Når man velger å leve sammen er det mange brikker som må falle på plass. Det er lett å la mindre ting gå i glemmeboka siden man tross alt ønsker å være sammen for alltid.
Under samlivet er det mange spørsmål man overser å finne et svar på. Hvem er det egentlig som har ansvaret for husleien, og hvordan skal de andre utgiftene og inntektene fordeles på en rettferdig måte? Dersom samlivet brytes oppstår det ofte diskusjoner om hvem som eier hvilke ting, og hvordan andre forpliktelser som løpende utgifter skal fordeles under oppløsningsperioden.
En samboerkontrakt, eller samboeravtale, er en avtale som gir svar på disse spørsmålene. Mange tenker at en samboerkontrakt bare sier hva som skjer ved et samlivsbrudd, men dette er opp til hver enkelt kontrakt. Flere velger å inkludere utgift- og ansvarsfordeling i samboerkontrakten for å forhindre konflikt underveis i samlivet. I denne artikkelen kan du lese mer om samboerkontrakter, og hvordan en advokat kan bistå slik at konflikter kan unngås på veien videre.
Hvorfor bør dere ha en samboerkontrakt?
Alle samboerskap vil ta slutt på en eller annen måte. Enten går dere fra hverandre, eller så inngås det giftemål. I noen tilfeller går også en av samboerne bort på grunn av sykdom, alderdom, eller andre årsaker.
Samboerkontraktens viktigste rolle er å gi dere en god oversikt over samlivet, og hvilket grunnlag dere vil stå igjen med dersom samlivet tar slutt. Avtalen sier noe om hvem som eier hvilke eiendeler, og hvordan felles gjenstander skal fordeles ved et brudd. Den sier også noe om hvordan utgiftene skal fordeles, både under- og etter samlivet. Mange glemmer at faste utgifter til husleie (eller boliglån), strøm, abonnementer og bil fortsetter å løpe selv om dere har valgt å gå fra hverandre. Her vil kontrakten bidra til å gi dere begge en forutsigbar økonomi.
Mange lar være å skrive en samboeravtale fordi de finner en løsning som fungerer når samlivet er bra. Tanken om at «dette finner vi ut av» vil sjeldent gi god veiledning når stemningen mellom dere er mindre vennlig. Ting som dere i utgangspunktet var enige om, kan fort bli en kilde til konflikt når samlivet brytes.
Advokatens rolle
Som du kan se, vil en samboerkontrakt bidra til å forhindre at konflikter og følelser av urettferdighet oppstår. Dette gjelder likevel bare hvis kontrakten er tilpasset deres samliv. Det finnes mange maler for samboerkontrakter på internett, men disse er generelt utformet og vil ikke passe alle forhold. I tillegg til å inkludere alle faktorer som er viktig for dere, vil også advokaten kunne komme med forslag til andre problemstillinger som dere ikke har tenkt på selv. Advokaten vil også kunne utforme kontrakten på en ryddig og strukturert måte, slik at det er enklere for andre advokater, eller domstolene, å tolke innholdet hvis konflikten går så langt. Målet med samboerkontrakten er likevel å forhindre at uenigheten oppstår i utgangspunktet.
Regulering av samlivet
Som nevnt tidligere er det mange som glemmer at samboerkontrakten også kan regulere samlivet mellom dere. Flere tenker på en samboerkontrakt som et verktøy til å sikre seg mest mulig penger ved et samlivsbrudd, og kvier seg derfor for å ta opp spørsmålene med partneren sin. Ved å fokusere på den konfliktreduserende virkningen, vil terskelen for å opprette en samboerkontrakt bli mye lavere.
En av de viktigste tingene som samboerkontrakten kan regulere, er hvordan inntekter og utgifter skal fordeles på en rettferdig måte. Hvordan dere vil løse spørsmålet velger dere selv, men en advokat kan bidra i stor grad med å finne en løsning som er bærekraftig over lengre tid. Advokaten kan også tilpasse kontrakten slik at den vil fungere i flere livsfaser, og ikke bare for de neste par årene.
Her er noen eksempler på hvordan kostnad- og inntektsfordelingen kan gjøres:
Ved lik inntekt og like utgifter
Om dere har tilnærmet lik inntekt og bruker like mye penger, er det enklere å fordele pengene rettferdig.
Felles konto for mat, og felles konto for regninger
Mange velger å fordele utgiftene og ansvaret for felles forbrukt likt. I så fall er det vanlig å opprette en eller to felles kontoer som dere setter inn like mye penger på hver måned. Ved å lage én konto for mat, og én for regninger, kan dere opprette to kort til mat kontoen sånn at ikke en av dere betaler i butikken hver gang. Pengene som ikke settes inn på de felles kontoene står dere fritt til å bruke (eller spare) som dere vil.
