Kort fortalt er en personskade en fysisk eller psykisk skade som påføres et menneske. Ordet «personskade» omfatter alt fra mindre fysiske eller psykiske skader, til død og invaliditet. Ved personskader som fører til dødsfall, kan de etterlatte ha krav på forsørgertapserstatning.
I denne artikkelen kan du lese mer om mulighetene for erstatning, hva som kan kreves erstattet, og andre viktige temaer innen personskade. Du kan også lese mer om menerstatning og mulighetene for oppreisning ved personskader.
Hvilken lov er det som gjelder?
Personskader reguleres ikke av en spesifikk lov, og det gjør heller ikke konsekvensene. I de aller fleste tilfeller er konsekvensen av en personskade at du har rett til erstatning. Hvilken lov du skal bruke, vil avhenge av hva slags personskade du har blitt påført.
I erstatningsretten er det hovedsakelig skadeserstatningsloven som gjelder. Etter denne loven skal erstatning for personskader dekke «lidt skade, tap i fremtidig erverv og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i fremtiden». Skadeserstatningsloven inneholder også regler om forsørgertapserstatning.
Hvis skaden din er en pasientskade, vil dine rettigheter være bestemt gjennom pasientskadeloven. Dette er skader som oppstår under behandling hos helsetjenesten, og som ikke er et resultat av grunnlidelsen din.
I rettspraksis er det en rekke avgjørelser som handler om erstatning for skade. Blant annet har arbeidsgiver blitt erstatningsansvarlig for skade på en arbeidstaker som skyldtes at han ble mobbet av andre kollegaer. Her ble det gitt ansvar fordi den omfattende mobbingen hadde medført psykiske skader.
Erstatning for personskader
For at du skal ha krav på erstatning etter personskade, må det foreligge et ansvarsgrunnlag eller en forsikringsdekning. De vanligste ansvarsgrunnlagene ved personskader er:
– Pasientskade
– Yrkesskade eller yrkessykdom
– Trafikkskade
– Voldsskade
– Andre personskader
Det må også være en skade, enten psykisk eller fysisk, som har ført til et økonomisk tap eller varig medisinsk invaliditet. Sist må det også være en adekvat årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og skaden. At årsakssammenhengen må være adekvat, betyr at det må være en faktisk og påregnelig sammenheng mellom skaden som skjedde, og ansvarsgrunnlaget.
Pasientskade
En pasientskade er som nevnt en personskade som oppstår under behandling, og som ikke skyldes grunnlidelsen du ble behandlet for. Så lenge skaden skyldes svikt i behandlingen du fikk hos helsevesenet, går den under paraplybetegnelsen «pasientskade».
Det er Norsk Pasientskadeerstatning som vil behandle saken på vegne av den institusjonen du har vært til behandling hos. For å få erstatning herfra, må det foreligge en svikt i behandlingen, og det økonomiske tapet må overstige 10 000 kroner.
Yrkesskade eller yrkessykdom
Det ligger i ordet at en yrkesskade eller yrkessykdom er en skade, sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke. For at det skal være en yrkessykdom, må sykdommen være nevnt på listen i forskriften om yrkessykdommer. Den må også være en konsekvens av en skadelig påvirkning som skyldes arbeidsmiljøet. Eksempelvis kan dette være astma eller lungesykdom som skyldes giftige gasser eller støv som oppstår under produksjon av varer.
Siden arbeidsgivere er lovpålagt å forsikre sine ansatte, vil mange arbeidstakere være godt vernet for skader som skjer i jobbsammenheng. Om det viser seg at arbeidsgiveren din ikke har tegnet noen forsikring, kan du søke dekning hos Yrkesskadeforsikringsforeningen. Foreningen vil legge ut for erstatningen, og kreve summen tilbakebetalt fra arbeidsgiveren din.
Trafikkskade
Personskader som skyldes biler, eller andre motoriserte kjøretøy, vil være omfattet av «trafikkskader». Her vil typiske eksempler være skader i hode, nakke, eller rygg på grunn av kollisjon.
