besøksforbud

Besøksforbud: Slik går du frem (lover, regler m.m.)

Det kan oppstå hendelser i livet, som gjør at du har behov for å skaffe et besøksforbud. Besøksforbud varer som regel i en bestemt periode, men for enkelte kan det være helt nødvendig å få forbudet forlenget. I denne artikkelen skal vi gå gjennom hva et besøksforbud er, og hvordan du kan få det.

Forebyggende tiltak

Besøksforbud er et forebyggende tiltak. Det handler om at personen som er ilagt besøksforbudet ikke har lov til å kontakte eller oppsøke personen som har fått innvilget besøksforbudet. For at en annen person skal få kontakt- og besøksnekt pleier det som regel å være snakk om vold eller trusler.

Har du opplevd at en person har kommet med trusler eller utøvd vold mot deg, eller kanskje lever du eller har levd i et voldelig forhold? Da kan du ha rett på å søke om å få et besøksforbud mot skadevolderen.

Loven som regulerer besøksforbud

Det er straffeprosessloven, nærmere bestemt kapittel 17, som regulerer forholdene rundt besøksforbud. Paragraf 222 A slår fast at «Påtalemyndigheten kan nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro at en person ellers vil:

  • begå en straffbar handling overfor en annen person,
  • forfølge en annen person,
  • på annet vis krenke en annens fred, eller
  • begå ordensforstyrrelser som er særlig belastende for en annen person.»

Punkt nummer 1 er den vanligste årsaken til at det blir ilagt et besøksforbud. Formålet med denne loven var først og fremst å beskytte voldsofre og mennesker som levde i voldelige relasjoner. Med dette menes både nåværende og tidligere ektefelle og barn samt partnere og samboere.

Loven er ikke bare begrenset til det overnevnte, og besøksforbud kan også ilegges i saker som handler om sedelighet, hendelser med utpressing, eller saker som omhandler skadeverk. 

Siden besøksforbud skal fungere som et forebyggende tiltak, er målet å forhindre mer utøvelse av vold og skade. I de aller fleste tilfeller som handler om vold, vil et besøksforbud bare være et av mange tiltak.

Slik blir vilkårene for besøksforbud vurdert

Et besøksforbud skal først og fremst beskytte personen som er offer for vold eller lignende handlinger. Det som imidlertid kan by på utfordringer er at personen som får ilagt besøksforbud får innskrenket friheten sin betraktelig. Behovet en person har for et besøksforbud skal veies opp mot det faktum at en annen person får friheten sin innskrenket. Derfor sier loven at de fire nevnte vilkårene må være oppfylt for at det skal være et grunnlag for å ilegge besøksforbud.

Loven vektlegger også «grunn til å tro». Dette betyr ikke at besøksforbud blir gitt på rene antagelser, men at det må foreligge en sannsynlighetsovervekt. Med andre ord må det være overveiende sannsynlig at en person har opplevd eller står i fare for å oppleve vold og skade fra en annen person. Altså at de fire nevnte vilkårene i loven vil eller kan bli oppfylt. Det er politiet og påtalemyndighetene som vurderer sannsynligheten for overgrep og/eller vurderer hendelsene som har funnet sted. Besøksforbud ilegges etter skjønnsmessige vurderinger. Saker som handler om vold og skade er alle forskjellige, og dette skal det tas hensyn til.

Trenger du et besøksforbud?

Det kan være mange årsaker til at du trenger eller føler at du har behov for et besøksforbud. Du kan også søke om besøksforbud om det er barnet ditt som utsettes for vold eller forfølgelse. I slike tilfeller kan du også ta kontakt med alarmtelefon for barn og unge ved å ringe (+47) 116 111 eller sende en e-post til [email protected]

Det første du bør gjøre er å kontakte politiet. Er situasjonen til deg og dine nærmeste livstruende, ringer du politiet på 112 eller ambulansen på 113. Dersom situasjonen ikke er livstruende, ringer du politiet på 02800. Da vil du få råd om hva som skal gjøres videre. Et alternativ er at du kan oppsøke et krisesenter i nærheten av deg. I svært alvorlige situasjoner kan de hjelpe deg med å planlegge flukten, men i mindre alvorlige situasjoner kan de også bistå deg og eventuelt barna dine i å komme dere vekk fra volden og forfølgelsen, og de hjelper deg også med å koble inn de riktige påtalemyndighetene og instansene.

