stempel og testament

Advokathjelp innen arveoppgjør: Se dine rettigheter

De fleste av oss må før eller siden gjennom et arveoppgjør. Det vil si at vi må rydde opp i og dele det en avdød slektning har etterlatt seg. Arveoppgjøret kan inneholde både eiendeler og forpliktelser samt utgifter som dukker opp i forbindelse med selve oppgjøret og gravferden. Et arveoppgjør kan skape en del konflikter og utfordringer mellom de etterlatte, og derfor er det viktig å vite hvordan du går frem.

Arveloven bestemmer hvordan arven skal fordeles

Det er ofte mye følelser knyttet rundt et arveoppgjør, og hvis du ikke er enearving skal alt av arv og oppgaver fordeles mellom flere. Hvordan dette skal foregå bestemmes av arveloven. Hvis den etterlatte har skrevet et testamente, vil dette veie tyngst når arven skal fordeles.

Arveoppgjør kan av og til bli veldig komplisert fordi du kan ha med flere lover å gjøre. Hvis den avdøde er gift, vil også ekteskapsloven spille inn. Skjevdelingsreglene blir også et moment om den avdøde har såkalte særkullsbarn, altså barn med tidligere partnere. Det kan derfor være lurt å hyre inn en advokat, men det skal vi komme tilbake til senere i denne artikkelen.

Slik blir arven fordelt

Arv er alt det den avdøde etterlater seg. Når utgiftene har blitt trukket fra, vil det som er igjen av økonomiske midler og eiendeler bli fordelt. Hvis ikke den avdøde har skrevet et testamente, som gir klart uttrykk for hvordan eiendelene skal fordeles, vil arven bli fordelt etter den arverekkefølgen som arveloven legger opp til.

Pliktdelsarv

Selv om den avdøde har skrevet et testamente, er det noe som heter pliktdelsarv. Det betyr at avdøde ikke har lov til å gjøre arvtakerne helt arveløse. Han eller hun kan imidlertid redusere arven gjennom et testamente, men alle arvtakere har rett på et gitt minimum av det som er igjen.

Arverekkefølgen

Arverekkefølgen er egentlig ganske enkel. Hvis avdøde har barn, vil arven fordeles likt mellom dem, mens ¼ av arven skal gå til en eventuell gjenlevende ektefelle. Skulle den avdøde ikke ha barn, eller hvis barna ikke lever, er det den avdødes søsken eller foreldre som skal arve det som er igjen. I en slik situasjon har en ektefelle rett på halvparten av arven. Arv fordeles altså mellom slektningene etter hvilken tilknytning de har til den avdøde.

Hvis den avdøde er enslig, kan han eller hun testamentere bort alle sine eiendeler etter eget ønske. 

Barn har krav på 2/3

Barn av avdøde har krav på 2/3 av boets verdi, og det er dette som utgjør pliktdelsarven. De siste 1/3 som står igjen kan den avdøde ha testamentert bort. Hvis ikke det finnes et testamente, går alt til barn og ektefelle, eller de som står i neste arverekkefølge. Arv skal i utgangspunktet deles likt mellom alle barna til den avdøde, men den avdøde kan via et testament gi spesifikke eiendeler kun til et av barna.

Søsken og foreldre står først i arverekkefølgen, om ikke barn eller ektefelle er i bildet. Hvis avdøde ikke har foreldre eller søsken som arven kan gå til, er det kusiner og fettere som er det siste slektsleddet i arverekkefølgen. Er det bare snakk om enda fjernere slektninger, er det staten som tar over alt.

Arv og samboere

Har den avdøde en samboer, er det andre regler som gjelder. Som samboer står man ikke like sterkt som en ektefelle. Her vil det bli lagt vekt på om dere har eller venter felles barn. Har dere felles barn, har hatt eller venter barn, har den gjenlevende samboeren rett til 4 ganger grunnbeløpet i arv. Denne arveretten går foran livsarvingenes arverett, altså andre barn, og pliktdelsarven.

Hvis det ikke var felles barn i bildet, men samboerskapet har vart i over fem år, kan den avdøde ha skrevet inn arverett til samboeren i testamentet. Hvis det ikke er skrevet et testament, har ikke en samboer fortrinnsrett på arv. Hvis det ikke er livsarvinger i bildet, og samboeren er skrevet inn i testamente, kan samboeren fritt fordele arven etter den avdøde.