Alle biler skal ha bilansvarsforsikring, og det er denne som dekker erstatningen for personskader i trafikkulykker. Dersom eieren av bilen ikke har ansvarsforsikring, er det Trafikkforsikringsforeningen som legger ut for erstatningssummen. I etterkant vil de kreve pengene tilbakebetalt av bileieren.
Bilansvar vil gjelde uavhengig av om noen har utvist skyld i situasjonen. Et forsikringsselskap vil alltid være ansvarlige, selv om det ikke er noen som kan klandres for skaden som har skjedd. Trafikkulykker står for en stor andel av personskadene forsikringsselskapene dekker, og omfanget av dem kan fort bli alvorlig. Hvis du utsettes for en trafikkulykke, må du gi beskjed til forsikringsselskapet og fylle ut et skademeldingsskjema.
Voldsskade
Personskader som skyldes voldshandlinger, gir også krav på erstatning. Her må det være snakk om en handling som har krenket «livet, helsen eller friheten». Typiske eksempler på voldshandlinger er ran, seksuelle overgrep, vold i hjemmet, eller trusler om disse. Det er både vern for de fysiske og de psykiske skadene.
Dersom det har skjedd en voldsskade, kan det også hende at du har krav på oppreisning i tillegg til erstatningskravet. Dette søker du via Kontoret for voldsoffererstatning.
Andre personskader
Felles for de ovennevnte skadene, er at andre er ansvarlige for dem. Det økonomiske tapet ditt vil derfor dekkes av deres forsikringer (arbeidsgivers forsikring, bilansvar, helseinstitusjon eller erstatning som skyldes vold fra andre).
For andre personskader, vil du være avhengig av ytterligere forsikring. Dette gjelder skader som skjer i hjemmet, på fritiden, eller andre ulykker på arenaer som ikke er vernet. Her vil du bare ha krav på full erstatning hvis du selv, arbeidsgiveren din, eller noen andre har tegnet en forsikring for deg.
Som oftest kalles dette for «ulykkesforsikring», og denne kan du opprette hos de aller fleste forsikringsselskaper. Du velger selv forsikringssummen, og hva forsikringen koster vil avhenge av ønsket utbetalingsbeløp, hvor gammel du er, og hvordan helsen din er ellers. Utbetalingen vil være et resultat av en eventuell varig invaliditet etter en ulykke. Som regel vil du ikke få utbetalt forsikringssummen for skader som ikke medfører noen varig form for plage.
I noen tilfeller dekker reiseforsikringen slike skader, så det kan være lurt å undersøke dette.
Menerstatning
Om skaden din resulterer i en varig medisinsk tilstand, vil du kunne kreve menerstatning. En medisinsk invaliditet vil være den fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelsen som skaden eller sykdommen forårsaker, målt i %. Det vil ikke tas hensyn til subjektive faktorer som hvilket yrke du har, hva slags uføregrad du ender med, eventuelle fritidsinteresser eller lignende. Invaliditetsgraden vil måles etter at du har gjennomgått nødvendig medisinsk behandling og rehabilitering. Det er altså den stabile tilstanden som er avgjørende, og ikke invaliditeten på ulykkestidspunktet.
For å ha krav på menerstatning må du ha blitt minst 15% medisinsk invalid, og det må forventes at invaliditeten varer i mer enn ti år. I vurderingen av den varige medisinske invaliditeten er det en egen invaliditetstabell som legen følger.
Ofte kan flere varige medisinske skader legges sammen, og på denne måten kan du overstige 15% selv om skadene isolert sett ikke kvalifiserer for menerstatning. Du kan lese mer om invaliditetstabellen her.
Oppreisning
I utgangspunktet vil du ikke få erstatning for «tort og svie» i Norge. Du kan likevel ha krav på en kompensasjon for ulempene du har blitt påført gjennom oppreisning. I vurderingen vil det vektlegges hva slags hendelse du har blitt utsatt for, hvilken skade du har blitt påført, og tidligere praksis på området. Dette gjelder for skader som skyldes grov uaktsomhet eller forsettlige skader.