Har du blitt utsatt for seksuell vold og overgrep er det Overgrepsmottakene du bør oppsøke. Der møter du helsepersonell som kan hjelpe deg med informasjon og veiledning. De samler inn beviser, og hjelper deg med å koble inn politiet slik at hendelsene kan bli anmeldt og etterforsket.

Det som er viktig at du er klar over er at det ikke kreves noe anmeldelse for at du skal kunne få ilagt noen et besøksforbud. Er du usikker, er det beste du gjør å snakke med politiet. De vet nøyaktig hva som kreves i din situasjon for at du skal få et bedre og trygt liv igjen.

Veien til et besøksforbud

Prosessen med å få et besøksforbud begynner med at du som trenger det spør om å få det. Deretter er det påtalemyndighetene som vurderer om det er grunnlag nok til å ilegge et besøksforbud eller ikke.

Saker der det foreligger et ønske om besøksforbud skal i utgangspunktet bli behandlet raskt. Dessverre har ikke det alltid vært tilfelle, og det er situasjoner som har endt i drap fordi sakene har ligget ubehandlet hos påtalemyndighetene. Det var for eksempel en mann og en kvinne i Rogaland som ble drept av kvinnens ekskjæreste, til tross for at kvinnen hadde søkt om besøksforbud fire uker forut for drapet. Etter denne hendelsen skjerpet politiet rutinene sine, og nå er hovednormen at slike saker skal behandles og vurderes i løpet av 24 timer.

Får du besøksforbudet innvilget, skal dette forekomme skriftlig. Det skal stå hvorfor besøksforbudet er innvilget, og hvem det retter seg mot. Husk at det også skal foreligge en skriftlig grunn hvis påtalemyndighetene avviser søknaden om besøksforbud.

Begge parter har rett til å ta saken videre til retten. Det betyr at du kan klage om du får ønsket om besøksforbud avvist. Personen som får besøksforbudet rettet mot seg kan også ta saken til retten og klage på forbudet. Saken skal i så fall overføres til retten i løpet av fem dager. I en rettsak kan begge parter møte opp for å uttale seg. Hvis partene ikke møter opp, er det kun sakspapirene som vil bli vurdert på nytt.

I svært alvorlige saker vil offeret også få en voldsalarm. En voldsalarm ligner en mobil, og hvis du holder inn knappen i tre sekunder blir politiet koblet inn. Voldsalarmen har også en innebygd GPS. Fordelen med voldsalarm er at den gir en trygghet, spesielt hvis skadevolderen ikke respekterer besøksforbudet. Ulempen er at voldsalarmen er avhengig av god dekning for å fungere best mulig. 

Hvor lenge er et besøksforbud gyldig?

Varigheten på et besøksforbud er ikke lang. Dette fordi det anses som veldig inngripende for personen som har disse begrensningene rettet mot seg. Besøksforbud varer som regel i ett år av gangen. Etter at besøksforbudet er over, kan det foretas nye skjønnsmessige vurderinger for å se om det er behov for å forlenge forbudet. Skal forbudet forlenges, må vilkårene igjen være gyldige.

I saker hvor partene bor sammen, varer bare besøksforbudet i tre måneder av gangen. Disse sakene er veldig spesielle og da må det raskt vurderes og gjennomføres andre og mer permanente løsninger.

