Når kan du kreve hevd på veirett?

Det er ikke uvanlig at et hus eller en hytte ikke ligger helt inntil en offentlig vei. I disse tilfellene vil det være nødvendig å bruke en privat vei for å komme helt frem, og ofte er du avhengig av å skaffe en veirett av naboen. 

En veirett er en servitutt, og kort forklart er servitutter rettigheter til bruk av andres eiendom. Servituttens innhold setter grenser for hva slags bruk som er tillatt, og en veirett nå til dags gjelder som oftest kjøring med personbil på veien. Hvorvidt du kan bruke naboens vei, avhenger av om du har et rettslig grunnlag for det. Bakgrunnen for veiretten kan være avtale eller hevd, og i denne artikkelen kan du lese mer om når du kan hevde veirett. 

Om du og naboen ikke er enige i bruken av veien, kan det lett oppstå konflikt. 

Bakgrunnen for veiretten

Det er forskjellige måter du kan få veirett på. 

  1. Veiretten kan ha utgangspunkt i en avtale mellom deg og naboen
  2. Veiretten kan ha utgangspunkt i hevd

Veiretten kan ha utgangspunkt i en avtale mellom deg og naboen

Som nevnt kan en veirett ha grunnlag i en avtale mellom deg og naboen. Avtalen kan også ha blitt gjort av tidligere eiere av eiendommene for mange år siden. Hvis avtalen er skriftlig, vil den som regel ikke by på store problemer. Konflikter oppstår gjerne der avtalene er muntlige, eller at bruken av veien har blitt akseptert av eierne uten at en avtale har blitt inngått. Hvorvidt en avtale er bindende, må vurderes i hver enkelt sak. 

Rettigheter som er avtalt tydelig med grunneieren, vil ofte være tinglyst. I så fall kan du finne dem i grunnboken. Avtaler som ikke er tinglyste vil fremdeles være gyldige, men vil ikke ha et rettsvern. Siden denne artikkelen hovedsakelig skal fokusere på hevd, nøyer vi oss med å si at en veirett i kraft av en avtale beror på en helhetsvurdering av avtalesituasjonen.  

Veiretten kan ha utgangspunkt i hevd

Det andre grunnlaget for veirett er hevd. Hevd reguleres i hevdsloven som åpner for at du kan få veirett, selv om eieren ikke er enig i det.  Meningen med hevd er å verne om etablerte forhold, og hevdsreglene gjør at forholdene som partene har innrettet seg etter i lang tid blir rettmessige, selv om eierskapet i utgangspunktet var annerledes. 

For at du skal kunne hevde veirett, må flere vilkår være oppfylt: 

1. Du må ha vært i god tro om at du har lov til å bruke veien. Du kan ikke kreve hevd på veiretten hvis du har fått tillatelse fra eieren til å bruke den.  

2. Du må ha brukt veien som om du var bruksrettshaver i en sammenhengende periode på 20 år hvis den er nødvendig for å komme til eiendommen din. Hvis det ikke er en nødvendig vei, vil hevdstiden være på 50 år. 

Selv om du nettopp har overtatt en eiendom, kan du hevde veirett hvis den tidligere eieren oppfyller de ovennevnte vilkårene. Her vil hevdstiden dere imellom kunne legges sammen, så lenge begge har vært i god tro. 

Sammenhengende bruk gjennom hele hevdstiden

I de fleste saker vil det være liten tvil om at personen har brukt veien som om han hadde en bruksrett i en sammenhengende periode på 20 år. Hva som vil være «sammenhengende» vil variere ut fra hva slags eiendom det er snakk om. Hvis det er veien som leder opp mot din egen bolig, vil det være naturlig at veien brukes flere ganger i uken eller måneden. Om veien leder til en fritidsbolig som kun benyttes på sommeren, vil bruken være sammenhengende selv om veien ikke blir brukt på vinteren. Om veien leder til et jorde eller skogsområde, vil lengre pauser i bruken som skyldes fravær av arbeid i området være i orden. 

Du må ha vært i god tro gjennom hele hevdstiden

Det som ofte blir problematisk, er om du (eller en tidligere eier av tomten) har opptrådt i god tro gjennom hele hevdsperioden. For det første kan du ikke hevde hvis du vet at du ikke har tillatelse til å bruke veien. Med andre ord vil du ikke kunne hevde hvis eieren av veien har sagt at du kan få lov til å bruke den, eller du på annen måte burde ha forstått at du ikke har lov til å bruke den. Om du har hatt oppfordring til å undersøke forholdet nærmere, kan du ikke hevd.