Forskudd på arv

Så lenge man er i live, råder man fritt over egne eiendeler og økonomiske midler. Dersom du som livsarving har fått gaver eller mottatt økonomiske midler som regnes som forskudd på arv, vil disse summene bli trukket fra arveoppgjøret.

Hvis imidlertid gavene og de økonomiske midlene ikke har blitt ansett som en del av livsarvingens arv, skal det ikke trekkes fra arveoppgjøret.

Hvordan bør arvefordelingen organiseres?

Hvis det ikke står tydelig i testamentet til den avdøde hvem som skal arve hva av eiendeler, vil det være opp til de etterlatte å organisere hvem som skal få hva, og hva som eventuelt skal selges eller gis bort.

Ektefeller og barn står som regel fritt til å bli enige om hva som skal skje med eiendelene. Skal alle arve hytten, skal bilen selges og hvem skal arve hva av malerier? For at arvefordelingen skal foregå uten konflikter er det viktig at dere kommuniserer godt med hverandre. Hvem ønsker seg hva? Skal gaver og penger gitt på forskudd regnes som en del av arven eller ikke? Det er også lurt å bli enige om hvilken økonomisk verdi alle eiendelene har.

Hvis dere synes det er vanskelig å bli enig om fordeling av eiendeler, kan en god løsning være at dere trekker lodd om hvem som skal arve hva. Dette kan dere gjøre selv eller få en advokat til å hjelpe dere med.

Arveavgift

Arveavgiften ble fjernet i 2014. Det betydde at man etter 2014 ikke trengte å sende inn arvemelding eller gavemelding til Skatteetaten. I 2018 la regjeringen frem nye forslag som skulle bygge på arveloven. Tidligere bestemmelser ble for det meste videreført, men størrelsen på pliktdelsarven ble hevet.

Arveavgiften er noe som ofte diskuteres blant norske politikere. Foreløpig er det ingen avgifter som følger med arven, men det er viktig å være klar over at disse reglene kan endre seg.

Blir dere ikke enige?

Noen ganger er det enkelt å fordele arven og bli enige om hvordan ting skal ordnes etter at en som har stått deg nær har gått bort. Så lenge det ikke er konflikter inne i bildet, er det opp til deg og eventuelle andre livsarvtagere å ordne opp.Man foretar altså det som heter et privat skifte. Med mindre det er et ønske, er det ikke et krav om at man må hyre inn en advokat ved arveoppgjør.

Det kan også være lurt å hyre inn en advokat hvis det er store økonomiske verdier som skal fordeles. Det kan, for eksempel, være at den avdøde eide en bedrift eller et selskap eller hadde store summer i aksjefond.

Arveoppgjør kan også være en kilde til store konflikter og uenigheter mellom arvingene. Det er ikke alltid det lar seg gjøre å ordne opp i alt selv. Hvis du og de andre arvingene ikke er enige i hvordan arveoppgjøret skal fordeles, er det en måte dette kan løses på. Løsningen er å be om offentlig skifte.

Offentlig skifte ved arv

Offentlig skifte er alternativet til privat skifte. Ved privat skifte er det livsarvingene selv som blir enige om hvordan arven skal fordeles. Ved offentlig skifte kommer tingretten inn i bildet. Offentlig skifte er en nødvendig og god løsning når arveoppgjøret er preget av konflikter,

Ved offentlig skifte vil altså tingretten ta over, og se på saken. Deretter vil det bli oppnevnt en advokat som får i oppdrag å avklare hvem som skal arve hva, og avslutte arveoppgjøret slik at alt blir gjennomført i henhold til gjeldende lover og regler.

Offentlig skifte er praktisk i flere scenarioer

Offentlig skifte er ikke bare aktuelt når det er konflikter inne i bildet. Det er også aktuelt når det ikke finnes noen livsarvinger, eller hvis ingen av arvingene ønsker å påta seg ansvaret for den avdødes gjeld. Er det kreditorer i bildet, vil det også være et krav om offentlig skifte. Om den avdøde har skrevet et testamente som gir ønske for offentlig skifte, vil dette ønsket bli respektert.

