Samlivsbrudd er sjeldent en hyggelig affære. I tillegg til alle følelsene som er i sving, er det også mye praktisk å ordne opp i. Her handler det om alt fra fordeling av bolig, innbo og sparepenger til å finne ut hvordan man skal innrette seg når det kommer til samvær med felles barn. For hvem eier egentlig hva når samlivsbruddet er et faktum, og er det noen vesentlig forskjell på gifte og samboere?
Enkelte rettigheter er nedfelt i lovverket vårt, men siden det er avtalefrihet i Norge er det også mulig å lage egne ektepakter eller samboeravtaler. Når det kommer til fordeling av barn, er hovedregelen at det skal tas hensyn til barnets beste. I tillegg har barnet rett til samvær med begge foreldrene.
Hvem får hva
Hvem har egentlig krav på pengene på delt sparekonto? Og hvem er det som eier bilen som står i garasjen? Det er vanskelig nok å oppleve et samlivsbrudd. Fordeling av eiendeler, og ikke minst penger, kan føre til ytterligere konflikt. Det er ikke alltid man er enige om hvilken verdi de ulike gjenstandene man eier sammen har, og hva skjer om begge ønsker å beholde akkurat det samme?
Det er mange praktiske spørsmål som dukker opp. Begge parter ønsker gjerne å få sin andel av det som har vært felles samt passe på at de får med seg det de hadde med seg inn i partnerskapet. Hvem har krav på pengene som står på felles sparekonto, hvem eier egentlig bilen, hvem skal ha huset og hvem får hytta? Alle disse spørsmålene kan raskt lede til konflikt. Det er viktig å huske på at vi i Norge har det som kalles avtalefrihet. Det betyr at partene i et samlivsbrudd kan fordele eiendelene slik de mener er best. Lovverket kommer først inn i bildet når det oppstår uenigheter. Det er i dette lovverket at det skilles mellom samboere og ektefeller.
Samboere
Når det kommer til samboere, er det slik at partene tar hvert sitt. Samboere regnes nemlig som enslige, og har ingen gjensidig underholdningsplikt. Det betyr at den som hadde med seg bilen eller hytta inn i samboerskapet også tar dette med seg når samboerskapet er over. Om en av partene satte inn en større sum på felles sparekonto, får vedkommende også med seg dette beløpet ut av forholdet.
Selvfølgelig finnes det unntak fra dette. Selv om kun en av dere står som eier av boligen dere begge har bodd i, er det likevel ikke gitt at det er denne parten som eier boligen uten at det forekommer en fordeling. Det som vil være avgjørende her er nemlig hvem som har betalt ned på boliglånet eller fellesutgiftene. Dersom begge har bidratt til kostnadene ved å bo, dette gjelder også kostnader til vedlikehold og oppussing, vil ikke parten som står som boligens eneeier sitte igjen med boligen. Det vil bli en fordeling, og da må den ene parten kjøpe ut den andre. Dersom dette ikke er mulig, må boligen selges og et eventuelt overskudd fordeles.
Bestemmelsene som regulerer fordelingen av bolig og innbo for samboere som har bodd sammen i minst to år eller har, har hatt eller venter barn, finner du i husstandsfellesskapsloven.
Ektefeller
Ektefeller skal normalt dele formuen og verdiene de har vært sammen om å bygge opp. Dette gjelder både eiendeler og midler. Med mindre det er avtalt noe annet, vil ikke hva man hadde med seg inn i ekteskapet ha noe å si. Dette kalles felleseie, og betyr at alt skal deles så likt som mulig.
Har man avtalt særeie, vil saken stille seg litt annerledes. Særeie eller ektepakt er fremdeles ikke veldig vanlig, men benyttes gjerne der den ene ektefellen har langt større verdier enn den andre. Ved en fordeling vil det da blitt tatt hensyn til hva som er avtalt i ektepakten.
Det finnes likevel enkelte ting som verken faller inn under særeie eller felleseie, og det er det som kalles personlige eiendeler. Til personlige eiendeler regnes klær og smykker. I henhold til skjevdelingsregelen kan du også kreve å få beholde eiendeler du hadde med deg inn i ekteskapet.
Felles bolig
Det er mange vanskelige avgjørelser som må tas når samlivsbruddet er et faktum. Et av de vanskeligste handler om hva som skal gjøres med felles bolig. Skal den ene parten beholde den eller skal den selges. Har man felles barn som fremdeles bor hjemme, vil denne oppgaven bli enda vanskeligere.
Ved et samboerskap er det den som står som eier av boligen, som beholder den etter bruddet. Dersom man har eid boligen sammen, må enten den ene parten kjøpe ut den andre eller boligen må selges. Om dere har vært gift, vil boligen være felleseie. Det som er vanlig praksis her, er at den som skal ha barna mest blir beholder boligen. Det betyr selvfølgelig at den parten som blir boende må betale ut den andre parten. Denne fordelsretten gjelder ikke ved odelsrett eller bolig som er arvet ned.
Vederlagskrav for samboere
Tilbake til samboerskap, så er det slik at det kan forekomme et krav om vederlag. Dette avhenger av hva den ene parten har tilført boligen selv om den var eid av den andre parten. Oppussing er et eksempel på en slik tilført verdi. Dersom den parten som ikke eier boligen har betalt for dette, vil det være naturlig at den som eier boligen kompenserer for dette.
