De aller fleste vil oppleve et arveoppgjør i løpet av livet. Det er arveloven som regulerer hvordan arven skal fordeles, i tillegg til et eventuelt testament fra den avdøde. Et testament er bare nødvendig hvis du vil at arven etter deg skal fordeles på en annen måte enn arveloven presenterer.
Dersom en av personene i arverekkefølgen har gått bort, kan det være vanskelig å forstå hvordan arven skal fordeles mellom de gjenlevende. I denne artikkelen kan du lese mer om hvordan arv etter besteforeldre skal fordeles dersom din far (eller mor) er død.
For enkelthetens skyld tar vi utgangspunkt i at besteforelderen som etterlater seg arv, er forelderen til din avdøde far. Det vil også legges til grunn at det ikke er noen gjenlevende ektefelle eller samboer med arverett.
Utgangspunktet for fordelingen av arv
Dersom din avdøde besteforelder ikke har skrevet et testament, vil arvelovens regler gi veiledning for hvordan formuen skal fordeles. Kort fortalt vil du og dine søsken dele din fars andel av arven likt mellom dere når en besteforelder går bort. Dette kan du lese mer om videre i artikkelen.
Arverekkefølgen i arveloven
Arveloven bygger på et system med tre arveklasser, der den første arveklassen inneholder de som har førsteretten på arv. Dersom det er arvinger i første arveklasse, vil i ikke arvinger i andre og tredje arveklasse ha krav på arv.
I den første arveklassen finner vi den avdødes livsarvinger. Livsarvinger er en betegnelse for den avdødes barn, barnebarn og deres etterkommere. Når din besteforelder dør, vil du, som hans barnebarn, være i den første arveklassen når din far har gått bort.
I den andre arveklassen finner vi den avdødes foreldre, og deres barn og barnebarn. Sagt på en annen måte, vil dette være din besteforelders søsken og nieser eller nevøer.
I den tredje arveklassen vil den avdødes besteforeldre, deres barn og barnebarn befinne seg. Dette er den avdødes tanter, onkler, kusiner og fettere.
Som barnebarn er du i første arveklasse
Som du kan se, er barnebarn i den første arveklassen. I praksis betyr dette at ditt krav på arv vil prioriteres foran slektningene som befinner seg i de øvrige arveklassene.
Livsarvinger er de direkte etterkommerne etter den som etterlater seg arv. Dette er som nevnt din besteforelders barn, barnebarn og oldebarn. Også adoptivbarn vil være ansett som en livsarvinger. Særkullsbarn er barn etter den ene parten i et ekteskap, og er dermed også bare livsarving til den ene ektefellen. Stebarn er ikke livsarvinger i arveloven, og har dermed ikke krav på arv etter sine steforeldre eller stebesteforeldre.
Under fordelingen av arven vil det også tas hensyn til hvilke arvelinjer som befinner seg i familien. Din avdøde far vil være den første i arverekken etter dine besteforeldre, og arven etter han vil fordeles på deg og dine søsken hvis du har noen.
Eksempelvis kan vi tenke oss at din avdøde besteforelder har 2 barn, din far og din tante. Besteforelderen har ingen ektefelle eller samboer med arverett, og din far etterlater seg deg og din bror. For enkelthetens skyld etterlater besteforelderen seg en arv på 2 millioner kroner.
Hovedregelen i arveloven er at livsarvingene (altså din far og tante) vil dele arven likt mellom seg. Siden din far skulle arvet 1 million kroner, vil hans million fordeles likt mellom deg og din bror. Etter arveoppgjøret vil din tante få en million, og du og din bror vil motta 500 000 kroner hver.
Hva skjer om besteforelderen din har skrevet testament?
Dersom din besteforelder har skrevet et testament, står han fritt til å velge hvordan arven etter seg skal fordeles. Testamentet kan ikke inneholde punkter som fratar livsarvingene deres pliktdelsarv. Pliktdelsarven er på 2/3 av arvens totalverdi, men kan reduseres til 15G per livsarving hvis formuen er stor nok til det.
«G» er en forkortelse for folketrygdens grunnbeløp, og er en standard som brukes i arveloven sånn at loven samsvarer med økonomien ellers i samfunnet. Per 1. mai 2021 er 1G 106 399 kroner, og summen endres hver mai måned. Du kan holde oversikt over grunnbeløpets verdi på NAV sine nettsider. For enkelthetens skyld vil 1G være 100 000 kroner videre i artikkelen.
Mindre formuer
Eksempelvis kan vi tenke oss at din besteforelder etterlater seg en total arv på 1 500 000 kroner. Han har 2 barn, din far og din tante. Det er ingen ektefelle eller samboer med arverett, og din far etterlot seg deg og din bror da han døde. Siden din far og tante har krav på 2/3 av 1 500 000 kroner, vil de i utgangspunktet dele 1 million kroner likt mellom seg. I likhet med det tidligere eksempelet, vil du og din bror fordele din fars andel likt mellom dere, slik at dere begge får 250 000 kroner hver. Det er den resterende 1/3 som din besteforelder kan disponere fritt i testamentet, og 500 000 kroner kan gis til dem han måtte ønske.