Eksempelvis kan eieren av veien ha sagt at du ikke har tillatelse til å bruke den. I så fall vil det forventes at du gjør de nødvendige undersøkelsene for å finne ut av dette. Slike utsagn fra eieren vil ofte ta deg ut av den gode troen. Andre faktorer kan også gjøre at du forventes å undersøke nærmere. Hvis naboer sier at den tidligere eieren av boligen aldri fikk kjøre helt frem til huset, kan det tenkes at du burde undersøke forholdet nærmere. 

For å illustrere kravet til god tro, kan man trekke frem en av sakene som har blitt behandlet i domstolene. Her fikk ikke hevderen medhold i kravet sitt på grunn av manglende god tro hos den tidligere eieren av boligen. I saken var det et gjerde som skilte to eiendommer, og det viste seg at det hadde blitt plassert på en måte som ga hevderen større tomt på bekostning av naboen.

Kravet var eiendomsrett på den delen av naboeiendommen som hadde vært brukt som hans i hevdstid, men retten fant ut at den tidligere eieren av boligen ikke hadde vært i god tro. På et møte for mange år siden hadde eieren hatt tilgang på dokumenter som viste eiendomsgrensene tydelig. Han burde derfor ha skjønt at gjerdet var feilplassert, og hevdstiden begynte derfor først da den nye eieren hadde overtatt boligen. På denne måten hadde ikke gjerdet vært feilplassert i hevdstid, og hevd ble ikke godkjent. 

Hvilken bruk av veien har du rett til? 

Hvis det viser seg at du kan hevde veirett, vil det neste spørsmålet bli hva retten innebærer. Hovedregelen er at du kan hevde den bruken du har hatt på veien i hevdstid. Dersom bruken begynte med hest og kjerre fra tidligere eier, men gradvis har utviklet seg til å også omfatte bil, vil det ofte være greit å fortsette bilkjøringen. Dette vil være i tråd med bakgrunnen for hevd, nemlig å verne om allerede etablerte forhold. 

Servituttloven setter grenser for hvilken bruk av veien som er tillatt. Her vil blant annet bruk som er urimelig, eller unødvendig til skade eller ulempe være forbudt. Regelen gjelder både for deg som bruksrettshaver, og for grunneieren. I vurderingen av hva som er urimelig, vil blant annet formålet med veiretten, hva som følger av samfunnsutviklingen, og hva som vil fremme naturmangfoldet i området være relevant. Andre faktorer ved området, og mellom deg og grunneieren kan også spille inn. 

Formålet med en veirett vil som regel være fremkomst. Hvis veien er egnet til å kjøre bil på, vil det være vanskelig å nekte for at du kan kjøre helt frem til eiendommen med bil. Selv om veiretten i utgangspunktet var utnyttet med hest og kjerre, vil også fremkomstrett med bil være i tråd med samfunnsutviklingen. På samme måte vil det være sterke grunner til å få kjøre traktor med tilhenger på veien hvis formålet med veiretten er å komme seg til et jorde, eller til et skogholt der du driver tømmerhogst. 

Sist skal også naturmangfoldet i området fremmes. Naturmangfoldet innebærer både planter og dyr, i tillegg til deres økosystemer og habitater. Det kan oppstå tilfeller der utrydningstruede dyr- eller plantearter befinner seg i området, og at forurensningen fra biler (støy og utslipp) kan være til skade for dem. Hensynet til naturmangfoldet vil som oftest være relevant for bruksretter som medfører mer inngripende tiltak, men det nevnes her likevel. 

Hva skjer med veiretten hvis tomten som har bruksrett deles opp? 

Hvis du skal dele opp eiendommen og selge tomter, kan det oppstå spørsmål om de fradelte tomtene også skal få bruke veien. Utgangspunktet er at de fradelte eiendommene får den samme retten til bruk av veien som eiendommen de deles fra, men det kan finnes unntak i avtalen, eller i annet stiftelsesgrunnlag. Veirett for fradelte tomter kan også være ansett som urimelig, eller unødvendig til ulempe fpå grunn av økt slitasje, belastning, eller sjenerende ferdsel (se servituttloven). I så fall vil ikke de fradelte tomtene få veirett med mindre dette avtales med grunneieren. Ofte kan man komme til enighet ved å betale et vederlag. 