Det er ikke alltid like lett å finne ut av hva hver enkelt indirekte har bidratt med og som er til økonomisk berikelse for den andre parten. Her kan det være lurt å få hjelp av en advokat. Denne kan både beregne størrelsen på vederlaget, utforme selve kravet og bistå deg hele veien.
Når man inngår samboerskap, kan det være lurt å undertegne en samboeravtale. Denne kan inneholde det samme som en ektepakt. Igjen kan det være lurt å få hjelp av en advokat til å opprette avtalen, eller tolken den. I en slik samboeravtale kan det komme frem hvem som eier boligen, eller det kan spesifiseres en eierbrøk. I tillegg kan den gi en oversikt over hvilken gjeld som tilhører hvem, og gi en fordeling av ulike eiendeler.
En samboeravtale gir partene god beskyttelse når det inntreffer et samlivsbrudd. Holder man den oppdatert, vil man alltid være dekket. Ektefeller har flere lovfestede rettigheter enn samboere, men en samboeravtale er en gunstig måte å tette dette gapet på.
Verdsetting av verdier
Skift er som nevnt prosessen der eiendeler og formue skal fordeles. I et skifte vil et ektepar forsøke å finne ut av hvem som skal ha hva når samlivet har tatt slutt. Videre er en viktig del av et skifte å identifisere hva forskjellige gjenstander er verdt, siden en lik fordeling av disse tross alt krever en forståelse av verdier.
Skift er navnet på prosessen med å fordele formue og eiendeler. I denne prosessen må partene finne ut hvem som skal ha hva, og hva ulike gjenstander er verdt slik at fordelingen blir mest mulig lik. Det er kanskje ikke så vanskelig å finne ut hva boligen eller bilen er verdt, men det kan være vanskeligere å sette verdi på ulikt innbo. Tvisten oppstår selvfølgelig dersom den ene parten mener at en ting er verdt mer. Ofte krever en fordeling av eiendeler en objektiv tredjepart, som kan bidra til at hver av partene faktisk får halvparten hver. Advokathjelp ved samlivsbrudd betyr at du har noen som kan bidra til å løse situasjonen gjennom forhandlinger. Dette kan gjøre det lettere ved å bidra til en distanse som roer ned en mulig opphetet situasjon.
Barnefordeling ved samlivsbrudd
Fordeling av barn, hvor mye og når barna skal bo hos hver enkelt forelder, er den aller vanskeligste delen av et samlivsbrudd. Dette bringer opp store følelser. En tvist rammer ikke bare foreldrene, men også barna.
Det aller viktigste her er å sette barnets beste i fokus, og finne en løsning basert på dette. Det er dessverre ikke alltid man er enige om hva som er barnets beste, og da kan det være godt å få hjelp av noen objektive tredjeparter. Det kan være lurt å ha i bakhodet at hensynet til barnets beste er nedfelt i den norske grunnloven.
Foreldrene har avtalefrihet når det kommer til hvem som skal ha den daglige omsorgen for barnet, og hvordan samværet skal fordeles. Barn har en lovfestet rett til samvær med begge foreldre, og dette er det viktig å ta være oppmerksom på.
Advokathjelp ved samlivsbrudd
Om du ønsker å få hjelp av en advokat, bør du velge en som er spesialist på nettopp dette feltet. Denne vil vite hvordan man skal gå frem, og sørge for at du får det du har krav på i henhold til gjeldende lover og eventuelle ektepakter eller samboeravtaler. I tillegg til å forhandle med motparten på dine vegne, vil advokaten også gi deg juridiske råd.
Fri rettshjelp
Det å bruke advokat kan ofte være det som gjør at konfliktene ikke blir så store, eller det er den eneste løsningen dersom konflikten har blitt for stor. En advokat koster en del penger, og derfor lønner deg seg å undersøke om du har mulighet til å få billig advokat. Mange har advokatbistand gjennom ulike forsikringsordninger eller gjennom medlemskap i en forening eller organisasjon. Fri rettshjelp er en annen mulighet.
Fri rettshjelp betyr ganske enkelt at staten dekker utgiftene til advokat, saksomkostninger eller rettsgebyr. Reglene er relativt kompliserte. I noen tilfeller er fri rettshjelp behovsprøvd, og du må tjene under en bestemt grense for å kunne få den innvilget. I andre tilfeller er det mulig å få fri rettshjelp uansett hvor mye du tjener eller har i formue. En advokat vil hjelpe deg med å søke om fri rettshjelp hos Fylkesmannen, om dette skulle være aktuelt. Fri rettshjelp kan blant annet innvilges ved skilsmisse, samlivsbrudd og barnefordeling.
Oppsummering
Ved samlivsbrudd skal man ikke bare håndtere alle følelsene som følger med. Midt oppi det hele skal man også klare å fordele bolig, sparekonto, hytte, bil og innbo. Hvem hadde med seg hva inn i forholdet og hvem skal ha med seg hva ut? Hva er det som gjelder når man har vært samboere og hva gjelder når man har vært gift?
Det er mange spørsmål, og det er også mange lover og regler å forholde seg til. Det er ikke de helt samme reglene som gjelder når man har vært samboer, som når man har vært gift. Det gjelder spesielt når det kommer til hvem som får med seg hva og hvordan ting skal fordeles. Ved ekteskap er det felleseie som gjelder, om ikke annet er avtalt gjennom en ektepakt. Ved samboerskap handler det om hvem som hadde med seg hva inn. Der er ikke felleseie gitt, og derfor anbefales det at man inngår en samboeravtale. Det vil gjøre det lettere om forholdet ender med et samlivsbrudd.