Det kan fort bli krangler med naboen om ting som påvirker begges eiendommer. Konfliktrådet behandler årlig mange hundre nabokrangler, som i teorien kunne vært unngått hvis man hadde bedre kunnskap om reglene. Skal du gjøre endringer på tomten din, er det viktig at du kjenner hva som gjelder slik at du står støtt om det skulle oppstå uenigheter.
En viktig lov som flere burde kjenne til
For mange er det en utfordring at man ikke kjenner til lovene som gjelder, og naboloven er en lov som flere bør bli kjent med – i hvert fall om naboen bor tett på. Svært mange uenigheter med naboen ender faktisk i retten, og da kan du sove bedre om natten om du vet at du har loven på din side.
Gjerder kan lede til store konflikter
Naboloven, også kalt lov om rettshøve mellom grannar av 1961, regulerer flere forhold mellom naboer. I naboloven er det også egne paragrafer som omhandler gjerder. Det er ikke bare å sette opp eller rive ned et gjerde på tomten din. Et gjerde kan bli en stor kilde til en konflikt, og spesielt om det er sjenerende for naboen. Et gjerde kan være sjenerende om det er for høyt, står feil, har sterke farger eller har unaturlige former.
Skal du prøve å unngå konflikter, er det viktig at du leser eller har kjennskap til naboloven. I denne artikkelen skal vi gi deg en enkel guide du kan følge om du skal ordne med gjerder på eiendommen din.
Å fjerne gjerder
Hvis du har kjøpt et hus, eller gjerdet ved huset ditt begynner å bli gammelt, ønsker du kanskje å fjerne det. Det er ikke bare å sette i gang med fjerningen. Før det første må du forsikre deg om at gjerdet står på din eiendom. Enkelte eiendommer har også en gjerdeplikt, og da kan det være ting som må ordnes før gjerdet eventuelt kan fjernes.
Hovedregelen for gjerdeplikt står nedfelt i en egen gjerdelov. Gjerdeplikten sier rett og slett at eiendommen må ha et gjerde. I enkelte tilfeller kan begge naboene være ansvarlig for vedlikehold av gjerdet. Er det gjerdeplikt kan naboen «tvinge» deg til å restaurere gjerdet som allerede er satt opp, men hvis det ikke er noen slik plikt kan du i utgangspunktet bare fjerne det.
Du trenger heller ikke å sende inn noen søknader om å fjerne gjerder som står på din tomt, og som ikke er beskyttet av noen plikt.
Deling av kostnader
Det som kan bli en utfordring er når gjerdet står på begges tomt. Her kan også naboloven være ganske vanskelig å tolke. Det viktigste er egentlig at du kommuniserer godt med naboen om dere begge har et gjerde som bare står og råtner. I slike tilfeller skal begge parter dele kostnadene og bli enige om hvordan det skal gjøres, og hvordan det nye gjerdet skal se ut. Blir det derimot konflikter, skal gjerdet være veldig slitt og til stor sjenanse før du en nøytral tredjepart gir medhold til at gjerdet kan rives.
Når gjerder skal bygges
I utgangspunktet har du rett til å bygge et gjerde mot naboen, så lenge gjerdet står på din tomt. Det finnes noen unntak, og de trer i kraft om gjerdet skaper ulemper for naboen. Slike ulemper kan være at gjerdet tar noe av naboens tomt eller hindrer naboens ferdsel.
Gjerder som hindrer fri ferdsel
Et annet unntak er om bygging av gjerdet strider mot plan- og bygningsloven, eller om det er til hinder for fri ferdsel i naturen. Dette er noe du må være ekstremt oppmerksom på hvis du bor nærme strandsonen. Derfor vil det alltid lønne seg å gjøre noen undersøkelser, og prate med kommunen du bor i om du er usikker.
Høy nytteverdi kan medføre deling av kostnader
Det kan være en fordel å vite at naboen er pliktig til å dekke halvparten av kostnadene ved gjerdebygging om gjerdet faktisk også er til fordel for naboen. Fordelen eller nytteverdien skal være høyere enn kostnadene. Dette står nedfelt i naboloven, men det kan være vanskelig å vite når nytteverdien anses for å være høy nok, og for mange kan det være skremmende å kreve penger. Som i alle situasjoner, vil den beste løsningen alltid være å prate med naboen.
Hekk og andre former for inngjerding
Dette prinsippet gjelder også for hekker og andre former for inngjerding. Mange materialer kan tross alt fungere som en form for gjerde. Det må ikke være av treverk eller metall. Når det kommer til å,for eksempel, bruke en hekk som et gjerde, vil det i mange tilfeller være både nødvendig og rettferdig å bruke en del av naboens tomt i tillegg til din egen. Det gir naboloven deg rett til.
Så lenge du innfrir vilkårene som er nevnt og holder deg innenfor det naboloven tillater, kan du med din fulle rett bygge et gjerde. Nå kan imidlertid eiendommer og tomter være ganske ulike, men naboloven har særegne bestemmelser for dette.
Nabolovens særegne bestemmelser
Selv om du generelt har din fulle rett til å sette opp et gjerde om du ønsker det, er det allikevel noen særegne bestemmelser som spiller inn. For det første er det visse retningslinjer som må følges, og disse retningslinjene finner du i din hjemkommunes reguleringsplan.
Dette medfører at du må følge byggeskikken og gjerdet må matche stilen til resten av nabolaget. Hvis du, for eksempel, bor i et nabolag med hvite stakittgjerder, vil du garantert ikke få lov til å sette opp et svart metallgjerde. Det skal være fint for alle å se på, og passe inn i helheten.
