Selv om de fleste naboskap er hyggelige, er det mange grunner til å irritere seg over naboen. Kanskje han eller hun tar seg litt vel til rette, eller oppfører seg lite hensynsfullt overfor resten av nabolaget? Eller kanskje personen bråker om natten, eller bruker eiendommen sin på en måte som er plagsom for deg?
Det er naboloven som setter grensene for hvordan naboer kan oppføre seg, og for hva du som nabo må tåle at andre gjør på sine eiendommer.
I denne artikkelen kan du lese mer om hva naboen har rett til å gjøre, og hva du med rimelighet kan klage på.
Hva sier loven?
Når man skal avgjøre hva naboen kan gjøre, snakker vi om en såkalt «tålegrense» for hva du selv må akseptere. Oppførsel som overstiger denne tålegrensen, vil som regel være noe du kan kreve at naboen holder opp med.
I spørsmålet om hva naboen har rett til, vil naboloven § 2 være den sentrale regelen. Paragrafen sier at:
Ingen må ha, gjøre, eller sette i verk noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendom.
I avgjørelsen om noe er urimelig eller unødvendig, skal det legges vekt på hva som er teknisk eller økonomisk mulig å gjøre for å forhindre eller redusere skaden eller ulempen. Hvis naboen kan redusere problemet med enkle grep, er det mindre som skal til for at oppførselen er ulovlig.
Det skal tas hensyn til naturen
I vurderingen av hva som er ulovlig, skal det også tas hensyn til naturmangfoldet i området. Hvis naboen sin oppførsel plager dyreliv, fugler, eller skader planter eller lignende, vil dette være argumenter for at oppførselen er ulovlig. Et eksempel kan være om naboen din har hund, og lar dem gå løse og bjeffe ute. Denne oppførselen kan være plagsomt for dyrene i området der du bor, og i noen tilfeller kan den være ulovlig.
Hva måtte du forvente da du flyttet inn?
Om noe er urimelig vil også påvirkes av hva du måtte forvente i det aktuelle området da du bosatte deg der. Her vil også samfunnsutviklingen spille en rolle. Det vil være større krav til å akseptere støy hvis du har bosatt deg i en by, enn om du har kjøpt en gård på landet.
Typiske konflikter i naboforhold
Når det oppstår konflikter i naboforhold er det en rekke tilfeller som går igjen. Krangling om naboens plassering av trær, sperring av utsikt, bygningsarbeid, gjerder, og støy eller lukt, er de vanligste kildene til konflikt. Videre i artikkelen vil disse behandles fortløpende.
Trær
Trær er en av de vanligste grunnene til en nabokrangel. Naboloven har derfor en egen paragraf som regulerer trær, og her er det blant annet sagt at:
Om det ikke er nevneverdig om å gjøre for eieren eller naturmangfoldet i området, skal ikke eieren ha trær som er til skade eller særlig ulempe for naboen, nærmere hus, hager, tun eller dyrket jord på naboeiendommen enn en tredjedel av treets høyde.
Loven har altså et forbud mot at trær kan være plassert nærmere de nevnte eksemplene enn 1/3 av treets totalhøyde, så lenge det ikke er noen særlige grunner til at eieren skal få beholde det. Om naboen din har et 9 meter høyt tre ved tomtegrensen, må dette altså stå minimum 3 meter unna. Når et slikt tre er for nærme, vil det bare kunne beholdes hvis det er noen spesielle grunner til at det skal bli stående. Dette kan være at treet er sjeldent, eller spesielt gammelt. Det kan også være at treet er hjemmet til sårbare dyrearter, eller at det har en stor verdi for eieren av huset.
I vurderingen av hvilke grunner som gir eieren av treet rett til å beholde det, må det foretas en avveining mellom dine og hans interesser. Ulempene treet medfører for deg, og fordelene treet har for naboen må holdes opp mot hverandre, og vurderes konkret i hver enkelt sak.
Selv om treet til naboen er ulovlig, kan du ikke fjerne eller beskjære det uten samtykke fra han. Beskjæring eller felling uten varsel til naboen kan medføre at du må betale en bot eller erstatning.
Hekk
Naboloven har også en egen bestemmelse som regulerer hekk. Her vil hekker som er lavere enn 2 meter ikke være ulovlige etter grensen som er satt for trær. Om hekken er plassert nærmere 1/3 av dens høyde, men er under 2 meter, vil den ikke være ulovlig.
I noen tilfeller bruker naboer hekk som gjerde, eller skille, mellom eiendommene. Disse hekkene reguleres ikke av naboloven, men av gjerdeloven.
Dersom en fjerning av hekken medfører så store kostnader for naboen at de står i misforhold til ulempene hekken medfører for deg, kan den bli stående mot at naboen betaler en kompensasjon til deg.
Utsikt og innsyn
Utsikt er noe mange verdsetter når de kjøper en bolig, og mange bruker også mye tid og penger på å sørge for at utsikten vedlikeholdes. Konflikter om utsikt skyldes ofte trær som vokser seg større med tiden, men det kan også skje at nye hus bygges slik at de dekker for utsikten din. Som oftest må ulempen utsiktstapet medfører veies opp mot naboens rett til å bygge på egen tomt. Her er det nabolovens hovedregel som gjelder (se under overskriften «hva sier loven»). Hver sak vurderes konkret, og det kan være lurt å ta kontakt med en takstmann for å avgjøre hvor store konsekvenser utsiktstapet vil ha for verdien på boligen din.
