arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven 

Det er mange som har hørt om arbeidsmiljøloven, men som ikke helt vet hva den inneholder. Som du sikkert vet, er arbeidsmiljøloven den loven som regulerer forholdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere i Norge. Her står blant annet hvilke rettigheter og plikter man har i arbeidslivet, og hvilke krav som stilles til de ulike delene av arbeidsforholdet. 

I loven kan du blant annet finne regler om arbeidstid, permisjon, inngåelse og avslutning av arbeidsforhold, og hvilke krav som stilles til arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. Loven gjelder i alle arbeidsforhold, men noen yrker har egne tilleggsregler. 

I denne artikkelen kan du lese mer om arbeidsmiljøloven, og få et innblikk i hvilke regler den inneholder. Loven er veldig omfattende, og det er selvsagt mange regler og nyanser som vi ikke kan presentere i en så generell oversikt. 

Lovens virkeområde

Arbeidsmiljøloven regulerer arbeidslivet i Norge, og gjelder i alle arbeidsforhold. For noen yrkesgrupper er det egne regler som supplerer arbeidsmiljøloven, og dette gjelder eksempelvis for de som er ansatte i staten. Om du jobber innen sjøfart er det en egen lov, og det er også egne regler for militær luftfart setter luftfartsloven.  

Det er viktig å være klar over at man ikke kan avtale noe som er dårligere for arbeidstakeren enn det som står i loven, med mindre man har holdepunkter for dette. 

Formålet med loven

Som ellers i jussen er det et formål bak lovene som blir utarbeidet. 

Det er flere ulike formål som arbeidsmiljøloven søker å ivareta. Blant annet står det i § 1-1 at et sentralt formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en «helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon», der man er sikret trygghet mot «fysiske og psykiske skadevirkninger». I dette ligger det at man skal ha en velferdsmessig standard som er i tråd med samfunnsutviklingen. 

Videre i bestemmelsen står det at man også ønsker å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandlingen i arbeidslivet, vil legge til rette for at man har et godt ytringsklima på arbeidsplassen, og at arbeidsforholdet blir tilpasset etter arbeidstakernes egne forutsetninger og livssituasjon. 

Loven skal også fungere som et grunnlag for at både arbeidsgiver og arbeidstaker kan ivareta og utvikle arbeidsmiljøet på sine arbeidsplasser sammen med andre parter i arbeidslivet, og med veiledning og kontroll fra de offentlige myndighetene. 

Sist skal loven bidra til å fremme et inkluderende arbeidsliv. 

Når man leser bestemmelsene i loven, kan det være hensiktsmessig å ha formålet i bakhodet. På denne måten kan det være enklere å forstå hva lovgiver har ønsket når de ulike paragrafene ble skrevet. 

Arbeidsmiljø

En av de viktigste faktorene for å opprettholde formålet med arbeidsmiljøloven, er å sikre et godt arbeidsmiljø. 

I arbeidsmiljøloven har kapittel 2 til kapittel 9 egne regler for arbeidsmiljøet, og hva som kreves av dette. Her kan man blant annet finne regler om hvilke plikter arbeidsgiver og arbeidstaker har til å sørge for et godt arbeidsmiljø. Arbeidsgiver har for eksempel ansvar for at loven overholdes, og arbeidstaker har plikt til å medvirke til virksomhetens HMS-arbeid. Arbeidstakere skal også medvirke til tiltakene som igangsettes av arbeidsgiveren, blant annet ved å bruke det påbudte utstyret og å sørge for at arbeidsgiver får beskjed dersom ting ikke er som de skal. 

For å sikre et godt arbeidsmiljø, er det viktig at de ansatte kan gi beskjed dersom forhold ikke er som de skal. Man har derfor en rett til å varsle om kritikkverdige forhold. Videre er det krav til at man har et systematisk helse- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheten, og at arbeidsmiljøet skal være forsvarlig. For å fremme arbeidstakernes sak overfor virksomheten, har man egne regler for valg av verneombud og deres oppgaver. 

Arbeidstid

For at man skal ha en forsvarlig arbeidsplass, er det viktig å ha egne regler om arbeidstid. 

Arbeidstid er i loven definert som «den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver». 