Hvordan går du frem ved hevd av veirett

Om du har lest denne artikkelen og tenker at du kanskje kan ha hevd på naboens vei, kan det være lurt å ha et par ting i bakhodet: 

Først og fremst vil det ofte være en uenighet mellom deg og grunneieren om hvem som har rett til å bruke veien. En god dialog med grunneieren kan ofte gjøre situasjonen klarere, og det er uansett greit å vite hvilken forståelse av forholdet han har. Sammen kan dere finne frem til dokumenter som kan belyse forholdet ytterligere, kanskje står det noe i grunnboken som er oppklarende? Hvis dere blir enige om at du kan få bruke veien, anbefaler vi at denne avtalen tinglyses. 

Om dere ikke blir enige, kan du spørre om det er mulig å inngå en ny avtale som regulerer bruken av veien. Her kan det være lurt å tilby et vederlag (i form av leie, eller bytte av rettigheter) som gir deg rett til å bruke veien.

Dersom grunneieren ikke lar deg kjøpe veiretten, vil det neste steget være å ta kontakt med en advokat. En advokat kan bistå i konflikten, og bidra til at resultatet blir best mulig for deg. Hvis du mener du har krav på hevd, vil advokaten vurdere om du burde ta saken videre i rettssystemet

Tinglysning kan gjøres på kartverket sine nettsider. En veirett følger som regel eiendommen, og ikke bruksrettshaveren. I praksis vil dette bety at at nye eiere av din eiendom (enten ved salg, arv, eller lignende), også vil ha veirett fordi at bruksretten hører til tomten din. Eventuelle nye eiere av tomten som veien ligger på vil også måtte forholde seg til denne avtalen. Hvis avtalen bare gir deg personlig veirett, kan den ikke tinglyses. Eksempelvis kan det hende at du har behov for veirett fordi du sitter i rullestol, eller at avtalen uttrykkelig sier at du har veirett ut din levetid. 

Oppsummering

Som du har lest, er det to utgangspunkt for veirett: Avtale mellom partene eller hevd. For å hevde en veirett må du ha brukt veien som om du var bruksretthaver sammenhengende i 20 år. Hvis veien ikke er nødvendig for tilkomst, vil hevdstiden være på 50 år. Bakgrunnen for den lange tiden er at en påtvungen rett gjennom hevd kan være et stort inngrep for eieren av veien. 

Hevdstiden mellom flere eiere kan legges sammen, så lenge alle oppfyller vilkåret om god tro og veien har blitt brukt sammenhengende. Hvor omfattende bruken må være, avhenger av hva slags vei det gjelder. Om veien leder til en bolig, vil det forventes en hyppigere bruk enn en vei som leder til en sommerhytte. At veien bare brukes i sommerhalvåret, vil være sammenhengende i sistnevnte tilfelle. For veier som leder til skogsområder eller jorder, vil det ikke være forventet at veien brukes hvis jordet eller skogen skal få vokse seg til. 

For å hevde, må du ha opptrådt i god tro. I vurderingen av den gode tro, vil det være avgjørende om du hadde grunn til å gjøre videre undersøkelser for hvordan rettsforholdet egentlig er. Om grunneieren protesterer, eller om et dokument sier at veirett har blitt nektet tidligere, kan dette være en tilstrekkelig oppfordring til videre undersøkelser, og den gode tro settes på pause. Det skal likevel sies at utgangspunktet er at du er i god tro, frem til noe annet er bevist. 

Veiretten vil omfatte bruken som har blitt gjort i hevdstid, med mindre dette er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for eieren av veien. Om du velger å dele opp tomten for videresalg, vil også de fradelte tomtene ha bruksrett under de samme vilkårene. Dette gjelder likevel ikke hvis bruken blir for belastende for han som eier veien. 

Hvis du og eieren av veien ikke blir enige, kan det være lurt å ta kontakt med en av våre advokater. Vi har spesialister både innenfor avtaleretten og eiendomsretten, og de hjelper deg gjerne med å fremme saken din. 

Farhad Khan

Daglig leder, Synega Advokat

Navn(Påkrevd)
(Påkrevd)