Besøksforbud av ulike typer

Ikke mange er klar over at det finnes et besøksforbud av ulike typer. Det kan for eksempel ilegges til beskyttelse for en viss krets av personer, eller det kan være tilfeller der ett familiemedlem utgjør en trussel overfor resten av familien. Et besøksforbud kan også rette seg mot et bestemt sted. I de fleste tilfeller retter de seg mot både et bestemt sted og en spesifikk person. I de tilfeller hvor det bare gjelder et bestemt sted, så må det ikke foreligge noe kriminelt. Mange sykehus kan for eksempel iverksette besøksforbud for å redusere smittetrykk.

Besøksforbud kan også fungere som en tilleggsstraff, og er ment å supplere hovedstraffen. Det er eksempler på personer som har fått både fengselsstraff og besøksforbud.

Loven som handler om besøksforbud har også flere paragrafer, som viser hvor varierte besøksforbudene kan være. Paragraf 222b handler om besøksforbud mellom voldelige grupper. Her kan også påtalemyndigheter legge ned besøksforbud av hensyn til offentligheten. Enkelte gjengmedlemmer eller hele gruppen kan også få besøksforbud, som knytter seg til bestemte plasser og/eller eiendommer. Dette skal også gjøres offentlig kjent.

Paragraf 222c handler om besøksforbud mot personer som ikke er myndige og under 15 år. Dette handler mest om oppholdsforbud, og gjelder kun i de saker hvor det er god grunn til å tro at barnet vil utføre voldelige eller andre straffbare handlinger. Barnet har rett til å uttale seg i slike saker, men det er barnets verge som skal godta eller nekte forbudet. Hvis vergen nekter, blir saken sendt videre til retten.

Virker besøksforbud?

Statistikken viser at ¼ av drapene i Norge blir begått av en partner eller tidligere partner. Dessverre er det lite tall som viser antall brudd på besøksforbud, eller om drepte eller skadde hadde fått innvilget besøksforbud. Derfor er det veldig vanskelig å si nøyaktig hvor effektivt og forebyggende besøksforbud egentlig er.

NRK har gransket 86 partnerdrap som ble begått i perioden 2009-2020. I 14 av sakene hadde den drepte søkt om besøksforbud og voldsalarm i forkant av drapet. Det er også mange som opplever vold eller andre former for trusler, men som aldri søker om besøksforbud eller tar kontakt med politiet. En del partnere flytter også sammen igjen, eller trekker tilbake ønsket om besøksforbud.

Selv om det ikke alltid er så enkelt å vurdere effektiviteten til besøksforbud basert på statistikk, er hensikten med besøksforbud å roe ned en situasjon og gi den utsatte mer trygghet i hverdagen. For mange kan dette være en begynnelse på å leve et liv uten vold eller andre former for brudd på frihet og trygghet.

Trenger du en advokat?

I alle saker som handler om vold så kan det være lurt å engasjere en advokat, men når det først og fremst handler om å få innvilget et besøksforbud så er ikke dette noe du må gjøre. Det positive med å få bistand fra en advokat er at du har en som kjenner godt til lovverket og som kan hjelpe deg på veien og møtet med påtalemyndighetene.

Husk at voldsofre har rett på fri rettshjelp. Det samme gjelder om du har en lav årsinntekt.

Oppsummering

Besøksforbud er et forebyggende tiltak, som skal forhindre at skadevolderen kan oppsøke personen han eller hun volder skade mot. Det er straffeprosessloven som regulerer forholdene rundt besøksforbud. Vilkårene for å få et besøksforbud er som følger:

  • begå en straffbar handling overfor en annen person,
  • forfølge en annen person,
  • på annet vis krenke en annens fred, eller
  • begå ordensforstyrrelser som er særlig belastende for en annen person.

Har du et behov for å søke om et besøksforbud, skal du ta kontakt med politiet. Det er påtalemyndighetene som tar en skjønnsmessig vurdering av saken din, og helst skal den bli vurdert i løpet av 24 timer.

Farhad Khan

Daglig leder, Synega Advokat

"(Påkrevd)" indicates required fields

Navn(Påkrevd)
(Påkrevd)

Påtaleunnlatelse

I Norge er påtalemyndigheten den offentlige myndigheten som reiser påtale mot noen som de mener at har begått en straffbar

Les mer »