I arbeidsmiljøloven kapittel 10 finner du reglene for arbeidstid, og for hva som gjelder for overtid, pauser og arbeid på natten. 

Hovedregelen for arbeidstid er at den vanlige arbeidstiden ikke overstiger ni timer i løpet av 24 timer, og 40 timer i løpet av syv dager. Det er egne regler for arbeid som er passivt (for eksempel hvilende vakt), eller beredskapsvakt som ikke er på arbeidsstedet. Turnusarbeid, nattarbeid, og lignende har også egne regler. 

Det finnes unntak til reglene om arbeidstid. 

Overtid

Overtid er alt arbeidet som går utover lovens grenser for den alminnelige arbeidstiden.  Man skal ikke ha mer enn ti timer med overtid i løpet av syv dager, og 25 timer i fire sammenhengende uker. På ett år skal man ikke ha mer enn 200 timer med overtid. Det er egne regler for overtid for de som er omfattet av tariffavtaler. 

Pauser

I løpet av arbeidstiden har man som regel krav på pauser. Hvis man jobber mer enn 5,5 time har man krav på minst en pause, og om man jobber minst åtte timer skal man ha pause på til sammen minst 30 minutter. 

Permisjon

Arbeidsmiljøloven gir deg krav på flere ulike former for permisjon. 

Her er det blant annet rett til svangerskapspermisjon, omsorgspermisjon, fødselspermisjon, foreldrepermisjon, og egne regler for rett til permisjon dersom barn, eller barnepasser er syk. Om du er i en situasjon der du pleier en nærstående som er i sluttfasen av livet, kan du også få permisjon for denne tiden. 

I tillegg til permisjon for de ovennevnte tilfellene, er det også mulig å få permisjon ved utdanning, og ved militærtjeneste.

I arbeidsmiljøloven reguleres ikke permisjon ved ønske om fri ved religiøse høytider som ikke er tilhørende Den norske kirken. Permisjonsmulighetene i disse situasjonene reguleres av trossamfunnsloven, og vi går ikke nærmere inn på denne. 

Inngåelse av arbeidsforhold – Ansettelse

Arbeidsmiljøloven har egne regler i kapittel 14 om inngåelse av arbeidsforhold. Her finner vi også regler om fortrinnsrett ved ansettelse, og midlertidige ansettelser. 

Fortrinnsrett ved nyansettelse

Hvis man har blitt sagt opp på grunn av forhold ved virksomheten, har den ansatte fortrinnsrett med mindre det er snakk om en stilling som den aktuelle arbeidstakeren ikke er kvalifisert for. 

En slik fortrinnsrett har man også i mange tilfeller hvis man er midlertidig ansatt, eller om man har vært ansatt i virksomheten over lengre tid. 

Det er ikke uvanlig at man arbeider som deltid hos en virksomhet før man får en større stilling etter hvert. Som deltidsansatt vil det være en fortrinnsrett for en større stillingsprosent, fremfor at det blir ansatt en ny person i virksomheten. Dette krever at den ansatte er kvalifisert for jobben som søkes, og at bruken av fortrinnsrett ikke utgjør skaper store problemer for virksomheten. 

Hvis arbeidsgiveren bryter reglene om fortrinnsrett, kan man i mange tilfeller kreve erstatning. I tillegg kan domstolene bestemme at du blir ansatt i stillingen. 

Krav til arbeidsavtalen

Når man har fått en jobb, er det et krav i loven at man får en skriftlig arbeidsavtale. Det er arbeidsgiveren som skal utarbeide denne, og arbeidstaker kan se gjennom- og eventuelt komme med forslag til endringer. 

Det er også en rekke krav til innholdet i avtalen. I kontrakten skal det blant annet stå hvem avtalen gjelder, hvilken arbeidsplass det er snakk om, og hva slags jobb man har blitt ansatt til å gjøre. Videre skal tidspunktet for oppstarten i jobben, eventuell prøvetid, rett til ferie og feriepenger, oppsigelsestid, lønn og lønnstillegg, tidspunktet for lønnsutbetalingen, arbeidstiden, pauser, og eventuelle tariffavtaler også stå i kontrakten.

Avslutning av arbeidsforholdet – oppsigelse og avskjed

I tillegg til å regulere inngåelsen av et arbeidsforhold, har arbeidsmiljøloven egne regler om avslutningen av arbeidsforholdet. 