I naboloven er det en bestemmelse som sier at vinduer eller andre gjennomsiktige åpninger i vegg (ofte dører, verandadører, vinterhager eller lignende) ikke kan være nærmere naboeiendommen enn 1,25 meter. Noen ganger kan det hende at kostnaden en retting av problemet medfører er så stor at det vil være urimelig overfor naboen. I så fall vil konflikten løses ved at du mottar en kompensasjon for ulempen.
Støy ved graving, bygging eller sprengning på nabotomten
Naboloven har en egen regel for graving, bygging, sprenging og lignende tilfeller. Her kreves det at naboen skal sørge for å gjennomføre tilstrekkelige tiltak for å hindre ras, risting, steinsprut, lufttrykk eller lignende på naboeiendommen. Om dette ikke har blitt gjort, kan du kreve at byggearbeidet opphører, eller at naboen må rette opp i feilen. På lik linje med de øvrige forholdene, vil det kunne kompenseres med en pengesum dersom en stans eller retting i byggearbeidet vil stå i et sterkt misforhold til ulempene du opplever som nabo.
Gjerder
Det er en egen lov som regulerer gjerder, og kort sagt vil du ha mulighet til å sette opp gjerder så lenge de ikke er til skade eller ulempe for naboen. Gjerder skal plasseres på nabogrensen, eller inntil 0,5 meter inn på en av eiendommene.
Naboen har rett til å ha et gjerde mot tilgrensende eiendommer så lenge han bærer utgiftene selv. Disse gjerdene skal være så solide og godt vedlikeholdte at de ikke utgjør en fare mot folk eller husdyr.
I noen tilfeller er gjerdet til fordel for begge naboene, og i så fall kan en nabo kreve at dere har et felles gjerde så lenge fordelene er større enn kostnadene. I så fall skal dere begge dekke utgiftene for bygging og vedlikehold av det. Dersom en av dere ønsker et dyrere gjerde enn nødvendig, kan dette settes opp så lenge man bærer merkostnaden selv.
Om det oppstår konflikt rundt gjerder som skille nabogrenser, er det jordskifteretten som vurderer saken.
Støy eller lukt fra naboeiendommen
En av de vanligste kildene til konflikt er støy eller vond lukt fra naboeiendommen. Naboloven har ingen egne regler for dette, og hva som er lovlig vil derfor vurderes etter hovedregelen om at ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som er urimelig eller unødvendig til skade for naboen.
I saker som gjelder lukt eller støy, vil det i mange tilfeller være et krav om at problemet er vedvarende. Om naboen din har invitert til julebord en kveld, vil det neppe være ulovlig etter naboloven. Det går likevel an å undersøke om denne støyen er i strid med husregler, eller krav til oppførsel hvis du bor i et borettslag eller et sameie.
Det er noen særregler for støy i andre lover. Blant annet vil loven om helligdagsfred forby støy mellom klokken 00 – 24 på helligdager, og i påsken, pinsen og julaften etter klokken 16. Her vil for eksempel motorsag, gressklipper, og lignende bråk kunne omfattes.
Noen ganger er støyen fra naboen så plagsom at den ikke er til å holde ut. Om naboen ikke gir seg etter at du har sagt ifra, og borettslaget eller sameiet ikke er til hjelp, kan du ringe politiet.
Tips til naboklagen
Om du opplever at naboen er til bry, anbefaler vi at du tar kontakt med han og forklarer hva som er problemet. Her er det lurt å ha en hyggelig og saklig tone, fremfor å komme med spydige kommentarer når du møter han i forbifarten. Når du skal forklare hvorfor noe naboen gjør er plagsomt for deg, er det lurt å gi eksempler på hvilke ulemper du opplever. Kanskje du har en kronisk sykdom som gjør at støy fra naboen er ekstra slitsomt for deg? Eller kanskje treet til naboen feller så mye blader om høsten at du ikke får raket det bort før det råtner og lukter? Det kan være lurt å skrive en liste i forkant av klagen som dokumenterer hvor ofte- og lenge det plagsomme skjer, i tillegg til hvilke ulemper det medfører fra gang til gang.
I tilfeller der naboen ikke er villig til å endre seg etter at du har tatt kontakt, vil neste steg være å sende inn en klage til styret i borettslaget eller sameiet (hvis det er relevant for deg). Her er det lurt å klage skriftlig, og gi en detaljert beskrivelse av problemet, hvor omfattende er, i tillegg til hvilke konsekvenser oppførselen hans har for deg. Hvis du mener at naboen bryter husordensregler, eller andre regler som sameiet eller borettslaget har, er det lurt å nevne dette.
Dersom styret i sameiet eller borettslaget ikke kan løse problemet, anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat for å få videre veiledning.
Bruk av advokat i nabokonflikter
Som du kan se, vil mange forhold som i utgangspunktet er ulovlige, kunne kompenseres for med en pengesum som tilsvarer ulempen oppførselen har for deg. En slik løsning kan virke urettferdig, og utnyttes i mange tilfeller av økonomisk sterke naboer som strekker grensene lenger enn de egentlig har lov til. For å unngå at en nabo utnytter denne muligheten, anbefaler vi at du tar kontakt med en av våre advokater for å få hjelp tilpasset ditt konkrete tilfelle.
Advokatene våre kan hjelpe deg med å skrive en god og velbegrunnet naboklage, i tillegg til å bistå videre hvis saken tas til mekling eller domstolene. VI kan også hjelpe deg med dokumentering av problemene, og sikring av bevis i saken.
