre uker.

Fyll inn navn og telefonnummer og vi vil kontakte deg.

Bransje*
Kontaktperson*