Stavanger Wood House, typical architecture or norweigan style

Klage på støy fra nabo: Slik går du frem

Synes du naboen din bråker litt for mye? Irriterer du deg over bråk og støy, som du føler går utover livskvaliteten din? Har du en nabo som hver søndagsmorgen starter opp gressklipperen? Eller bor du ved siden av noen festglade ungdommer? I denne artikkelen skal vi forklare deg hvordan du går fram om naboen støyer.

Nabokrangler – en kilde til konflikt

Nabokrangler er en stor kilde til konflikter i Norge. Nordmenn kan generelt være raske til å irritere seg over eller klage på naboen sin. Bor du ved siden av en som støyer mye, er det ikke så rart at du begynner å bli irritert. Naboer som fester hele tiden, eller som bruker støyende redskaper til alle døgnets tider, bryter normen som ansees som normalt og greit.

Naboloven inneholder bestemmelser som omhandler støy, og en veldig støyende nabo bryter med paragraf 2. Paragraf 2 sier «Ingen må ha, gjera, eller setja iverk noko som urimeleg eller uturvande (unødvendig) er til skade eller ulempe på granneeigedom». Denne paragrafen er riktignok ikke veldig spesifikk, og kommer ikke med nøyaktige beskrivelser av hva som er ulovlig eller ikke. Dette må derfor tolkes og vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Gode råd når naboen bråker

Det finnes en rekke gode råd du kan dra nytte av om du skulle være så uheldig at naboen din bråker mer enn du liker. Her har vi samlet 5 gode råd til deg:

  • Det første spørsmålet du bør stille deg selv er om ikke støyen er til å leve med. Om man bor tett, må man tåle å høre at naboen klipper gresset eller hører på musikk. 
  • Et annet veldig viktig råd er å snakke med naboen. Kommunikasjon vil i de aller fleste tilfeller føre frem til en løsning begge kan leve med. Det er jo ikke sikkert naboen din oppfatter aktivitetene sine som støy. 
  • Bor du i et sameie eller et borettslag, kan det være lurt å sjekke hva som står i husordensreglene. Her finnes det gjerne egne bestemmelser om støy. Dersom problemet er vedvarende, og det ikke nytter å snakke med naboen, kan du ta saken opp med styret. 
  • Prøv å ikke la følelsene løpe av med deg. Det er veldig lett å la seg irritere, men det kan være lurt å telle til ti før du kontakter naboen eller styret. 
  • Vær saklig, og husk å eventuelt dokumentere det som skjer i tilfelle du må levere en skriftlig klage.

Rimelig og unødvendig støy

Nabolovens paragraf 2 skiller mellom rimelig støy og unødvendig støy. Det er den unødvendige støyen du som nabo kan med rette klage på. Det er, for eksempel, rimelig at naboen din øver seg på å spille trommer, men det er unødvendig at han eller hun gjør dette ute i hagen.

Unødvendig støy er støy som kan skade naboen, eller som er til en sterk ulempe. Rimelig støy er støy som man må finne seg i fordi man bor tett på andre mennesker i et nabolag eller sameie. Naboen har lov til å høre eller spille musikk, stelle i hagen, pusse opp og ha en fest iblant.

Helligdagsfred

Det som regnes som rimelig støy, kan bli til urimelig eller unødvendig støy når det er snakk om helligdager. Helligdager er en tid for ro og hvile, og i Norge har vi en egen lov om helligdagsfred.

Paragraf 3 i denne loven slår fast at «På helligdag fra kl. 00 til kl. 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl. 16 skal det være helligdagsfred, som ikke noe sted må forstyrre med utilbørlig larm.» Loven om helligdagsfred er mye strengere og langt mer spesifikk enn Naboloven, og det kan være til stor hjelp om du irriterer deg over en bråkete nabo.

Det er for eksempel ikke lov å holde på med støyende hagearbeid på helligdager. Dette gjelder bruk av slike ting som motorsag, gressklippere og lignende. Hvis naboen støyer på helligdager og ikke føyer seg etter varsler, rykker faktisk politiet ut ved kapasitet.

Området du bor i har mye å si

Hvordan du bor har mye å si for hvilken støy du må tåle, og hva som blir ansett som unødvendig. Bor du for eksempel i et leilighetskompleks, så er det rimelig å høre lyder fra hverdagslivet til naboen. Er du dermed bosatt i et villaområde eller et nabolag med flere enkeltstående hus, er det vanlig å høre støy fra hagearbeid og lignende.

Det er en god del felles regler når det kommer til bråk og støy, men det kan være noen variasjoner fra kommune til kommune. Kommuner kan, for eksempel, kjøre litt forskjellige regler når det kommer til nattero, men vanligvis er dette fra kl. 23 til 06.00 eller 07.00.

Borettslag og andre former for sameie har, som tidligere nevnt, sine egne ordensregler. Derfor vil kommunen du bor i og hvordan du bor, har mye å si for hvordan du eventuelt kan gå frem for å klage på støy og hva som regnes som et godt nok grunnlag for å vinne frem i en klagesak.

