I Norge er det vanlig at eiendommer ikke ligger helt inntil de offentlige veiene. På disse stedene er mange avhengige av å bruke en vei som eies av andre privatpersoner for å komme frem til sin egen eiendom. Dette kalles veirett, og er altså en privat bruksrett til å kjøre over en annen persons private tomt.
Behovet for veirett er spesielt utbredt i forbindelse med hytter, og eiendommer utenfor bykjernen. Her er ofte ikke veinettet like utviklet, og fra gammelt av var det vanlig å kjøre over andres eiendom for å komme frem til sin egen.
I denne artikkelen kan du lese mer om hvilke muligheter du har til å nekte andre veirett over din eiendom. Du kan også lese mer om hvordan en veirett oppstår, og hva den innebærer.
Det korte svaret er «ja», du kan nekte naboen å bruke veien
Det er mange som lurer på om de kan nekte naboen å bruke en vei som går over privat eiendom. Som grunneier har du i utgangspunktet fullstendig råderett over eiendommen din, og kan derfor tillate eller forby andres bruk av den. Så lenge naboens bruk av veien ikke har grunnlag i en avtale eller hevd, vil du kunne nekte veiretten.
De aller fleste vet at man ikke bruker andres eiendom uten tillatelse, og respekterer dine ønske om å la veien være. Konflikt vil som regel oppstå når naboen tror han har lov til å bruke veien. Videre i artikkelen kan du lese mer om hvilke grunnlag som kan gi naboen denne oppfatningen, og hva en slik veirett innebærer.
Hvordan oppstår veirett?
Veirett oppstår på to måter, enten ved avtale eller gjennom hevd. For å nekte noen veirett, er du avhengig av at bruken ikke skjer på lovlig grunnlag.
Veirett med grunnlag i avtale
I Norge er utgangspunktet avtalefrihet. Du og naboen kan ha avtalt at han får bruke veien, og eventuelt hvilke vilkår som skal gjelde. Her er det viktig å merke seg at slike avtaler kan ha blitt gjort for lenge siden (av tidligere tomteeiere), og at avtalen kan følge med eiendommen. I så fall vil den gjelde for naboeiendommen, uavhengig av hvem som eier den. For at en avtale skal ha rettsvern, må den tinglyses. Dette kan man gjøre på kartverket sine nettsider. Selv om avtalen ikke tinglyses, vil den fremdeles være bindende for begge parter.
Konflikter om veiretter som har utspring i avtaler, skyldes ofte at avtalen ble gjort muntlig, eller at den er så gammel at innholdet ikke lenger passer med virkeligheten. Hvis det er lenge siden avtalen ble inngått, kan det hende at partene som inngikk den ikke lenger lever. I så fall kan det bli enda mer utfordrende å klargjøre hva som egentlig ble avtalt. Gamle dokumenter kan være utydelige eller utdaterte, og muntlige avtaler kan misforstås. For å tolke innholdet i avtalen, vil det være nødvendig å gjøre en helhetsvurdering i hver enkelt sak.
Skriftlige avtaler er ofte gode bidrag til å klarlegge hva partene egentlig har ment, og det anbefales at nye avtaler gjøres skriftlige for å forhindre konflikt senere. Muntlige avtaler er vanskeligere å tolke siden det er vanskelig å bevise hva partene egentlig har sagt og gjort. Store deler av vurderingen vil avgjøres på bakgrunn av hvordan dere har forholdt dere til avtalen i etterkant. Hvis naboen har forstått avtalen slik at han kan bruke veien, vil dette være tvilsomt hvis den tidligere eieren av din tomt har satt opp en bom eller port med lås.
Veirett med grunnlag i hevd
Den andre måten veiretten kan oppstå på, er gjennom hevd av bruksretten til veien. En veirett er en servitutt, altså en rettighet over noen andres eiendom. Servitutter reguleres i servituttloven , og kan oppstå selv om eieren av veien ikke ønsker det.
Hevd reguleres av hevdsloven. Naboen din kan hevde både eiendomsrett og bruksrett, men det er sistnevnte som vi presenterer videre i artikkelen.
For å hevde bruksrett på en vei, må naboen din ha brukt veien som om han hadde rett til det i en sammenhengende periode på 20 år. Hvis veien ikke er nødvendig for å komme til eiendommen hans (for eksempel en snarvei, eller hvis det finnes alternative ruter), vil bruken måtte være sammenhengende i 50 år. Naboen må også ha vært i god tro om at han kunne bruke veien gjennom hele hevdsperioden.
Det første vilkåret er at naboen må ha brukt veien som om han var “bruksrettshaver”. Dette innebærer en bruk av veien som tilsvarer bruken til en som faktisk har veirett. Ofte er ikke dette veldig problematisk å avgjøre, og vilkåret er som regel oppfylt hvis han har kjørt på den jevnlig.
Videre må bruken av veien ha vært sammenhengende i 20 eller 50 år. Sammenhengende bruk betyr at naboen ikke har hatt store avbrudd i bruken gjennom hevdstiden. Hvor store pauser som tillates, avhenger av hva slags eiendom veien leder til. Om veien leder til en sommerhytte, vil bruken være sammenhengende selv om den bare foregår på sommerhalvåret. Det samme gjelder hvis veien leder til et jorde, eller en skog. Her vil det ikke forventes at veien brukes utenom høsting, hogst eller lignende.
