I Norge behandles det mange saker rundt nabokrangler hvert eneste år. Nabokonfliktene kan handle om alt fra småting til større konflikter. Det sies at nordmenn er eksperter på å krangle med naboen, men en av årsakene til dette er at nordmenn har en sterk eiendomsfølelse. Derfor finnes det en helt egen lov som skal regulere forhold mellom naboer.
Naboloven
Naboloven kalles loven som skal regulere forholdet mellom naboer. Vill festing, trær som skygger, naboer som tar seg for godt til rette når de skal bygge noe i hagen … Listen kunne vært lenger. Naboloven dekker det aller meste, og er grunnlaget for hvordan tvister mellom naboer skal løses.
I denne artikkelen skal vi se nærmere på naboloven i sin helhet. Hvordan den er bygd opp og noen av de mest sentrale paragrafene. Alle som har en nabo, bør være kjent med nabolovens bestemmelser.
Generelt om naboloven
Som navnet tilsier regulerer naboloven forholdet mellom naboer, og fastsetter hva som er ulovlig og lovlig. Naboloven fastsetter også hva konsekvensene er av ulovlig atferd. Naboloven er ikke den eneste loven i Norge som regulerer forholdet mellom naboer, så noen av bestemmelsene her kan bli utfylt av andre lover.
Naboloven er best kjent for at den har betydelige skjønnsmessige vurderinger. Det vil med andre ord si at loven ikke kommer med mange konkrete holdepunkter. Det betyr at om du er i en konflikt med naboen, må det tas en del vurderinger som baserer seg på situasjonen før det blir gitt noen løsninger.
Nabotvister er ofte ikke enkle, og det er flere faktorer som påvirker den enkeltes situasjon. Naboloven åpner derfor opp for å gi domstolene stor frihet i å foreta helhetsvurderinger i hver enkel sak, slik at situasjonen kan løses best for begge parter.
At naboloven ikke byr på konkrete holdepunkter, kan også by på en del utfordringer fordi det kan være vanskelig å forstå hva som er lov og ikke.
Slik er naboloven bygget opp
Naboloven er faktisk en ganske liten lov, og den inneholder ikke mer enn 24 paragrafer. Fordelen med dette er at loven ikke er så omfattende, og dermed ganske enkel å sette seg inn i. Den første delen av naboloven inneholder de generelle reglene og lovene, og er sånn sett den mest sentrale delen å sette seg inn i. Den forteller hva som er lov og ikke.
Del nummer to av naboloven går mer i dybden på hvordan du varsler naboen din, mens den tredje delen går nærmere inn på ulike sanksjonsmuligheter man har til rådighet om naboen bryter loven. Sanksjonsmuligheter kan være både erstatning og retting.
Mer om paragraf 2 i naboloven
Paragraf 2 i naboloven er en veldig sentral paragraf, og derfor blir den omtalt her. Det er denne paragrafen som fastslår hva som er lov og ikke i forholdet til naboen. Nabolovens paragraf 2 lyder som følgende «Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg.»
Hva som er til skade og ulempe gir ikke naboloven noe mer konkret svar på. Dette er en generell norm, som krever litt bruk av sunn fornuft. Du skal, for eksempel, ikke bygge et tilbygg på eiendommen til naboen, eller sette opp gjerder som sperrer naboen din inne.
Skal vi bedre forstå nabolovens paragraf 2, må vi vite hva begrepene «skade» og «ulempe» egentlig betyr. Skade i denne sammenheng handler om materiell ødeleggelse på eiendommen din, som skyldes forhold på naboens eiendom. Personskade hører også med her. Det kan være alt fra stråleskading grunnet kjemisk arbeid på naboen eiendom, hørselsskader på grunn av mye støy og lignende.
Ulempe handler om uønskede og negative forhold. Det er, for eksempel, negativt at naboen bygger på din eiendom. Vondt lukt kan også være ulempe samt estetiske forhold. Dette trenger imidlertid ikke å føre til noen konkret skade.
Konkrete eksempler på skade, ulempe og urimelighet
En unødvendig skade eller ulempe vil alltid være urimelig. Dette kan være alt fra småting til mer alvorlige utfordringer. For å komme med flere konkrete eksempler er det en ulempe at naboen parkerer på din tomt med vilje, eller starter med et byggeprosjekt tidlig på morgenen.
Naboen skal heller ikke ta i bruk unødvendige støyete maskiner bare for å plage deg om morgen eller om kvelden. Man trenger, for eksempel, ikke en gravemaskin for å grave et lite hull i hagen.
Domstolen i Norge vil foreta en helhetsvurdering når en sak i en nabokonflikt skal løses. Det vil bli tatt med i betraktningen hva du forventet deg av eiendommen da du flyttet inn, og hva som er vanlig i området du bor i. Det er, for eksempel, forskjell å bosette seg midt i byen eller langt inn i skogen. Bosetter du deg i et industriområde, må du tåle mer støy enn i et nabolag med barnefamilier.
Hva er egentlig naboens eiendom?
Det er bare naboer som er beskyttet av naboloven, men hva kan egentlig regnes som en nabo og naboens eiendom? Akkurat dette er også sentralt å vite før du eventuelt vurderer å sende inn en klage på dårlig naboskikk.
Man kan anses som naboer, selv om man bor flere kilometer fra hverandre. Det er fordi at i henhold til forarbeidene er alle eiendommer som berøres av de aktuelle tiltakene naboeiendommer.