Det er også forbudt med gjerder som har piggtråd på toppen. Slike gjerder kan være svært uheldige for både mennesker og dyr.
Egne retningslinjer for gjerder mot vei
Skal du bygge et gjerde som skal stå mot en vei, er det også bestemte regler som gjelder. Gjerder som står ut mot veier skal for eksempel ikke overstige 1,5 meter. Det kan være noen unntak, men dette er hovedregelen. Gjerder skal heller ikke sperre utsikten for utkjøring eller ved gatehjørner.
Egne bestemmelser for tette gjerder
Hvis gjerdet er tett, altså at plankene står helt inntil hverandre, finnes det også egne bestemmelser for dette. Et slikt gjerde kan, for eksempel, ikke være lengre enn 5 meter. Skal det være lengre, må du søke hjemkommunen om tillatelse. Denne regelen gjelder også om gjerdet skal stå inntil naboens eiendom. Velger du derimot å sette gjerdet en meter eller mer inn på din egen eiendom, kan et slikt tett gjerde bygges opp til ti meter i lengden uten du må sende inn en søknad om det.
Det kan virke ganske vanskelig og slitsomt å få bygget et gjerde. I utgangspunktet står du fritt til å sette opp et gjerde på din egen tomt, men nabolovens mange bestemmelser begrenser denne friheten ganske betydelig. Skulle du irritere deg over alle bestemmelsene, så husk at naboloven er til for å verne om både deg og naboen din.
Naboloven beskytter deg og naboen din
Hvis du blir frustrert eller oppgitt over at det kan være vanskelig eller virke nærmest umulig å sette opp et nytt gjerde, eller rive ned et falleferdig et, så husk at naboloven er til for å beskytte alle parter. Naboloven beskytter ikke bare naboen din mot «rare» påfunn som du kan finne på. Den beskytter også deg mot eventuelle «rare» påfunn som naboen kan komme med.
I visse tilfeller kan det være godt å vite at naboen ikke har lov til å ta seg til rette med å sette opp et gjerde som du finner helt grusomt.
Naboloven skal også beskytte friluftslivet og naturen generelt. I Norge er det fri ferdsel som gjelder, og de færreste har rett på å sette opp gjerder som forhindrer andre i å oppholde seg i et naturområde. Naboloven beskytter og gir også rettigheter på flere områder enn bare gjerdebygging. Den kan bli spesielt nyttig i forhold til konflikter.
Hva gjør du hvis det bryter ut en konflikt?
Et gjerde kan i mange tilfeller bli en kilde til store konflikter og et belastende forhold til naboen. Konfliktrådet behandler ofte nabokrangler som skyldes gjerder. For høye gjerder, uenigheter om tomtegrenser, sjenerende gjerder, ulik stilsans, gamle gjerder også videre er som regel kilder til konflikt.
Åpen kommunikasjon
Den beste løsningen er alltid å ha en åpen kommunikasjon med naboen. Tross alt ønsker de færreste at uenigheter rundt et gjerde skal spinne helt ut av kontroll. Skulle det sistnevnte bli situasjonen, kan det være lurt å få hjelp av en advokat. En advokat har full oversikt over gjeldende lover og regler, og kan bistå deg i spørsmål rundt hva som er lov og ikke. Skal du også ta saken med deg videre, kan det være ekstra lurt å ha profesjonell hjelp i ryggen.
Konfliktrådet og domstolene behandler ofte saker som bunner i en nabokrangel. Her vil det også bli avgjort hva som er tillatt, og det blir jobbet med å komme med pålegg som begge naboene er enige i eller som de må følge og respektere.
Gjerdeskjønn og Jordskifteretten
Før du eventuelt tar saken høyere opp i systemet, kan du sende inn et gjerdeskjønn. Det vil si at du og naboen din fyller ut et skjema og sender det inn til jordskifteretten. Jordskifteretten kan ikke gi en endelig dom, men du får en pekepinn på hvordan utfallet vil bli i retten, om du går den veien.
Skulle situasjonen være motsatt, og naboen anmelder deg, kan du føle deg trygg så lenge du har fulgt naboloven og de retningslinjene som gjelder for din hjemkommune.
Oppsummering
Selv om du i utgangspunktet står fritt til å sette opp eller rive ned et gjerde som står på din tomt, er det en del forhold som gjør at det ikke bare er å sette i gang. I Norge gjelder blant annet naboloven og reguleringsplaner, og disse må overholdes og tas hensyn til. Dette er spesielt viktig om gjerdet utløser en konflikt med naboen din angående saken.
Skal du, for eksempel, fjerne et gjerde, kan du gjøre det så lenge det står på din tomt og eiendommen ikke er underlagt gjerdeplikt. Har eiendommen gjerdeplikt, må du i de fleste tilfeller restaurere gjerdet. Står gjerdet på begges tomter, er kommunikasjon med naboen det viktigste for å finne en løsning.
Skal du bygge et nytt gjerde, er det viktig at du følger generell byggeskikk og stilen i nabolaget. Du kan ikke sett opp hva som helst, og gjerdet skal ikke være til ulempe eller virke sjenerende for naboen. I de tilfeller hvor du og naboen deler gjerdet, eller gjerdet er til en betydelig fordel for naboen, kan naboen bli pålagt å dekke halvparten av kostnadene.
Når du skal bygge gjerder skal det også tas hensyn til ferdsel i naturen. Det er forbudt med piggjerder. De må må heller ikke sperre sikten for biler. Blir det konflikt med naboen angående et gjerde, kan både Konfliktrådet og retten fastsette hva som er tillatt.