Det er viktig å være klar over at advokaten som blir utnevnt til å håndtere saken ikke kan sparkes, selv om noen av livsarvingene ikke skulle kommer godt overens med vedkommende. Det er kun ved privat skifte at man kan si opp advokater man ikke kommer overens med.

Arveoppgjøret kan ta tid

Andre aspekter ved offentlig skifte som det er viktig å være klar over, er at det kan ta et år å bli ferdig med arveoppgjøret. I situasjoner med store konflikter kan det ta opptil to og tre år. Det er fordi tvister rundt arvespørsmålet må løses i retten. Det koster penger å la det offentlige ta hånd om arveoppgjøret. 

Vanlige kostnader ved offentlig skifte ligger på mellom 70 000 kr og 150 000 kr. Hvis det også er snakk om en rettssak, blir kostnadene betydelig høyere. De kan komme opp i mellom 150 000 kr og 500 000 kr alt etter hvor omfattende saken er, og om den blir anket eller ikke.

Hva kan en advokat hjelpe til med?

Av ulike årsaker kan det praktiske rundt et arveoppgjør være vanskelig for mange. Flere er derfor nysgjerrige på om det lønner seg å hyre inn en advokat, og hva en advokat kan bidra med.

En advokat kan blant annet bidra med:

  • å opprette et testamente, og tolkning av testamente i ettertid
  • å fordele arven
  • å beregne arven
  • å svare på spørsmål knyttet rundt arv og arveoppgjør

En advokat vil altså undersøke om et eventuelt testamente er gyldig, og fordele arven i henhold til dette. Det trenger ikke å foreligge et testamente for at en advokat kan komme inn i bildet. En advokat kan også komme med gode juridiske råd hvis, for eksempel, den avdødes bolig skal selges eller hvis den avdøde etterlot seg mye gjeld. En advokat kan også bidra med å ordne og sende inn nødvendige dokumenter.

Hvordan finne en advokat?

De aller fleste advokater kan bidra med spørsmål og bistand rundt arveoppgjør, men det lønner seg å velge en som har ekspertise innenfor området og som du har god kommunikasjon med. Husk at du kun kan velge egen advokat når det er privat skifte. Ved offentlig skifte oppnevnes det en advokat av tingretten.

I området der du bor vil det nok være flere ulike advokatfirmaer. Det lønner seg å ta kontakt med flere av dem for å høre om de kan bistå deg og i så fall på hvilken måte de kan bistå deg.

Hva koster en advokat?

Hva det vil koste å få hjelp av en advokat kommer an på hvilket kontor du bruker, og hva du trenger bistand med. Er det flere livsarvinger, vil kostnadene bli delt mellom alle sammen. Det er også vanlig å trekke advokatkostnadene fra arveoppgjøret. 

I Norge koster en time med advokat alt fra 1500-2000 kr eller mer. Noen advokater tar mer og andre tar mindre. Ved å sammenligne flere advokatfirmaer kan du finne ut av hvilket som er billigst. 

Det er naturlig at arvingene går sammen om å dekke disse kostnadene. Mulighetene for fri rettshjelp gjelder sjeldent når det kommer til arveoppgjør, spesielt når livsarvingene er tydelig på at arven er velkommen. Er man derimot usikker eller ikke ønsker å ta imot arven, kan man søke om å få fri sakførsel. Vær imidlertid oppmerksom på at det ikke er sikkert at dette blir innvilget. 

Oppsummering

Når arv skal fordeles til de etterlatte, er det mye å tenke på. Foreligger det et testament, hvem skal arve hva og hvordan skal eiendelene fordeles? Har noen livsarvinger fått forskudd på arven sin, og hvordan fordeler man arv når samboer og særkullsbarn er en del av bildet? 

Det er arveloven som i hovedsak styrer hvordan arven skal fordeles, og i Norge er det også pliktdelsarv. Det betyr at man ikke kan gjøre enkelte arvinger arveløse. Det er mulig med privat skifte, der man ordner alt selv. Dersom dette av ulike grunner ikke er mulig eller ønskelig, kan man be om et offentlig skifte. Da er det tingretten som tar hånd om hele arveoppgjøret. 

Fyll inn navn og telefonnummer og vi vil kontakte deg.

Bransje*
Kontaktperson*