Større formuer
Dersom formuen er større, kan din besteforelder som nevnt begrense arven til sine livsarvinger ned til 15G. I dette eksempelet vil 15G være 1 500 000 kroner. I praksis vil din far og tante ha krav på 1 500 000 kroner hver, mens resten kan testamenteres fritt. La oss se på et eksempel:
Din besteforelder etterlater seg en arv på 25 millioner kroner, og det er din far og tante som er hans barn. Det er ingen ektefelle eller samboer som har arverett, og din far etterlot seg deg og din bror da han døde. I dette eksempelet vil din far og tantes krav på arv kunne begrenses til 1 500 000 kroner hver, siden formuen er så stor. Din far vil få 1 500 000 kroner, og din tante vil få 1 500 000 kroner. Du og din bror vil dermed få 750 000 kroner hver når deres fars andel av arven deles likt mellom dere.
Den resterende arven på 22 millioner kroner, kan din besteforelder disponere fritt, og testamentere til hvem han vil. Her er det ingen krav til hvordan pengene fordeles, og dersom din besteforelder ønsker det, kan han testamentere resten av arven til din tante. Han står også fritt til å testamentere resten av arven til en kirke, eller annen organisasjon han er medlem av.
Om det ikke hadde vært noe testament som begrenset din far og tante, ville hele arven på 25 millioner bli fordelt likt mellom dem. Du og din bror ville i så fall arve 6 250 000 kroner hver.
Hvis din far er enebarn
I noen tilfeller er din avdøde far den eneste arvingen etter besteforelderen som går bort. I så fall vil hele arven fordeles likt mellom deg og dine søsken, med mindre noe annet er bestemt i et testament.
Hva skjer om din besteforelder har en ektefelle, eller samboer med arverett?
Tidligere i artikkelen har vi presentert hvilke regler arveloven har dersom det ikke er noen ektefelle eller samboer som har arverett. Videre vil du kunne lese om hvordan arven fordeles dersom en av disse er til stede.
Gjenlevende ektefelle
En gjenlevende ektefelle har for det første krav på å sitte i uskiftet bo med felles livsarvinger. I praksis betyr dette at din bestemor kan beholde hele formuen til din bestefar dersom din far og tante er deres felles barn.
Bestemoren din kan når som helst gjennomføre en fordeling av arven, og har da krav på sin andel av den (så lenge formuen fordeles før hun selv dør).
Ektefellearven varierer, men dersom det er livsarvinger (altså din far og tante) vil bestemoren din ha krav på ¼ av arven. Hun har også et minstekrav på 4G (altså 400 000 kroner), så en formue på under 400 000 kroner vil gjøre at hun arver alt. I så fall vil ikke du og dine søsken arve noe som helst.
Din avdøde bestefar kan redusere din bestemors arv ned til 4G i et testament, så lenge hun får kunnskap om dette før dødsfallet. Om det ikke er mulig å gi henne varsel, vil det ikke være krav om at hun vet om det på forhånd.
Gjenlevende samboer
En gjenlevende samboer har også rett til å beholde deler av arven uskiftet så lenge hun har, har hatt, eller venter barn med din bestefar. Samboerens rett til uskifte gjelder bare for felles bolig og innbo, og felles bil og fritidsbolig med innbo. Andre eiendeler kan bare overtas uskiftet hvis dette er nevnt i et testament, eller om arvingene samtykker.
I likhet med gjenlevende ektefelle, vil kravet på 4 G gå foran din far og tantes krav på arv. Her vil den gjenlevende samboeren arve alt hvis formuen er på mindre enn 400 000 kroner.
Dersom din bestefar har vært samboer i minst fem år, kan han skrive i testamentet at samboeren har rett til arv opp til 4G. På samme måte som for samboere med felles barn, og for ektefeller, vil dette kravet prioriteres foran livsarvingene. Om bestefaren din har vært samboer i minst 5 år, og formuen er på under 400 000 kroner, er det mulig at du ikke mottar arv i det hele tatt.
Din bestefar kan redusere sin samboers arv gjennom et testament dersom hun får kunnskap om dette før dødsfallet. I motsetning til ektefeller, er det ingen nedre grense for hvor langt arven kan reduseres. I praksis kan samboeren sitte igjen uten arv.
Bruk av advokat i arvesaker
Ved et arveoppgjør er det mange følelser involvert. En persons bortgang er et sårt tema, og en rekke familier opplever at arv fører til konflikter som det ikke var grunnlag for tidligere. Hvordan penger skal fordeles er ofte noe man ikke ønsker å tenke på i tiden etter et dødsfall. Ved å ta kontakt med en advokat, kan han sørge for at arven fordeles slik den skal etter loven og testamentet. Når du overlater arvefordelingen til en advokat vil du også gi deg selv tid til å sørge, uten bekymringer for konfliktene arvefordelingen ofte medfører.
Det er ingen arveoppgjør som er like, og denne artikkelen gir kun et innblikk i utgangspunktet for arvelovens regler. Som alltid vil det være unntak, nyanser og tilleggsvilkår som vi ikke kan presentere i en så generell fremstilling. Som du sikker har skjønt, vil fordelingen av arven variere ut fra hvilke familieforhold som er tilstede. En gjenlevende ektefelle eller samboer vil åpne for uskiftet bo, og særkullsbarn kan gjøre det vanskeligere å forstå hvilke regler som gjelder. Dersom du opplever konflikt i et arveoppgjør, anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat som kan vurdere din sak konkret.