For at du skal ha krav på oppreisning må du kunne dokumentere at skaden skyldes handlingen. Dette kan du gjøre ved legeerklæringer, journaler eller en uttalelse fra lege eller psykolog der skaden du har fått beskrives. I noen tilfeller er skaden en så naturlig følge av handlingen, at dokumentasjon ikke er nødvendig. Dette gjelder for eksempel for seksuelle overgrep. Likevel vil dokumentasjonen være egnet til å underbygge kravet ditt, og det anbefales at du sender inn all dokumentasjon du har.
Hos kontoret for voldsoffererstatning kan du lese mer om oppreisning.
Gode råd til den som er skadet
Dersom du er utsatt for en personskade, er det viktig at du dokumenterer saken så godt du kan. Både dokumentasjon for selve skaden du er påført, og dokumentasjon for ansvarsgrunnlaget (altså ulykken, en svikt, eller et straffbart forhold) er lurt å skaffe, sånn at du sikrer bevis til et eventuelt erstatningskrav senere.
I domstolene legges det stor vekt på bevis, og særlig vil bilder av hendelsen, journaler fra leger som uttaler seg om skaden, andre uttalelser og rapporter være gode kilder til hva som har skjedd. For å sikre dokumentasjon som er så relevant for skaden som mulig, anbefales det at du oppsøker en lege som kan vurdere skaden du har blitt påført. Eventuell oppfølging hos lege er også viktig hvis det viser seg at skaden er varig.
Videre er det viktig at du anmelder alle straffbare forhold (hvis det er noen), og melder skaden din til forsikringsselskapet dersom det er aktuelt. Om du er utsatt for en yrkesskade, kan det også være lurt å melde skaden til NAV.
I noen saker er det særlig relevant å ta bilder av ulykkesstedet og skaden. Dette gjelder spesielt i trafikkulykker for å kunne dokumentere kjøretøyets plassering etter skaden, men også fordi de kan si noe om værforhold, andre trafikanter og ulykkessituasjonen ellers.
For å sikre at du får erstatningen du har krav på, er det også nødvendig at du sparer på alle kvitteringer og dokumentasjon på det økonomiske tapet du har hatt på grunn av skaden. Utgifter til lege, fysioterapi, eventuelt inntektstap, og lignende vil være relevant her.
Når bør jeg kontakte advokat?
Personskader kan få store konsekvenser for privatøkonomien, både i form av tapt arbeidsinntekt og utgifter til ytterligere hjelp i hjemmet på grunn av skaden. Siden mange saker om personskade må vurderes ut fra vitneforklaringer og bevis fra ulykkessituasjonen, kan det være lurt å ta kontakt med en advokat for å få dokumentert det som er nødvendig.
En advokat kan også strukturere og presentere denne dokumentasjonen på best mulig måte. Advokaten kan også vurdere saken, svare på spørsmål og veilede underveis i prosessen. For mange vil skaden i seg selv være så belastende at konflikt med forsikringsselskap i etterkant ikke er gjennomførbart. Dersom du får bistand fra en advokat, vil advokaten ta seg av konflikten mens du kan fokusere på å bli bedre.
Dersom saken går videre i rettssystemet, er det viktig å huske at motparten er et profesjonelt forsikringsselskap som har egne advokater. Det vil være i deres interesse å utbetale så lav erstatning som mulig, og i din interesse at erstatningen blir høyest mulig. Uten en advokat, vil det bli vanskeligere å motsette seg forsikringsselskapets krav og påstander.
Hvis det viser seg at du får erstatning, vil du i mange tilfeller også ha krav på dekning av nødvendige og rimelige utgifter til advokat under prosessen. Mange har også dekket utgifter til rettshjelp gjennom andre private forsikringer. Om du oppfyller visse krav til formue- og inntekt, vil du kunne få fri rettshjelp.
Hvis saken gjelder vold, eller lignende hendelser, vil du ha krav på bistandsadvokat. I så fall vil det offentlige dekke utgiftene, og advokaten gjør det nødvendige arbeidet som kreves for at dine interesser blir ivaretatt.