Et eksempel på dette er saken da flere mennesker klaget på byggeplanene av Gardermoen. Bekymringene her handlet om støy og at flyplassen førte til urimelig ulempe for alle som bodde i nærheten. Dette er et eksempel på at mange flere enn de direkte tilgrensende naboeiendommene deler en felles interesse.
Nabolovens paragraf 3 tar for seg trær
Paragraf 3 som handler mer spesielt om trær, er også en veldig sentral paragraf fordi trær er en stor kilde til konflikter mellom naboer. Paragraf 3 lyder altså som følgende «Er det ikkje nemnande om å gjera for eigaren eller for naturmangfaldet på staden, må eigaren ikkje ha tre som er til skade eller serleg ulempe for grannen, nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda.»
Som du sikkert forstår ut fra formuleringen, vil det også i dette tilfellet være nødvendig med en helhetsvurdering for å finne ut om treet er til ulempe eller skade for naboen. For at dette i det hele tatt skal bli en vurdering av saken må det være mer en bagateller som klages på. Du vil for det første ikke få saken din vurdert om klagen kun handler om at blader faller ned i hagen din.
Trær som stort sett blir felt, er trær som står i fare for å skade naboeiendommen. Råtne eller døde trær som nærmest faller over, vil bli begjært fjernet så de ikke faller og skader nabohuset. Slike trær vurderes også til å være til skade for helse og liv fordi de kan falle om natten når folk sover. Urimelig høye trær er også til skade eller ulempe.
I slike saker vil det alltid bli tatt en rimelighetsvurdering, men også en interesseavveining mellom eierens av treet ønske om å ta vare på det og naboens ønske eller behov for å få det fjernet.
I denne paragrafen er hekker også inkludert, og hekker enn to meter er ikke ulovlig.
Har naboen brutt bestemmelser i naboloven?
Har du en nabo som har brutt noen av paragrafene i naboloven, eller har du kanskje selv gjort det og lurer på hva konsekvensene kan bli? Mange har nok også opplevd å bryte bestemmelsene i naboloven fordi lovens innhold er ukjent for dem. Derfor er det svært viktig å bli kjent med den, slik at du unngår å bryte den.
Flere sanksjoner kan gjøre seg gjeldende om naboloven blir brutt, men de to mest vanlige sanksjonene er at man enten må rette opp i feilen eller betale en erstatning. Dette er det paragraf 9 og 10 som regulerer.
Noen ganger må ting rettes opp før det har skjedd en ulempe eller en skade. Dette gjelder spesielt om det er et tre på naboens tomt som truer med å gjøre skade på din eiendom fordi det kan falle ned, eller om naboen har satt opp en vindmølle som lager mye støy. Da må dette fjernes, og det er en form for retting.
Det er ikke alltid retting er mulig. Hvis naboen har fjernet et tre på eiendommen din ulovlig, er det ikke så enkelt å rette opp dette ved å sette treet tilbake. I eksemplet hvor mange gikk sammen for å klage inn Gardermoen på grunn støy, var det vanskelig å få dette rettet opp. I slike tilfeller er det dermed mer naturlig med en erstatning.
Hvor stor erstatningen skal bli, vil bli regnet ut av eksperter. Erstatningen skal dekke et økonomisk tap, men det er ikke alltid så enkelt å regne ut økonomisk tap ved for eksempel støy og bråk. Hvis det bare går ut over ro og hygge er det ikke så lett å sette en prislapp for dette. Prisreduksjon på bolig på grunn av støy kan være en enklere måte å finne ut på hvor stor erstatningen skal bli.
Har du spørsmål angående naboloven?
Har du spørsmål angående naboloven, eller lurer på om noen forhold ved naboens eiendom bryter med naboloven, kan du kontakte advokatene i Synega. Vi kan svare på alle spørsmål om naboloven, men også om andre lover som vil gjøre seg gjeldende og være utfyllende til naboloven.
Vi kan også hjelpe deg om du skal klage på forhold ved naboens eiendom som er til skade eller ulempe for deg og din eiendom, eller om du skal kreve retting eller erstatning.
Oppsummering
Naboloven er en lov som skal regulere forholdet mellom naboer. Dette er en liten lov med få paragrafer, og det er heller ikke en veldig spesifikk lov. Det er også flere lover som sammen med naboloven er utfyllende for flere forhold.
Naboloven er delt inn i tre deler. Den første delen handler om lover og regler, mens del nummer to handler om hvordan du kan gå frem om du ønsker å varsle om forhold på nabotomten. Den tredje delen handler om sanksjonsmuligheter.
Paragraf 2 og 3 er de mest sentrale paragrafene. Disse paragrafene handler om hva som er lovlig og ulovlig i naboforholdet, og hva som gjelder rundt trær på nabotomten. Paragraf 2 og 3 er lite spesifikke, og i hvert enkelt tilfelle må det foretas en helhetsvurdering.
I en del saker så er det retten som går inn og avgjør tvister mellom naboene. Her er naboloven sentral fordi den fastslår hva som er til skade og ulempe for den aktuelle naboen.
En del av paragrafene handler også om sanksjoner som er aktuelle hvis naboloven blir brutt. Det er som regel snakk om retting av feilen som er begått, eller erstatning hvis retting ikke lar seg gjøre.
