familie

Advokat i familierettssaker: Hva kan advokaten hjelpe deg med?

De aller fleste vil komme borti en familierettslig konflikt en gang i løpet av livet. Familieretten er et veldig omfattende rettsområde, og innebærer blant annet spørsmål om arv og testament, ekteskap og skilsmisser, samboerforhold, fordeling av barn ved oppløsning av samlivet, og fremtidsfullmakter. Denne listen er ikke komplett, og det er flere problemer som faller inn under ekspertområdet til en failierettsadvokat. 

En familierettsadvokat er spesialist på å finne løsninger som er tilpasset de ulike familiesammensetningene som finnes. Når ingen familieforhold er like, er det viktig at advokaten kan settes seg inn i dine behov, og være behjelpelig med veiledning og råd som er tilpasset din konkrete situasjon. 

Videre i denne artikkelen kan du lese mer om de vanligste saksområdene som omfattes av familieretten, og hvordan en advokat kan hjelpe deg med spørsmål om de ulike temaene. 

Arv og testament

Spørsmål som gjelder arv og testament er blant de vanligste familierettslige problemstillingene som en advokat møter i hverdagen. Dette kan eksempelvis være spørsmål om opprettelsen av et testament, fordeling av arv etter et dødsfall, eller konflikter der arvingene er uenige i testamentets innhold. 

Det er arveloven som regulerer hvordan eiendelene dine blir fordelt etter at du dør. Hvis du har skrevet et testament, vil dette gå foran arvelovens regler så lenge testamentet er gyldig.  I utgangspunktet har både slekten din og en eventuell ektefelle krav på arv, men også samboere kan ha krav på arv i noen situasjoner. Arvinger som er nevnt i testamentet vil også ha krav på en del av formuen du etterlater deg. 

Arvelovens regler for fordelingen

I arveloven har slekten din blitt sortert i ulike arvegangsklasser, og disse sier noe om hvilket krav man har på arv

Dine «livsarvinger» befinner seg i den første arvegangsklassen, og dette er dine barn, barnebarn og etterfølgerne deres. Hvis du har adoptivbarn vil også disse være i den første arvegangsklassen siden de har de samme rettighetene som biologiske barn. 

I den andre arvegangsklassen finner vi foreldrene dine, søsken, og eventuelle nieser eller nevøer. Disse vil ha krav på arv dersom det ikke er noen arvinger i første arvegangsklasse. 

Den tredje arvegangsklassen består av dine besteforeldre, tanter, onkler, fettere og kusiner. Hvis det ikke er noen andre slektninger med arverett, vil disse ha krav på arv. 

Systemet med arvegangsklassene er lagt opp slik at hver av klassene vil utelukke den neste. Hvis du har livsarvinger (barn eller barnebarn), vil ikke foreldrene eller besteforeldrene dine ha krav på arv. Fjernere slektninger enn de som befinner seg i den tredje arvegangsklassen vil ikke ha krav på arv, og må eventuelt tilgodeses gjennom et testament

En familierettsadvokat kan hjelpe til med å sørge for at alle som har krav på arv, får de verdiene som de har krav på. 

Grunnbeløpet i folketrygden

I arveloven bruker man benevningen «G» som en forkortelse for folketrygdens grunnbeløp. Per 1. mai 2021 er 1 G 106 399 kroner, men beløpet endrer seg fra år til år. Du kan holde deg oppdatert på grunnbeløpets størrelse på NAV sine hjemmesider. 

Gjenlevende ektefelles krav på arv

Dersom du var gift da du døde, vil den gjenlevende ektefellen din ha krav på ¼ av arven du etterlater deg hvis du også har livsarvinger. Hvis du ikke har barn, men slektninger i den andre arvegangsklassen, vil ektefellen din ha krav på halvparten av arven. I praksis betyr dette at ektefellen din og dine foreldre eller søsken vil dele arven mellom seg hvis du ikke har barn. 

I tillegg til å ha krav på en brøkdel av arven, vil den gjenlevende ektefellen ha et minstekrav på arv. Hvis de andre arvingene er livsarvinger, har ektefellen et minstekrav på 4 G. Når arvingene er i den andre arvegangsklassen, er minstekravet på 6 G. Ektefellens minstekrav på arv vil gå foran de andre arvingenes arverett. Med andre ord vil formuer på under 4 G eller 6 G kunne gjøre at ektefellen arver alt. 