Det er arbeidsmiljøloven kapittel 15 som sier hva som gjelder, og her kreves det blant annet at arbeidsgiver gjennomfører et drøftelsesmøte, så langt det er praktisk mulig, før en avgjørelse om oppsigelse blir tatt. 

Blant de viktigste reglene er arbeidsgivers og arbeidstakers gjensidige oppsigelsestid når ansettelsesforholdet tar slutt. Hvis man ikke har blitt enige om noe annet, har man en gjensidig frist på 1 måned. Dette betyr at arbeidstaker må jobbe ut oppsigelsestiden, og arbeidsgiver må la arbeidstakeren jobbe ut oppsigelsestiden. 

Oppsigelsestiden begynner å løpe fra den 1. i måneden etter at oppsigelse har blitt gitt. Det gjelder egne regler for oppsigelse i prøvetid, og oppsigelse av arbeidstakere som har jobbet i over 10 år i virksomheten. Det er også egne regler for ansatte over 50 år. 

Loven har også krav til hvordan en oppsigelse skal gis

For det første skal oppsigelsen være skriftlig, og den skal blant annet ha informasjon om både retten til forhandlinger, og retten til å reise søksmål. Muligheten til å bli værende i stillingen mens forhandlinger eller søksmål gjennomføres skal også være opplyst om. Om arbeidsgiveren ikke oppfyller kravene til oppsigelsen vil oppsigelsen være ugyldig ved søksmål. 

Det er egne regler som gjelder i situasjoner der arbeidsgiveren avslutter ansettelsesforholdet uten at oppsigelsestid blir gitt. Dette kalles avskjed. 

Ofte stilte spørsmål om arbeidsmiljøloven: 

Hva står det i arbeidsmiljøloven? 

I arbeidsmiljøloven står reglene som gjelder mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Loven har flere formål, blant annet å sikre trygge arbeidsforhold, likebehandling i arbeidslivet, sikre et helsefremmende arbeidsmiljø og meningsfulle arbeidssituasjoner. 

Hvilke krav stilles det i arbeidsmiljøloven? 

Arbeidsmiljøloven regulerer forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og stiller derfor ulike krav til begge parter. Det står blant annet om krav til det fysiske arbeidsmiljøet på jobben, hva som skal til for å si opp en ansatt, rettigheter og plikter for arbeidstaker, og oppsigelsestid. Dette er ikke en uttømmende liste. 

Hva sier arbeidsmiljøloven om arbeidstid? 

Arbeidsmiljøloven har egne regler om den vanlige arbeidstiden. Denne er på 9 timer i løpet av 24 timer for en normalarbeidsdag, og en normal arbeidsuke på 40 timer i løpet av en periode på 7 dager. 

Arbeidstakere som jobber under belastende forhold, for eksempel natt eller turnus, er det egne regler om at arbeidstiden per uke skal være kortere. 

Man kan avtale kortere arbeidstid, og flere har gjort dette gjennom tariffavtaler. Her er det mange som har en normal arbeidsuke på 37,5 timer. 

Arbeidstid som går ut over arbeidsmiljølovens grenser for vanlig arbeidstid vil anses som overtid. 

I noen yrker kan det man utvide den vanlige arbeidstiden, for eksempel ved hjemmevakt eller hvilende vakt. Det samme gjelder dersom man er i en lederstilling, eller i en særlig uavhengig stilling. 

Det gjelder egne regler for ungdom under 18 år, noen typer yrkesgrupper, sjåfører/vegtransport, og lignende. 

Hvem kontrollerer arbeidsmiljøloven? 

Arbeidstilsynet har ansvaret for å forvalte arbeidsmiljøloven og de tilhørende forskriftene. 

Blir kurs regnet som arbeidstid? 

Arbeidstiden er den tiden som du står til disposisjon for arbeidsgiveren din. Om arbeidsgiveren din sender deg på kurs, vil dette være arbeidstid. Det vil ikke være arbeidstid hvis du frivillig deltar på kurs.

Farhad Khan

Daglig leder, Synega Advokat

"(Påkrevd)" indicates required fields

Navn(Påkrevd)
(Påkrevd)