På kontoen for regninger kan dere opprette automatisk trekk for alle utgiftene som dere skal fordele likt. Dette er ofte utgifter til strøm, kommunale avgifter, husleie/boliglån, og lignende. Om dere også vil at mer personlige regninger, som mobilabonnement og treningsstudio skal inkluderes, kan dere enkelt justere opp- eller ned hvor mye som skal settes inn på kontoen hver måned. Det viktigste er at begge føler at utgiftene fordeles rettferdig.
Felles økonomi
Noen samboere velger å ha fullstendig felles økonomi, der «dine penger er mine penger» og omvendt. På den ene siden kan denne løsningen fungere godt dersom begge har tilnærmet like mye penger, og like stort forbruk. I tilfeller der en setter inn på kontoen, og den andre tar ut, vil dette ofte medføre konflikt eller irritasjon.
Ved forskjellig inntekt og forbruk
Det er ikke alltid begge parter i et samboerforhold er i den samme økonomiske situasjonen. Flere opplever perioder der en av partene er uten jobb, eller at en er student /ønsker å videreutdanne seg. I så fall kan det hende at den personen som er i fast jobb må bidra litt ekstra til fellesskapet for at økonomien skal gå rundt.
Videre kan du lese om noen eksempler på hvordan dere kan fordele utgiftene og inntektene.
Felles konto for mat, og felles konto for regninger
På samme måte som i eksempelet tidligere, kan dere opprette felles konto for felles forbruk. Forskjellen i dette tilfellet er at den ene parten i samboerskapet setter inn mer penger enn den andre etter en forhåndsavtalt sum.
Hvis den ene av dere bidrar mye til boliglån eller bilen over lengre tid, kan det hende at det er rettferdig å øke vedkommendes eierbrøk. Her kan det være en fordel å ta kontakt med en advokat for å sikre at eierskapet i felles verdigjenstander er rettferdig, sett i lys av hvor mye penger og tid dere har investert. Du kan lese mer om fordeling av bolig lenger ned i artikkelen.
En tar ansvar for mat, og en betaler regningene
Noen samboerpar velger å fordele utgiftene slik at den ene betaler for mat (og andre husholdningsvarer), og en betaler regningene. Ofte vil regningene være en større utgift enn mat- og husholdningsvarer, men dette vil variere fra husstand til husstand. Her kan det igjen være lurt å undersøke hvordan eierbrøken i verdier som bil og bolig burde fordeles over tid.
Vi kan tenke oss et eksempel der den ene samboeren eide leiligheten dere bor i før dere ble samboere. Personen har et boliglån på 2 millioner kroner, og fast jobb. Den andre samboeren er student, og har en deltidsjobb i en matbutikk. Siden studenten jobber i matbutikken, er det en enkel løsning at han eller henne har ansvaret for maten. Parten med fast jobb betaler boliglånet og andre utgifter tilknyttet boligen siden denne kostnaden er høyere. På kort sikt kan denne løsningen virke gunstig for studenten, men over lengre tid kan det oppleves som urettferdig at personen som eier boliglånet i praksis betaler ned på sitt eget lån og får trolig en god avkastning av boligprisstigningen i tillegg. Studenten vil kun ha brukt penger på mat og andre varer som ikke har noen verdi over tid. I slike tilfeller kan det være lurt å ta kontakt med en advokat som kan sette opp en rettferdig fordeling, slik at ikke den ene får spare og investere penger, mens den andre står igjen uten noe av verdi.
Konflikter som ofte oppstår ved samlivsbrudd
Ved et samlivsbrudd er det som nevnt mange konflikter som kan oppstå hvis man ikke har blitt enige på forhånd.
Hvem eier hva?
Til forskjell fra ektefeller er det ingen egen lov som regulerer hvordan eiendeler skal fordeles mellom samboere. Det er likevel to lover som kan være relevante, nemlig husstandsfellesskapsloven og sameieloven. Disse går vi ikke nærmere inn på i denne artikkelen.
Hvis dere ikke har skrevet noen samboerkontrakt, vil hver av dere i utgangspunktet beholde det dere selv eier. Problemene oppstår når man ikke lenger husker, eller blir enige om hvem som eier hva. Om noe er kjøpt inn i fellesskap, eller om det ble kjøpt av en person, kan også by på spørsmål man ikke kan svare på.
I en samboeravtale avklares disse tingene. Flere av kontraktmalene man finner på nett inneholder et vilkår om at hver samboer eier sine egne klær, smykker, eller andre personlige eiendeler, og får beholde disse ved et brudd. Dette er i utgangspunktet helt i orden, men hva om en av samboerne har en verdifull samling som begge har brukt tid og penger på å vedlikeholde. Er denne en «personlig eiendel», eller burde den deles? Selv om du har brukt mye tid og penger på vedlikehold av samboeren din sin samling, er den i utgangspunktet hans eller hennes. Uten en samboerkontrakt kan det derfor oppstå en skjevfordeling som man ikke har tatt høyde for. En advokat kan enkelt sørge for at denne typen spørsmål blir nøye vurdert før samboerkontrakten signeres.