Begrensning av ektefellens arv gjennom testamentet

Du har muligheten til å begrense ektefellen din sin arverett i testamentet ditt hvis du vil det. Forutsetningen er at han eller henne har fått kunnskap om dette før dødsfallet, men mindre en slik beskjed ikke var mulig å gå i forkant. 

Det er ikke anledning til å begrense ektefellen mindre enn minstekravet (på 4 G eller 6 G avhengig av de andre arvingene), så du kan ikke gjøre ektefellen din arveløs. 

Samboeres arverett

Hovedregelen er at samboere ikke har arverett, men det har blitt gjort unntak for samboere med felles barn, eller som har bodd sammen i minst 5 år. 

Samboere med felles barn har et minstekrav på 4 G, og dette vil gå foran livsarvingenes krav på arv slik som for ektefeller. Samboere som har bodd sammen i minst 5 år kan få en tilsvarende arverett, men dette må gis gjennom et testament. 

I motsetning til ektefeller, kan du begrense samboeren din sitt krav på arv. Her er det ingen nedre grense på 4 G. 

Testasjonsfriheten og dens begrensninger

I et testament står du i utgangspunktet fritt til å bestemme over eiendelene dine, så lenge du holder deg innenfor arvelovens regler. For å være sikker på at testamentet er gyldig, anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat for å få en grundig gjennomgang av formkravene og innholdet. På denne måten kan du også forsikre deg om at arven fordeles slik som du har sett for deg. Ved å skrive et testament, vil du i mange tilfeller bidra til å forhindre konflikt blant arvingene når arven etter deg skal fordeles. 

Når du skriver et testament må du særlig ta hensyn til livsarvingenes pliktdelsarv, og ektefelle eller samboeren sin sitt krav på minstearv (samboeren kan som nevnt fratas arv hvis du ønsker det). 

Livsarvingene dine har krav på 2/3 av arven du etterlater deg, så du står i praksis bare fritt til å disponere den resterende 1/3 av formuen din. En eventuell gjenlevende ektefelle eller samboer sitt krav på arv vil «spise av» denne tredjedelen, og dermed minske verdiene du kan råde over. 

Likevel har ikke livsarvingene krav på mer enn 15 G per barn. I praksis betyr dette at personer med formuer som overstiger 15 G per barn kan bestemme over resten som de ønsker. 

Advokatens rolle ved problemer rundt arv og testament

Arvelovens regler er mange, og selv om de tilsynelatende er enkle, kan problemer fort oppstå når ikke alle er enige. Når flere og flere familieforhold kompliseres gjennom stefamilier og særkullsbarn, er det vanskelig å holde oversikt over hvem som egentlig har krav på hvilke verdier. Hvis det attpåtil er snakk om uskiftede bo og sammensatte fordelinger er det vanskelig å forstå hvordan fordelingen egentlig skal gjøres. 

Advokater er eksperter på arveloven, og kan hjelpe dere med både utarbeidelse og tolkning av testamenter. Vedkommende kan også sørge for at arven fordeles slik den skal etter loven, slik at dere ikke trenger å sette dere inn i alle reglene selv. I mange tilfeller blir heller ikke de gjenlevende enige om hva loven egentlig sier, så en advokat kan bidra med oppklaring og sikkerhet. 

Ekteskap og skilsmisse

Det er ekteskapsloven som regulerer inngåelsen og oppløsningen av ekteskapet. Hvordan den økonomiske situasjonen din vil være etter en skilsmisse, avhenger av hvilke økonomiske avgjørelser dere har tatt underveis i ekteskapet. 

Inngåelse av ekteskap

I utgangspunktet er det ganske enkelt å inngå ekteskap, men det kan likevel by på problemer hvis man gifter seg i utlandet, eller personen man gifter seg med har et annet statsborgerskap. Hvordan er reglene for at vedkommende kan flytte til Norge, og er ekteskapet i det hele tatt gyldig? 

En advokat kan svare på disse spørsmålene, og løsningen vil i mange tilfeller avhenge av hvilket land det er snakk om. Hvis du vurderer denne typen ekteskap, anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat i forkant for å få et godt innblikk for konsekvensene det vil ha i fremtiden. 

Formuesordning

Under ekteskapet er valget av formuesordning avgjørende for resultatet av en skilsmisse. Lovens utgangspunkt er felleseie, der deres sammenlagte midler vil fordeles likt etter fratrekk fra gjeld og andre fradrag. Fellespotten tar ikke hensyn til hvem som har kjøpt hvilke eiendeler. 