Det er ofte det siste vilkåret som skaper problemer. Naboen må nemlig ha opptrådt i god tro gjennom hele hevdsperioden. I praksis betyr dette at han ikke har hatt kunnskap om at han egentlig ikke har rett til å bruke veien. Om naboen får bruke veien på grunn av en avtale med deg, kan han heller ikke hevde.
For å oppfylle vilkåret om god tro, kan ikke naboen ha visst at bruken av veien ikke var tillatt. Den manglende kunnskapen kan ikke skyldes at han har latt være å finne ut hva som egentlig gjelder mellom dere. Det vil være forventet at han har en grunn til å tro at du har lov til å bruke veien, selv om kravene til grunnen ikke er høye. Hvis det har skjedd noe underveis i hevdstiden som gjør at han burde ha undersøkt saken nærmere, vil den gode troen ofte være brutt. Du kan for eksempel ha sagt klart ifra at han ikke har lov til å bruke veien, eller andre naboer kan ha sagt at den tidligere eieren av tomt ikke fikk lov til å bruke veien. Utgangspunktet er likevel at naboen har opptrådt i god tro så lenge det ikke er grunnlag dor det motsatte.
Hevdstiden kan oppfylles av flere personer
Selv om naboen nettopp har kjøpt eiendommen, kan han hevde veirett hvis han og den tidligere eieren oppfyller kravene til hevd sammenlagt. Om den tidligere eieren har brukt veien som om han hadde veirett i god tro 19 år sammenhengende, vil naboen kunne hevde etter 1 år dersom han også er i god tro. Hvis det er snakk om en snarvei, eller en alternativ vei, er det 50 år sammenlagt som gjelder.
Hva innebærer veiretten?
Hva som inngår i veiretten til naboen, avgjøres på bakgrunn av avtalen eller hevdsgrunnlaget. Siden dere har avtalefrihet, kan avtalen mellom deg og naboen spesifisere vilkårene for bruken. I så fall er det disse som gjelder.
Avtalen kan regulere når på døgnet veien kan brukes, eller hvilke årstider veiretten gjelder. Den kan også bestemme om naboen får lov til å kjøre traktor på veien, eller om det bare er greit med mindre personbiler. Det kan også være et vilkår i avtalen at naboen betaler et vederlag i bytte mot veiretten, gjerne ved å betale en leiesum for ett (eller flere) år av gangen.
Hvis veiretten har grunnlag i hevd, er det i utgangspunktet bruken i hevdstiden som avgjør hva veiretten innebærer. Her vil ofte bruken ha utviklet seg fra til fots, med hest og kjerre, og til slutt med bil. Så lenge veien er egnet for bilkjøring, vil bilkjøringen som regel være i orden. Grensene for veiretten vil reguleres av servituttloven, og denne sier at hverken du eller grunneieren kan bruke veien på en måte som er urimelig, eller unødvendig til skade eller ulempe for den andre. Hvis bilkjøring på veien medfører stor slitasje (ulempe) for deg, kan det hende at veiretten ikke gjelder for bil. Her må hvert enkelt tilfelle vurderes konkret, og løsningen vil være et resultat av helhetsvurderingen.
Samlet sett kan en si at veiretten gjelder så langt det ikke er urimelig, eller unødvendig til skade for motparten, så lenge ikke annet er avtalt eller følger av praksis mellom dere. I vurderingen av hva som er urimelig, eller unødvendig belastende, vil blant annet samfunnsutviklingen og formålet med bruksretten være relevante faktorer. Hvis bruken av veien er nødvendig for å frakte tømmer fra et skogsområde, vil det være mot sin hensikt å si at naboen bare kan ferdes til fots. Her vil kjøring med traktor og tilhenger være forventet, og et naturlig resultat av formålet med bruken av veien. Det samme gjelder hvis veien leder opp mot huset hans. Å kjøre helt hjem med bil vil være en selvfølge i lys av samfunnsutviklingen. Så lenge det ikke er noe som gjør at denne bruken ikke er rettferdig, vil det være vanskelig å si at veiretten ikke gjelder for bil.
Hvordan kan jeg nekte veirett hvis naboens bruk har grunnlag i avtale eller hevd?
Hvis naboen har en gyldig grunn til å bruke veien din, er det i utgangspunktet ikke mye du kan gjøre med saken. For å forhindre bruken av veien, vil du være avhengig av at dere inngår en ny avtale som sier at bruken ikke lenger er tillatt. Om veien er nødvendig, og den eneste som leder opp mot nabotomten, skal det mye til for at han går med på en slik avtale.
Hvis bruken er et stort problem, kan et alternativ være å diskutere om naboen er med på å lage en ny vei, eller endre den som allerede er der. For å bevare et godt forhold, kan det være lurt å vurdere om bruken virkelig er så problematisk som du har tenkt. Om naboen har brukt veien over en lang periode, enten med grunnlag i avtale eller hevd, vil det kanskje ikke være så farlig om denne bruken fortsetter?
Bruk av advokat i konflikter om vei
Selv om naboen tilsynelatende har en gyldig bruk av veien, kan det hende at avtalen er uklar, mangelfull, eller så gammel at den ikke lenger samsvarer med virkeligheten. Det kan også skje at bruken ikke er gjort i hevdstid likevel, eller at du finner grunnlag for å tro at naboen ikke har opptrådt i god tro. Hvis en dialog med naboen ikke løser problemet, kan det være lurt å ta kontakt med en av våre advokater for å få ytterligere veiledning i saken. Advokatene våre er spesialister på både avtaler og eiendomsforhold, og kan vurdere om saken kan tas videre i rettssystemet.