Fordeling av bolig (egenkapital, fordelingen av lån og eierbrøk)
Den største økonomiske konflikten ved et samlivsbrudd er ofte hvem som eier boligen, eller eventuelt hvilken eierbrøk det er snakk om. Hvis begge har hatt den samme egenkapitalen og betalt det samme i boliglån hver måned, er det som regel enkelt å dele verdien 50/50. Her må en av dere kjøpe ut den andre, eller så må dere selge boligen og dele salgssummen på to.
Situasjonen blir vanskeligere hvis den ene har brukt mer penger enn den andre, enten på nedbetaling av lån, eller gjennom egenkapital. Videre tar vi for oss to eksempler. Det første handler om samboere som har forskjellig egenkapital, men deler lånet likt slik at eierbrøken ikke er lik. Det andre eksempelet handler om samboere med forskjellig egenkapital, men som ønsker å ha en lik eierbrøk.
Forskjellig egenkapital, lik fordeling av lånet, og forskjellig eierbrøk
Hvis man eier en bolig sammen, vil som regel eierbrøken gi uttrykk for hvordan dere har bidratt økonomisk da dere kjøpte den.
Vi kan tenke oss et eksempel der dere har kjøpt en bolig som kostet 4 millioner kroner. Den ene (A) har skutt inn en egenkapital på 1 million, mens den andre (B) har en egenkapital på 400 000 kroner. Resten av de 4 millionene er finansiert gjennom et felles lån på 2,6 millioner.
| A | B | Totalt | |
| Egenkapital | 1 000 000,- | 400 000,- | 1 400 000,- |
| Lån | 1 300 000,- | 1 300 000,- | 2 600 000,- |
| Totalt | 2 300 000,- | 1 700 000,- | 4 000 000,- |
| Eierbrøk % | 57,5% | 42,5% | 100% |
I dette tilfellet har A bidratt med 2,3 millioner, altså 57,5% av totalsummen. Samboer B har bidratt med 1,7 millioner, noe som tilsvarer 42,5%.
På denne måten kan dere dele lånet 50/50, men bidra med forskjellig egenkapital. I så fall vil dere ha en forskjellig eierbrøk som vil si noe om hvordan salgssummen for boligen skal fordeles. Her vil dere også få riktig andel av en eventuell prisstigning (eller prisreduksjon).
For at det skal bli rettferdig, forutsetter eksempelet at dere deler andre boligutgifter etter den samme eierbrøken.
Forskjellig egenkapital, forskjellig fordeling av lånet og lik eierbrøk
Det er mange som vil eie boligen 50/50, men har forskjellig utgangspunkt ved kjøpet. Samboeren som bidrar med den største egenkapital vil få denne tilbake ved et brudd dersom lånet fordeles ulikt. Vi ser på et eksempel:
Boligen kostet 4 millioner kroner, og den ene (A) har en egenkapital på 1 million. Den andre (B) har en egenkapital på 400 000 kroner. Resten finansieres med et lån på 2,6 millioner. I dette eksempelet er B ansvarlig for en større andel av lånet enn A, slik at det totale bidraget til boligen blir likt.
| A | B | Totalt | |
| Egenkapital | 1 000 000,- | 400 000,- | 1 400 000,- |
| Lån | 1 000 000,- | 1 600 000,- | 2 600 000,- |
| Totalt | 2 000 000,- | 2 000 000,- | 4 000 000,- |
| Eierbrøk % | 50% | 50% | 100% |
Arv og testament
Det er mange som skriver et testament i forbindelse med samboerkontrakten. Testamentet er særlig viktig hvis dere har kjøpt en bolig, eller andre verdifulle gjenstander sammen. Arveloven sier at foreldrene deres vil være de nærmeste arvingene dersom dere ikke har- har hatt- eller venter et felles barn sammen. I praksis betyr dette at foreldrene til en samboer som eventuelt går bort arver hans eller hennes andel av boligen. Selv om de fleste vil være behjelpelige i en slik situasjon, risikerer dere at boligen må selges.
Det kan være vanskelig å skrive et testament og en samboerkontrakt som tar hensyn til alle de nevnte faktorene. Flere samboerforhold har også andre sammensetninger som vi ikke har nevnt her. Om dere ønsker å skrive et gjensidig testament som kun gjelder så lenge samboerforholdet varer, kan advokaten hjelpe dere med dette.