Hvis dere ikke ønsker en fellesløsning, kan dere ha særeie. Dette betyr at dere beholder hele formuen deres etter skilsmissen, eller holder gitte eiendeler utenfor delingen. For å kunne ha særeie, må dere ha inngått en ektepakt. Hvis dere har tenkt å opprette en ektepakt, er det lurt å ta kontakt med en advokat som kan gi dere innsikt i hvordan ektepakten vil påvirke dere økonomisk dersom ekteskapet tar slutt. 

Samboerskap

Det er ingen lov som regulerer hvordan et samboerskap skal gjennomføres, og mye vil avhenge av hva dere selv blir enige om. I noen tilfeller kan husstandsfellesskapsloven eller barneloven være aktuell. 

Som samboere vil en samboerkontrakt være et viktig verktøy for at hver av dere skal kunne forutsi egen økonomisk fremtid. Denne kontrakten vil i mange tilfeller si noe om hvordan utgifter og inntekter skal fordeles underveis i samlivet, og hva som skjer med de ulike ansvarsområdene og eiendelene hvis samboerskapet tar slutt. Det er mange som tenker at en samboerkontrakt er uromantisk, men den kan også bidra til å redusere konflikt. 

En advokat kan hjelpe dere med å skrive en samboerkontrakt som tar høyde for ulike livssituasjoner, og ulike økonomiske utgangspunkter. Det hjelper lite å ha en kontrakt som bare er aktuell i noen få år frem i tid. 

Barnefordeling ved oppløsning av samliv

Et av de vanskeligste spørsmålene er hvordan man skal fordele barna hvis samlivet tar slutt. Denne typen konflikter er også blant de mest følelsesladde og dyptgående. 

Utgangspunktet er at avgjørelser skal tas på bakgrunn av hva som er best for barna, og som forelder er det ikke sikkert at dine ønsker eller behov kan imøtekommes. Hvis barna er under 16 år, må man møte til mekling ved en skilsmisse. 

Den beste løsningen på konflikten er om dere som foreldre blir enige om en løsning som kan fungere for begge to. Om dette ikke er mulig, blir det opp til domstolene å ta en endelig avgjørelse i saken. Her vil mange faktorer vektlegges, blant annet deres utgangspunkt som foreldre og hva som er den beste løsningen for barnet gjennom en helhetlig vurdering. En god advokat kan bidra med både dokumentasjon og presentasjon av saken din, og dermed også øke sjansene for at saken ender i din favør. 

Fremtidsfullmakt

En fremtidsfullmakt er et dokument som sikrer dine økonomiske og personlige interesser dersom du ikke lenger kan ivareta disse på egenhånd. Problemet med fremtidsfullmakter er at de må skrives før du er i en situasjon der du ikke lenger kan ivareta egne interesser. Dette er ikke alltid like lett, hverken å forutse, eller å bevise i etterkant. Ulykker kan skje når som helst, og sykdom kan oppstå plutselig. 

Mange skriver både fremtidsfullmakt og testament samtidig, noe som er naturlig siden de i stor grad har samme krav til utformingen. Et eksempel på hva man inkluderer i fremtidsfullmakten, er hvem som skal ha tilgang til kontoene dine, og som kan ta økonomiske avgjørelser på dine vegne. 

Hvem som passer best som fullmektig må vurderes i hver enkelt situasjon, og en advokat kan hjelpe deg med å ta denne avgjørelsen. Advokaten kan også hjelpe til med utarbeidelsen av dokumentet, og sørge for at fullmektigen bare har fullmakt til det du selv ønsker. 

Advokatens rolle i familierettssaker

Som du kan se, omfatter familieretten et bredt spekter av saker som advokatene må ha oversikt over. En god familierettsadvokat kan bidra til å redusere konflikt i familien om fordelingen av eiendeler etter et dødsfall, utarbeidelse av ektepakter, samboerkontrakter, testamenter og fremtidsfullmakter. I tillegg kan vedkommende gi veiledning i barnefordelingssaker og familierettslige konflikter. 

Farhad Khan

Daglig leder, Synega Advokat

"(Påkrevd)" indicates required fields

Navn(Påkrevd)
(Påkrevd)

Påtaleunnlatelse

I Norge er påtalemyndigheten den offentlige myndigheten som reiser påtale mot noen som de mener at har begått en straffbar

Les mer »