Byggearbeid og støy

Mange tenker ikke over at byggearbeid også kan bryte lovene om det skaper for mye urimelig og unødvendig støy. Det er ikke bare naboene som skal ta hensyn til hverandre, men også de som bygger i området må vise hensyn. Langvarig støy er til ulempe for alle.

Er det naboer som skal bygge på eiendommen sin, må de først og fremst søke kommunen om lov. Når naboen har fått godkjenning av kommunen, skal det sendes ut et nabovarsel. Nabovarslet skal sendes ut slik at naboene kan komme med merknader og eventuelt klage på avgjørelsen til kommunen. Alle naboer har faktisk rett på tilstrekkelig og god nok kunnskap samt innsyn i det som planlegges og skal bygges.

Det er litt mindre man kan gjøre når det bygges i regi av avgjørelser fra kommunen eller staten. I slike situasjoner skal du ha blitt varslet på forhånd om at det kan bli ekstra støy i forbindelse med arbeidet. Skulle støyen allikevel bli til en enorm ulempe, kan du varsle kommunen eller staten.

Hva gjør du om støyen er akutt?

Generelt skal du alltid ta kontakt med naboen først, deretter med styret hvis du bor i et borettslag. Hva gjør du om støyen er akutt? Det vil, for eksempel, si at det er et støynivå som holder deg og familien din våkne om nettene. Ved akutt støy er det politiet som skal kontaktes.

Akutt støy er dekket av straffelovens paragraf 181. Der står det at ordensforstyrrelser kan straffes med «Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som ved slagsmål, støy eller annen utilbørlig atferd forstyrrer a) den alminnelige fred og orden, eller b) omgivelsenes nattero.»

Politiets mulighet til å gripe inn når naboen støyer og bråker mye er regulert av politilovens paragraf 7. Der står det at «politiet kan gripe inn for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden eller når omstendighetene gir grunn til frykt for slike forstyrrelser.» Denne paragrafen åpner ikke opp for at du kan ringe til politiet for alt, eller at det er det første du gjør. Å kontakte politiet bør være siste utvei i saker som omhandler støy og bråk. En fest ingen har kontroll over er imidlertid et eksempel på en situasjon der kan lønne seg å kontakte politiet med engang, er ved fest som ingen har kontroll over.

Slik kan du sende inn en naboklage

Er det ingenting som fungerer? Fortsetter naboen å bråke, selv etter at du har prøvd å føre dialog eller varslet styret? Har til og med politiet blitt kontaktet uten at det skjer noe endring? Da er neste steg å sende inn en naboklage.

Naboklage skal sendes inn som en skriftlig klage. I klagen din bør du være så tydelig og presis som mulig. Skriv hvor du bor, og hva problemet er. Få også med en forklaring på hvorfor det er til ulempe for deg, og om det bor syke eller småbarn i huset ditt som blir sterkt påvirket av kontinuerlig støy og unødvendig bråk. Skriv også når på dagen støyet oppstår, og hva som er gjort tidligere for å prøve å komme til enighet.

Den skriftlige klagen sendes til naboen, til sameiet du eventuelt bor i eller til kommunen som du er bosatt i. Blant annet i et sameie kan gjentatte naboklager føre til at beboeren blir kastet ut, og må betale erstatning selv om det ikke har skjedd noen materiell skade.

Er det ingenting som hjelper?

Hvis du har prøvd alt for å få bukt med unødvendig nabostøy, og ingenting hjelper, kan du engasjere oss i Synega. Vi har god kjennskap til lovene, og kan hjelpe deg med å utforme profesjonelle klager, kontakte riktige parter og sørge for at klagen blir fulgt opp.

Du må ikke engasjere en advokat, men det kan være en god løsning om du føler at du ikke blir hørt eller at problemet ditt blir tatt på alvor. Hvis årsinntekten din er under en viss sats i året, kan det hende at du kvalifiserer til fri rettshjelp.

Oppsummering

Hva gjør du om du føler at naboen støyer mye? Første bud er alltid å holde en åpen dialog med naboen din. Det er flere lover som regulerer nabostøy, deriblant naboloven og loven om helligdagsfred. Naboloven er lite presis, mens loven om helligdagsfred er mye mer presis.

Det som er felles med lovene er at de skiller mellom rimelig og urimelig eller unødvendig støy. Rimelig støy er støy som kan oppstå at naboen lever sitt liv. Urimelig eller unødvendig støy er, for eksempel, støy som står ifra deg nattesøvnen, eller når naboen starter store ryddeprosjekter i hagen på en helligdag.

Hvordan du er bosatt har mye å si på hva som tolkes som rimelig og unødvendig støy. Bor du i et borettslag, leilighetskompleks eller andre former for sameie, vil det også være egne ordensbestemmelser og vedtekter som regulerer hva som er tillat og ikke tillat av bråk og støy.

Hvis du opplever at naboen støyer unødvendig mye, vil det være naturlig å begynne å prate med naboen eller varsle sameiet der du bor. Hvis ikke det fører frem, vil en naboklage neste steg. Ved akutt støy og bråk er det politiet som skal kontaktes.

Fyll inn navn og telefonnummer og vi vil kontakte deg.

Bransje*
Kontaktperson*